Haug 1. Lengst i N, en rund haug, tydelig i terrenget, men uklart merkert, særlig i N. Den ligger nederst på moreneryggen. D ca 7m, h ca 1m. Det vokser furu på haugen. Haug 2. Ligger kant i kant med haug 1, uklart markert,særlig i S. Utflatet på toppen. D ca 7m, h ca 0,5m. Haugen er usikker. Ingen markeringer på oversiden (S-siden). Haug 3. Ca 11m S for haug 2 ligger en rund haug tydelig i terrenget, men uklart markert. D 8m, h ca 1m. Det vokser furukratt på haugen. Haug 4. Kant i kant, en rund haug , ca 9m i d, h ca 1m. Lite søkk i toppen. Haugene ligger på en rygg med bratt fall mot Ø, slakere fall mot V, og fall i lengderetning mot N, slik at de er tydelige fra N og lite markert i S.
Haug 1. Lengst i N, en rund haug, tydelig i terrenget, men uklart merkert, særlig i N. Den ligger nederst på moreneryggen. D ca 7m, h ca 1m. Det vokser furu på haugen. Haug 2. Ligger kant i kant med haug 1, uklart markert,særlig i S. Utflatet på toppen. D ca 7m, h ca 0,5m. Haugen er usikker. Ingen markeringer på oversiden (S-siden). Haug 3. Ca 11m S for haug 2 ligger en rund haug tydelig i terrenget, men uklart markert. D 8m, h ca 1m. Det vokser furukratt på haugen. Haug 4. Kant i kant, en rund haug , ca 9m i d, h ca 1m. Lite søkk i toppen. Haugene ligger på en rygg med bratt fall mot Ø, slakere fall mot V, og fall i lengderetning mot N, slik at de er tydelige fra N og lite markert i S.
Haug 1: Lengst i NØ og lengst oppå feltet og innpå eiendommen til Solverud. En rund haug, tydelig i terrenget, men uklart markert. D 12m, h ca 0,75m. Det går en sjakt gjennom haugen i retning SSØ-NNV. Sjakten er fylt igjen med hogstavfall. Det vokser noen småfuruer på haugen. I Ø-del står det en strømstolpe. Haug 2: Ca 14m SV for haug 1, en rund haugrest, tydelig i terrenget. D ca 7m, h ca 0,50m. Krater i midten. D ca 3m, Dybde ca 1m. Haug 3: Ca 4m SV for haug 2, en rund haug, noe mindre ødelagt enn den forrige. D ca 10m, h ca 1m. Det er gravd ennu en sjakt fra SV mot midten av haugen.
Fornminne: Gravrøys, rund, tydelig i terrenget og klart markert. Bygd av mellomstore rullestein som nå er nesten overgrodd av mose og gress. Omrotet i NV-lige del og i toppen, noe som skal være gjort ei natt i begynnelsen av 30-åra. Diameter 11 m, høyde ca 2 m. Haugen kalles Basahaugen.
En rund haug, tydelig i terrenget og godt markert. D ca 25m, h ca 2,5m. Haugens overflate er noe ødelagt ved graving. Det går også en sjakt inn fra SV. Det er fjernet masser fra haugens SV-del
Skålgropfelt.
1999: 12 sikre og 2 usikre skålgroper nær en bratt kant på søndre halvdel av et lavt bergskjær. Diameter 4-9 cm, dybde 0,3 - 0,9 cm.
Registrert som 23 groper i 1979 og 25 groper i 1982, uvisst om dette har inkludert usikre groper, eller om gropene er blitt vanskeligere å få øye på.
2017: 14-25 skålgroper på en markert bergknaus i åker som utgjør hoveddelen av en liten åkerholme. Bergskjæret skrår jevnt ned mot NØ og NV, men ender i en nesten loddrett kant i ØSØ og SV og hever seg opp mot 90 cm over åkerens nivå. Det er flere små bergknauser i åkeren her, spesielt V for ristningsberget. Berget har en forvitret overflate med en del avskallinger og mye mose og lav, og det kan skjule seg flere ristninger her.
Skålgropene er spredt hugget på den øvre, flatere delen av berget med en slak helling mot N og NV. Utstrekning 2,4 meter N-S og 1,5 meter Ø-V. De sikre skålgropene har diameter 4-8 cm og dybde 0,5-1,5 cm.
Lokalitet bestående av både gravrøyser, rydningsrøyser og steinstrenger. Ligger på en morenerygg, så terrenget er generelt svært steinrikt. Ved førstegangs-registreringen 17.09.1985 ble lokaliteten ansett å være en rydningsrøyslokalitet, men ved kontrollregistreringen i 2012 ble en del av røysene omdefinert til gravrøyser. Det ble også funnet langt flere enkeltminner under kontrollregistreringen enn de 6 som var nevnt i den opprinnelige registreringen. 3 av gravrøysene er langhauger, og 3 er rundrøyser. Se på hvert enkeltminne for ytterligere beskrivelser.
Lokaliteten ligger ca 20 meter SØ for RV 302 og helt inntil sykkelveien, 50 meter Ø for NØ-enden av Gubbaveien og 200 meter SV for avkjørselen til Omlid fra riksveien. Ettersom den ligger i tett løvskog, er den tilnærmet usynlig selv fra sykkelveien som ligger kant-i-kant. Man må inn i skogen for å se røysene.
Ved kontrollregistreringen 18.06.2012 var minst 2 av de lange haugene skadet og skjemmet av kabelgraving langs sykkelveien som går langsmed skogholtet lokaliteten ligger i (og fortsetter langs RV 302). Østnordøst for lokaliteten, på samme morenerygg, er det flere røyser og steinstrenger, men det er usikkert hvor gamle de er. Det var dessverre ikke tid til å nyregistrere hele området under kontrollregistreringen.
Skålgropfelt.
1992: 1 usikker og 6 sikre skålgroper mellom stagene til høyspentmast. Diameter 4,5 - 5 cm.
2017: Stedsangivelsene tyder på at ristningsflata ligger ved strømmasta like inn fra åkerkanten helt SØ i et delvis skogkledd høydedrag, ca. 30 meter V for ID31052. Her er det ikke noe synlig berg i dagen, og ristningen ble ikke gjenfunnet.
Kartfestet ut fra opplysninger i teksten, geometri blir omtrentlig.
Ca 5m NØ for toppens høyeste punkt en rund gravrøys tildels mye omrotet med endel krater i den NØ-del. D NS ca 15m, h ca 1,5m. I N-del ser det ut som om høyden kan være opptil 2,5m. I Ø-del av røysa ligger en stor steinhelle, l ca 2m, br 0,75m, tykkelse 0,40m. Like utenfor røysa i VSV ser det ut til å være lagt opp en firkantet steinmur, sannsynligvis av nyere dato. Siden røysa har en svært ujevn overflate er det vanskelig å fastslå dens opprinnelige omfang. Røysa ligger ca 5m inn fra første avsats i S.