Fjellet faller bratt, tildels stupbratt av mot SØ, S, SV, V og NV. Mot N er borgområdet begrenset av en NØ-SV-gående slukt, der detligger et tjern. På NØ-siden av borgområdet er terrenget noe slakere, men også her uveisomt og bratt. Her er adkomsten til området sperret av en kraftig mur som tildels følger brinken, tildels går et stykke nede i hellingen. Muren begynner på en knaus 15m SSØ for Ø-ende av tjernet, følger brinken 25m mot SSØ, senere SØ. Muren eravbrutt av en stenfri knaus, 1,10m. Ved foten av knausen, på SØsida finnes et nesten steinfritt 3m bredt område i et terreng lett tilgjengelig fra Ø. Muren fortsetter så 13m mot S, svinger 34m motSØ, senere Ø der den avbrytes av et 37m bredt murfritt ulendt område mot ØSØ. Lavere i terrenget fortsetter så muren 32m mot ØSØ, den består her av større blokker og er tildels meget utrast. Den svinger så mot S i en lengde av 16m så mot SSØ 10m og følger så åssiden i små buktninger 93m mot S til SSØ. Den S-ligste delsperrer en kløft og ender i et bratt svaberg. Br fra 1-5m, gjennomsnitt 3m. Gjennomsnittlig h 0,5m. Murens totale l 300m. Borgområdet består hovedsaklig av bart fjell, med en del vegetasjon, hovedsaklig furutrær, finnes i skortene. Det finnes ikke vann på borgområdet, men flere forsenkninger der regnvann samler seg. Den høyeste del av borgområdet ligger mot S og SV.
Hulen er Ø-vendt. Bunnen er oppfylt med stor bruddstein, særlig nærmest åpningen. Lengst inne er det mer jord i bunnen. Hulens l (dybde) 5m i retn Ø-V, br N-S: i åpningen 2,5m, lengst inne 2m. H i åpningen 2,2m, h lengst inne 3m. Ved bygging av riksveien Skien - Ulefoss, ble det fjernet mye masse utenfor åpningen. Noe fjell ble også sprengt bort. På sletta Ø for åpningen er det i et leirras funnet mye skjell, noe som kan tyde på gammel sjøbunn. Huleåpningen ligger 5m over sletta. Påvist av Jorunn Hegna, 3726 Mælum.
1964: Holmen som danner en markert holme, faller temmelig bratt av mot alle kanter unntatt mot NØ, der skråningen er meget slak, og mot NV, mot sjøen. Her faller fjellet bratt ned mot sjøen, men høyden er ikke tilstrekkelig som naturlig befestning. På denne siden følger den NØ-SV-orienterte muren en hylle, mål: L ca 25m. I NØ enden svinger den og blir NV-SØ-orientert, slik at den går over kollens øverste rygg og ender mot holmens landside (Ø-side), l ca 15m. Murens lengste parti består av ett steinlag, er meget lavgrodd og går i ett med terrenget. Her er den trolig en del utkastet. I NØ, der muren svinger, finnes det søkk i den, som nok markerer inngangen, br 0,5-1m. Murhøyde ytterst her: Ca 0,5m, br inntil 2m.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert strategisk mellom Mellemsjøen og Kjølasjøen. Kollen er orientert SV/NØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og går slakt ned i retning NØ. Muren (enk.2) avgrenser platåets NØ-del. En annen mur (enk.3), fremstår mer som en steinstreng, og avgrenser platåets NV-del. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse. I følge grunneier har det gått historier at tidligere generasjoner har lekt seg med å dytte steiner ned i vannet. Det er likevel mulig å observere bruddstein, selvom de nå er meget overgrodd av mose. Tradisjonen nevner at det har vært en skanse på holmen, og vernestatus kan diskuteres. Høyeste punkt er 127 moh, og det laveste punkt er 120 moh. Tilsvarer en høyde på 7 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 26 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Haugen ligger i åkeren og er nå utpløyd. Den har sannsynligvis vært mindre i diameter og noe høyere. D 25m, h 1,5m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helt utpløyd Diameter: 25 Type: Rundhaug ;
Rundaktig røys. Ganske klart markert. Av rundkamp og bruddstein i ulik størrelse. N-S-gående forsenkning gjennom hele røysa, br 1,2m, dybde 0,2-0,3m. Bevokst med mose og litt løvkratt. D 7m, h 0,5-1m. Sannsynligvis rydningsrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester av rundrøys. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. Røysa er fullstendig utrotet og steinen utkastet til bunns. D 6m, h i kanten 0,2-0,4m. Røysa ligger på toppen av fjellet rett overfor Mikalshulen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kun bunnlaget ligger igjen på knausen. Består av bruddstein og rundkamp. Stein ligger spredet på et område som har en d på 6-7meter.
Lengst i NNB ut mot N-brinken av Ø-V-gående bekkedal: 1. Rundhaug, klart markert. Masse er fjernet fra haugens NØ-ligehalvdel. Bevokst med gran, bjørk og einer i NØ-kant. Bunnvegetasjon av gres, lyng og einstape. D 5m, h 0,6m. 10m SSØ for 1: 2. Langhaug med avrundede ender, orientert NNV-SSØ. Klart markert med en ca 1m br fotgrøft. Overflaten noe ujevn, men nok urørt. haugen er bevkst med tett kratt av løv- og bartrær. BUnnvegetasjon av gress og einstape. L 8m, br i SSØ 4m, br i NNV 2m, h 0,5m.
Inne på terrassen: Runhaug av humus og grus. Klart markert og tydelig i terrenget. Avrundet form. I midten mindre grop, d 1m, dybde 0,2m. Haugen er mosegrodd med enkelte høystammede furu- og grantrær. D 5m, h 0,5m. Inntil haugens NØ-side tilkjørt litt åkerstein i senere tid. Kan være tvilsom som fornminne. Kan være kullmile.
Ryggen faller bratt av mot Ø-SØ-S-SV, slakt mot V-NV, mot N-NØ er hellingen ubetydelig. Ryggen er befestet med sammenhengende mur langs hele kanten av toppartiet. Denne består av større og mindre bruddstein samt blokker, er utrast og mosegrodd, delvis bevokst med bartrær, men likevel tydelig og lett å følge. Den del av muren som sperrer mot N-NØ har hvelvet profil. Ytre h 1m, indre h 0,5m. Ellers flukter murverket med terrenget i det indre borgområdet. Inngangen har vært mot N, mot murens NV-hjørne. Selve inngangspartiet er gjenrast, men muren er her særlig kraftig, br inntil 6,8m. Murverkets indre mål: I N-NØ: l 33,5m. I NV-V-VSV: l 50m, br 7,5m, ytre h 1,7m. I SV: l 30m, br 3,5m, går i ett med terrenget. I Ø-SØ-S: l 50m, br 7,6m, ytre h 1,7m. I en ubetydelig senkning i en knaus med flat topp, som grenser til N-kanten av muren i SV, steinansamling. Urørt. Større furu midt i. Tvm 4m. Går i ett med knausen. Det indre borgområdet er tørrlendt, med små muligheter forå samle vann. Imidlertid finnes i SØ-delen en mindre senkning med frodigere vegetasjon enn ellers. Denne kan tenkes å ha vært egnet til å samle vann i. Imidlertid er lendet i dalen langs ryggen Ø-SØ-fot fuktig, slik at vann måttet hentes her. Det indre borgområdets mål: NØ-SV 50m, NV-SØ 30m. Gjennom dalen nevnt foran, gikk den gamle skoleveien fra de S-forliggende gårdene til Såstad gamle skole. Opplyst v Signe Pedersen, eieren av 123/3, som også ga opplysning om navnet på ryggen. Bygdeborgen ble i juni 1983 oppdaget av Gisle Haaland, Lars Hollosgt 33, 2300 Hamar. Han meddelte oppdagelsen til Knut Vold, 2310 Stange. Denne melte så fra til NRK Hamar.