Kant i kant og S for innkjørselen til villaen, og i S og Ø inntil dyrket mark. Rundhaug, klart markert og gressbevokst. I S-kanten står et lauvtre. Fra N går en 2m bred innbruddsgang inn til midten av haugen. D 15m, h 1m. Antagelig identisk med VO s 614 grn 136, brn 3. De øvrige haugene, VO s 613-614, er slettet for lang tid siden.
Langs ryggen av Kjosehaugen ligger et gravfelt bestående av 6 rundhauger. Lengst V på N brinken av rabbens topplatå, 1 Rundhaug av sand og moldjord. Meget klart avgrensa med vag fotgrøft. Lett synlig. Brattsida. Flatt midtparti d 6m, men svakt N-skrånende. Ingen skader. Kan være urørt, men kan også være restaurert. Tett granskog langs sidekanten. Grasdekke. D 10m, h fra V 1m. 2m SØ for SØ-hjørnet av typografhuset: 2 Rundhaug av sand og grus. Klart markert, untatt i Ø. Tydelig. Brattsida. Avflatet midtparti. Grop i midten som strekker seg i N-lig retning hvor det ligger ei stor jordfast blokk. En del av NV-sida gravet vekk til bunns i seinere tid. Her sees haugens profil tydelig. Graskledd med ei kjempegran og ei meget stor bjørk. D 7m, h 0,6m. 20m SSØ for 1: 3 Rundhaug som 1. Klart avgrensa unntatt i Ø-SØ, hvor sidekanten går i ett med helling. Lett synlig. Brattsida. N-lige del virker påfylt med jord. Her brytes den ellers jevne formen. Flatt midtparti. I sentrum noen middelssore, bruddstein som har vært flaggstangfundament. Grasdekke, med løvtrær langs kanten. D 10m, h fra Ø 1,5m. 12m SØ for 3, lagt på S-brinken av rabben, på Krokens grunn: 4 Rundhaug som 3. Klart avgrensa i N-V-SV, går ellers i ett med helling. Tydelig i terrenget. Brattsida. Oval N-S gående grop i midten, l 2,5m, br 1m, dybde 0,6m. Noen kantete bruddstein sees gjennom torva. Ellers jevn og tett grasmatte med løvkjerr i gropa og en furu i SØ kant og gran i N. D 8m, h fra V 0,8m. På 144/4, i S-hjørnet av tomta og i SØ-skråning: 5 Rundhaug av sand og grus. Meget klart markert, lett synlig. Brattsida. Ø-V gående krater som gjennomskjærer Ø-siden. Dette er omtrent igjenfylt med kvist og rask. Grasdekke, med høye løvtrær. D 8m, h 1,2m. Denne haugen er ifølge Astrid Fagerheim utgravd av Schartum. 12m S for 5, i samme helling og på Krokens grunn: 6 Rundhaug som 5. Dyrka mark kloss inntil V-side som har ødelagt den ellers klare avgrensninga. Grop fra midten og ut gjennom N-NNV sida. Denne framtrer som en 1m br og 0,7m dyp fure. Tett overvokst av løvkjerr. Grassdekke. D 9m, h fra V 1,2m. Haug 5 ligger på 4144/4, haug 1-3 på 4144/24, haug 5,6 på 4144/41.
På bergkollens høyeste del avskåret av en sti i S-kant og med et gjerde over midtpartiet, Steinlegning, noe uregelmessig, men tilnærmet oval, klart markert. Bygget av ett lag med stein. Bevokst med gras. N-S 7m, Ø-V 2,5m, h 0,2m.
Lengst i N: 1. Rundrøys. Klart markert, bygget av rundkamp. I toppen krater, Ø-V ca 3m, N-S 1,5m. I S-kant av dette, helle, 0,7x1m. Røysa er bevokst med rognetrær og lyng. D ca 12m, h ca 1,5m. Ca 10m S for 1, og 10m V for hytte: 2. Rundrøys, klart markert. I midten kiste, l Ø-V ca 2m, N-S ca 0,7m, dybde ca 0,5m. Kisten er oppmurt av bruddstein. I den et bjerketre. Inntil kisten i V ligger en rundaktighelle, tvm ca 1m, t ca 0,2m. Likeledes inntil kistens SVhjørne 2 heller, liggende over hverandre, tvm 0,6-0,9m, t 0,2m. 1m SØ for kisten: Langaktig stein, l NØ-SV ca 1,2m, br ca 0,5m, t ca 0,2m. Røysas mål: D 6m, h 0,6m. 8m S for 2 lå i 1969: 3. Rundrøys, uklart markert. Synes urørt. Bevokst med lyng, gress og bjerk. D 5m, h 0,6m. Ved kontrollen 17.11.1984 var røysen fjernet ved hyttebygging. På en liten pynt 10m Ø for 3, lå i 1969: 4. Rundrøys, bevokst med lyng. D 7m, h 1m. Ved kontroll 17.11.1984 var det bare noen få bruddstein igjen av røysen.
Ghattas Sayej besøkte område 5. juni 2020, og kunne se at en av gravrøysene som ligger i syd mot hytten, var utenfor lokalitetensgrenser. Grensene til lokaliteten ble endret og gravrøysen ligger nå innenfor lokaliteten.
Funnsted for: Løsfunn fra steinalder, antakelig boplass. Funnet er en beinknuser innkommet i 1957. P. Simonsen 1958, s. 7, nr. 40: Rett opp fra Alfred Storjords hus, mot en fjellhammer, er ved graving funnet en symmetrisk beinknuser, sterkt oppknust på begge ender. Stedet er nord for Junkerdalselva. Innkommet til museet 1957.
På stølsvollen i NV-kanten av dyrket mark, 30,4m 056g fra fjøset på 56/1, 42,4m 144g fra hytte: Kullgrop, delvis ødelagt av dyrking i SØ-enden. Delvis gjenkastet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne. Kirkegård/ Kirkegrunn, nå borte. Etter evakueringen i 45 under veibygging ble det funnet skjelettrester. Alle restene ble samlet og ligger under en minnestein. På minnesteinen står skrevet: "Her reiste våre fedre det første Guds hus i Kåfjorden 1722. Til minne om Thomas Von Westens virksomhet, Kåfjord Menighet 1972". A. Svestads registrering 2002: Kirkegård/kirkegrunn. Ingen synlige markeringer etter graver. Her er funnet skjellettrester flere ganger, seinest for noen få år sia i forbindelse med anlegging av gang-/sykkelveg. Skjellettrestene blei lagt under ei helle på stedet. Funnet blei gjort ca 10 meter VSV for minnestøtta, ifølge Bergheim (nabo). Etnisk tilhørighet:samisk. Tradisjon: "Kåfjord finnekirkegård". Kirke reist i forbindelse med T.v. Westens misjonsreise i 1722. Skisse: se Svestads feltdagbok.