Lengst i N, 5m S for N-brinken av platået: 1. Rundhaug. Klart markert. I midten grop, d 2m, dybde 0,3-0,5m, med smal sjakt mot NNV. Antydning til fotgrøft i Ø og V. Den er bevokst med gress, lyng og lave busker og en stor furu. D 7m, h 1m. 7m S-SSØ for 1 og på platåets Ø-brink:2. Haug, nok opprinnelig rund. Noe ujevn og uklart markert. Halvkretsformet utgravning i haugens V-del. Ø- og S-del også skadet ved gravning slik at det står igjen to små og en større "haug". I sistnevnte et krater, d 2m. Bevokst med store furuer, løvkratt og gress. St utstrekning NV-SØ 20m, h 1-1,5m. Haug 2 kan muligens være to eller flere selvstendige hauger.
1964: Gravfeltet består av 4 steinblandede rundhauger samt 1 avlang haug omgitt av en mur. Rundhaugene er klart markerte, gress- og skogbevokst med fordypninger i midten og/eller i sidene. Gropenes d 1-2m, dybde 0,1-0,3m. Rundhaugenes mål: D 5-6m, h 0,5-1m. Langhaugen ligger kant i kant med gammel N-S-gående ferdselsvei. Den er klart markert, gress- og trebevokst. Største utstrekning N-S ca 11m, Ø-V ca 8m, h ca 0,8m. Toppen som er avflatet har en forsenkning, 5x4x0,5m. 2m fra kanten er langhaugen omgitt av en "ringmur". På Ø-siden finnes en åpning, br 1m, som på hver side er markert med en reist stein med jernbolt i. Det er mulig at det har stått en bygning på haugen med en port mot N. Ytre tvm ca 26m, h ca 1m.
2022: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger og 1 steinmur/steingard-gjerde. Samtlige gravminner er tydelig markerte. Samtlige ligger meget utsatt til innenfor inngjerding med kuer/hester. Det kan være flere kulturminner i område, men terrenget er forstyrret av tråkk og nyere tids aktivitet. Det største gravminnet (enkeltminne 2) er kraftig forstyrret av en konstruert steinmur som omkranser haugen. Gravfeltet ligger i åpent gresslandskap, og skråner jevnt i retning SSV.
Beskrivelse fra lokalitet:
GARVIK, gnr. 17 Garvik (Seljord sogn). Kirke nedlagt før ca. 1590. Kapellet stod på (gnr. 17) Garvik, ifølge Kraft på Store Garvik (NG 346f). ”Gaarden Garvig; hvor der sees Levning af et Capel fra de catholske Tider, hvis Nøgel man der endnu kan fremvise” (Wille 1786:24). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I N-hellingen av en liten knaus: Rektangulær tuft, orientert Ø-V, klart markert men ujevnt avgrenset av mange store rundkamp og flyttblokker som muligens kan ha hørt til en mur. Muren er sammenhengende med en ca 3m br åpning i S. NV-hjørnet synes klart markert med en tørrmurt kant i ett lag. Materialet er større rundkamp og flyttblokker med største tvm ca 1,5m, men det er også påkastet mye knyttneve- og mellomstore rydningsstein særlig i N og Ø. Murene er svært uregelmessige og når unntas NV-hjørnet, sees idag ingen tegn til klar oppmuring. I Ø-enden er det bygd opp et slags bord av en flyttblokk, større rundkamp og mindre bruddstein med en stor flathelle oppå, t ca 0,2m. Bordets l ca 1,3m, b 0,55-0,95m, h ca 0,8m. I ytterkant av muren står 3 majesteiske eiker og 2 store asker. Det indre rom og murens ytterkant er gressbevokst. Tuftens mål: L 18m, br 11m. Murens mål: Br 2-3m, h 0,4-0,8m. Det som skal ha vært kirkedøren er idag dør i stabburet på 17/2. Beskrevet av Engelstad 1930.
Bruddstein med en flat side, hvor groper er hugget inn. Gropene har d fra 3,5-5cm. Dessuten er det i flatens ene del hugget inn en oval og en korslignende figur som muligens også er skålgroper. Steinens størrelse: 80 x 60cm, t ca 0,25cm. Steinen ble funnet en gang i 30-årene i Gydasgt 1,Gimsøy, like ved klosterfossen (før den siste bydelsutvidelse, en parsell av Gimsøy, gnr 17, Solum), og ble stillet opp i Lagmannsgården.
Ulvegraven tegner seg tydelig i terrenget. Noe innrast. D ca 5m, dybde 2,5-3m. Gunnar Gunther, Tobru kunne fortelle at hans bestefar hadde fanget to ulver på et område ca 200m S for graven. Saksen som ble brukt ble fortsatt oppbevart hos Gunther i 1964.
Feltet består av minst 9 rundhauger. Alle er til dels klart markerte; ihvertfall 2 er steinblandet. De fleste har større eller mindre groper i toppen, et par synes å være urørte. Alle er mose- og/eller lyngbevokste. Haugene ligger på to terasser i samme retning som ryggen. På den nedre finnes ihvertfall 6 hauger, på den øvre minst 3. Her er haugene gruppert slik at en ligger i hver ende av terassen og med en på midten. Inntil ryggen i Ø er det gamle grusgroper. Bygdeveien som passerer N for feltet kalles for Kongevei i gamle papirer. Opplyst v/gårdbruker Gunnar Gunther, Tobru. Ab 1867 s 73 nevner også stenkretser=runde steinsetninger, men på feltet finnes ingen slike i 1964.
1964: Feltet består av minst 15 klart markerte, gress- og trebevokste hauger, hvorav 2 er langhauger, resten er rundhauger. De fleste haugene synes å være steinblandede. 13 av haugene ligger på traktorveiens V-side, to rundhauger på dens Ø-side. Langhaugene befinner seg i feltets V- og N-del. Den sistnevnte avslutter feltet i N og er noe uregelmessig markert og muligens noe tvilsom. Den siste er NNØ-SSV-orientert, urørt. L 25m, br 9m, h 1m. Den andre langhaugen, også urørt, ligger som foregående, ut mot jordet. Den er NNØ-SSV-orientert. L 13m, br 8m, h 0,75m. Rundhaugene har for den største og de størres vedkommende større og mindre groper og kratre i toppen. De minste rundhaugene er stort sett urørte. Den største rundhaugen som avslutter feltet i SSV og ligger på morenes brink er ytterst avgrenset av et "brett", br ca 4m, hvis ytterkant er markert med en tydelig grøft. "Brettet" er best bevart i Ø, S og N. Haugens Mål: D ca 12m, h 1,5m. Monumentets samlede d ca 20m. I feltets S-lige del på hugstområdet finnes en haug, hvis midte markeres med en uregelmessig firkantet rundkamp eller bruddstein, som synes å ha veltet mot NØ. Steinens mål: 0,8x0,6m. Haugens mål: D 5m, h 0,2m. 3 av de større haugene ligger på morenes krone på rekke NNØ-SSV. De største haugenes d 10-13m, h 1-1,5m. De mindre haugenes d 5-8m, h 0,2-0,5m.
2024: Gravfelt, inkluderer minst 12 gravminner. Det ble gjenfunnet tolv gravminner (enk.1-12), derav to er langhauger (enk.1-2) og resten er sirkulære. Ifølge 1964-beskrivelse skal det være ytterligere tre hauger, men disse ble ikke sikkert gjenfunnet. Der kan være en større haug, men lav, mellom enk.9 og 11. Det kan også skimtes en forhøyning S for enk.2. I dette området er det meget tett granskog. Den største og mest dominere haugen er enk.3, lokalisert i S. Gravfeltet er avgrenset av dyrket merk i V, men s det er skog i N og S, og hogstområde i Ø og NØ. Det skulle ligge to gravminner Ø for traktorvei, jf. 1964-beskrivelse, og disse ble ikke gjenfunnet.
På nesets ytterste del: Oval røys, orientert NV-SØ. Klart markert, meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av liten til middelsstor bruddstein. Tørrmur i SØ og NØ. Ingen vegetasjon. Vannet står inntil røysrota i V-N og Ø ved høy vannstand. Røysa har 2 krater, d 1,5m, dybde 1m. L 12m, br 10m, h ca 1,5m.
Midt i dyrket mark, minst 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug av grus. Klart markert og tydelig i terrenget. Brattsidet, men jevnt avrundet form. Fra midten til Ø-siden en ØV-gående, gjengrodd sjakt, l 11m, br 1-1,5m, dybde 0,5-0,7m. NØ-N-NV-side noe utpløyd, ellers fin. Bevokst med tett gras og småkratt. D 16m. Kant i kant SV for 1: 2. Rester etter rund(?)haug av grus og humus. Ingen klar markering men tydelig i terrenget. Toppet form. Sentrumspartiet flatt, Ø-side utkjørt til 18m bredt krater ellers er sidene svært ujevne. Bevokst med tett gras og kratt. Antatt d 16m, h 0,8m. På toppen tilkjørt sagflis. 3m S for 2: 3. Rundhaug av jordblandet sand. Noe uklart markert. Jevnt avrundet form. Sidene har flere mindre skader. Bevokst med tett gras. D 11m, h 1m. Over haugen ligger endel tømmer. Det kan være en VNV-ØSØ-orientert langhaug, men det er vanskelig å avgjøre. S og V for 3 ligger 2 ujevne forhøyninger som kan være gravhauger, men de har ingen jevn form og avgrensning. Ved reg 1930 ble på "Norjordet" iaktatt en trolig utjevnet haug, 150m opp og N for saga.
2021: Avgrensing utvidet mot nord og øst med utgangspunkt i eldre flyfoto med flere synlige gravmarkeringer.
2024: Avgrensning utvidet ytterligere noe på grunnlag av lidar.
Lengst i Ø før berget faller bratt av mot Ø og SØ og 20m V for N-S-gående sti: 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av liten - middels stor bruddstein. Røysa er utkastet i midten, Ø-V 2m, N-S 1m, dybde 0,2-0,5m. Enkelte større, flate heller er synlige rundtom i røysa og kan være utkastet fra midten. Røysa er noe lyngog mosegrodd med osp i ytterkantene. D 10m, h 0,5-1m. 15m V for 1 og høyere i terrenget før dette faller noe av mot VSV: 2. Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels stor bruddstein. Midtpartiet utkastet, trolig til bunns, l N-S 2,5m, br 1m, dybde 0,5-1m. Røysa er noe utrast i V. Steinene fra krateret er trolig kastet hit. Bjerketre vokser i røysa samt noe mose. Nåværende d 12m, h 0,5-2m, st h i V.