Helleristningsfelt.
1992: Ristning av et markert skip med 6 mannskapstreker på en vertikal, Ø-vendt bergflate avgrenset av vertikale sprekksoner mot N og S. Skipet er hugget med brede, men svært grunne furer. Skipets lengde er 65 cm, høyde 20 cm. Furenes bredde inntil 3 cm, dybde 0,1 cm. Fjellet er avskallet ved søndre stevn.
E. Johansen påviste en mannsfigur på flata i 1990, men denne har ikke blitt gjenfunnet, trolig på grunn av dårlige lysforhold. Figuren kan imidlertid være del av et antall innhugne strukturer 2,5 m S for skipet.
2015: En skipsfigur hugget på en loddrett, ØSØ-vendt bergvegg på SØ-del av den store åkerholmen Galgeberget. Bergveggen var helt overgrodd med mose, men ristningen kom tydelig fram når mosen ble fjernet. Berget har en kraftig forvitret overflate, og det kunne ikke observeres andre spor etter ristninger på flata.
Skipet består av en enkel kjøllinje med seks mannskapsstreker. Skipet er hugget 90 cm over bakkenivå. Største lengde er 56 cm.
2022: På øvre del av høydedraget, 20 meter VNV for feltet, er det en mulig skålgrop på en N-S orientert bergrygg. Bergflata er kraftig forvitret. Også gropa er sterkt preget av forvitring, og fremstår som grunn, ujevn og diffust avgrenset. Diameter 4,5 cm.
Helleristningsfelt.
1992: Skålgrop, godt markert og lett synlig på lavdekket blokk som er kuttet løs fra en smal, skarp bergrygg. Skålgropens diameter 5 cm, dybde 0,5 cm. Det ble observert en skipsfigur N for skålgropen i 1990, men den ble ikke gjenfunnet.
2019: Ristningene ble ikke gjenfunnet. Det er fylt på en del masser Ø for et større knausparti ut mot den lille veien her, kanskje ristningsberget kan ligge skjult under jord og torv i dette området. Kartfestingen er gjort ut fra eldre beskrivelser og er derfor omtrentlig.
Helleristningsfelt.
1990: Felt bestående av to runde ristninger, seks skip, mere eller mindre bortslitt og syv skålgroper. Ristningene ligger S-vendt på spissen (enden ?) av berget. Skålgropene er mellom 6-4 cm i diameter, 1 cm dype. De øvrige ristningene er noe utydelige.
1992: Ristningene er tildels godt markerte og lett synlige. Bergflaten er svakt NNV-hellende. Ristningene ligger langs kanten og ut mot steinbruddet. Ristningene er hugget med en jevn huggefure som er noe smalere enn 2 cm og mindre enn 0,2 cm dype.
Ristningene består av: 4 båter med mannskapstreker, lengde 30-71 cm. 5 båtkjøler, lengde 14-33 cm. 1 sirkelfigur med skålgrop, diameter 9 cm, dybde 3 cm. 9 skålgroper, diameter 3-5 cm.
2000: Feltet består av 9 skipsfigurer, 2 sirkelfigurer, 8 skålgroper, samt noen korte linjer. Ristningene er hugget på et lite fjellplatå som heller svakt innover, og er orientert mot SV. På den måten er feltet orientert i motsatt retning i forhold til landskapsrommet, slik at man kan stå på oversiden av feltet og se både ristningsmotivene og utsikten samtidig. Ristningene ligger på kanten av en bratt skrent som heller 7-8 meter ned til den dyrka marka, her er det tatt ut stein i terrasser ned mot jordet på nedsiden. Ristningsflata er forholdsvis lys, rødlig og jevn, og ligger ca. 35 m.o.h. Figurene er svært grunne og enkle i framstillingsmåten.
Kun 4 av skipene er fullstendige og har mannskapsstreker, for- og akterstavn. De øvrige er bare enkle skipslinjer eller uferdige figurer.
Sirkelfigurene er begge forholdsvis små, med diameter 5 og 8 cm. Den største av dem har en skålgrop i sentrum.
De øvrige 8 skålgropene ligger tilfeldig spredt mellom de andre figurene i feltets venstre del.
2016: 5-7 skipsfigurer, 3 sirkelfigurer, 9 skålgroper og flere utydelige linjer og korte furer på en avsats i berget øverst i en bratt fjellvegg som faller ned mot dyrket mark i V. Ristningsflata heller slakt innover, mot ØNØ. Ristningsfurene er generelt grunne.
Skipsfigurene er orientert omtrent SØ-NV og mange av figurene er fragmenterte og utydelige. 2 av skipene har trolig hatt kjøl- og relingslinje, de øvrige har enkel kjøllinje, alle med spor av mannskapsstreker. De usikre skipsfigurene består kun av en enkel, buet linje. Skipene med fullstendig lengde bevart har største lengde 31-75 cm.
De 3 sirkelfigurene er små med diameter 5-9 cm. Den største har en skålgrop sentralt i figuren.
Skålgropene er generelt spredt hugget og har diameter 3-5 cm.
Haug, avflatet, godt markert og lett synlig og med fotgrøft. Markering og fotgrøft mangler mot SV. Stein i haugens topp (Tvm 0,5m). Haugens d 11m, h 0,5m. N for haugen er det en flate der det er en del stein, både synlig og i torva. Flatmarksgraver? Ved befaringen 1992 var det tett undervegetasjon som vanskeliggjorde å avgjøre dette.
I: I hellingen, mot bergpartiet som avskjærmer dalen mot Ø, hadde Henrik Heyer funnet flint. Under befaringen ble det funnet et par flintbiter litt høyere opp i åkeren. Terrenget har imidlertid så sterk helling at det ikke er rimelig å tro at boplassen har ligget der. Det ble derfor lett i åkeren, jordbær- og potetåkeren, oppe på flaten og fant et par stykker flint og bergkrystall der. Derfra kan flinten være spredt utover ved pløying. Hoh 70m. Prøvestikk i åkeren viste kulturjord ned til ca 35cm, derunder lå et mørkt sandlag som var nokså løst i konsistensen. Skillet mellom lagene var lite tydelig. Se også lokalitet II, III og IV på samme gnr, bnr.
Rester av gravrøys bygget av mellomstore stein, det er nesten bare en ring igjen i Ø-del. Flyter ut i kantene. D ca 7m, h 50cm. Det er den N-ligste av røysene, ligger ut mot skråningen mot øyas Ø-side.
Basisregistrering 11.07.1979, Per Haavaldsen, KHM:
På begge sider av drifts- og hytteveien. Gravfelt som består av: 5 rundhauger, samtlige er uklart markert, bygget av jord og stein og bevokst med løv og bartrær, busker og gress. Alle unntatt en, er omrotet i midtpartiet. D 8 - 15 m, h 0,5 - 0,75 m.
Kontrollregistrering 03.07.2012, Julie Askjem, VFK:
Feltet er omtrent som beskrevet av Haavaldsen, men alle 5 haugene er omrotet i midten.
Enkeltminnebeskrivelser ligger under hvert enkeltminne.
Rund haug. D N-S ca 6m, h ca 0,5m. Haugen er tydelig i terrenget, men dårlig markert. Det vokser noe småfuru - gran og bjørk på haugen. Det er søkk i toppen av haugen. D ca 2m, dybde ca 30cm.
I høydedragets N-helling, 3 gravrøyser. Lengst i S, 1. Rundrøys bygd av morenestein, klart markert. Bevokst med gress og nåletrær. Omrotet i midtpartiet. D 10m, h 1m.
2m NØ for 1. 2. Rundrøys, bygningsmateriale, markering, vegetasjon og bevaringstilstand som 1. D 8m, h 0,75.
4m NV for 2, 3. Rundrøys, bygningsmatriale, vegetasjon og bevaringstilstand som 1.
10m N for 3, 4. Utkastet gravrøys, bygd av morenestein. Klart markert. I røysas ytterkant vokser enkelte mindre busker. L 16m, br 10m.