På en smal N-vendt tange som stikker ut i det smaleste partiet av vannet: Steinalderlokalitet der det ved prøvestikk er funnet en slipt bergartsøks og et brent flintavslag. C36285.
Lengst i NNØ, og i lavere terreng enn de andre dyregravene, og nær N-brinken mot Bjoneelva: 1. NØ-SV-gående forsenkning i terrenget. Uklart markert i NØ og SV, klart markert ved høyereliggende terreng N-SV, og ved tydelig jordvoll i Ø-S. Det går en sti gjennom forsenkningeni lengderetningen. Denne kan ha bidratt til den uklare markeringen i NØ og SV. Forsenkningen er bevokst med lyng. Det vokser 3-4 graner i og ved dyregraven. L 4m, br 3m, dybde 0,8m. 15m SSV for 1, 5m Ø for høyeste punkt på høyderyggen: 2. Ditto forsenkning. Klart markert på alle sider, men svakesti NØ. Høyereliggende terreng i SSV-N, jordvoll NNV-S. Forsenkningen har bratte vegger i ØSØ og VNV. Den er bevokst med lyngog mose. Forøvrig står noen bartrær i Ø-NV på kanten av dyregraven. 10m SSV for 2, i flatere lende: 3. Forsenkning i terrenget. Uklart markert. Tydelig jordvoll i ØSØ. Utflytende mot flatere lende i NV-S. Delvis gjengrodd pga store furuer i SV- og S-kant. Forsenkningen er dessuten bevokst med mose og lyng, og har 10-20 bartrær på jordvollen i ØSØ. L NNØ-SSV 5m, muligens 8m, br 2m. Største dybde i ØSØ er 0,8m. Hans Sagbakken, 291/3, opplyste at dette er dyregraver, og at et dyretråkk fremdeles går over dette området.
Ytterst på kanten av elveterrassen ned mot elva: 1. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Klart markert i terrenget. Tilnærmet flat i bunnen, sidene skråner jevnt innover mot bunnen. Bevokst med dvergbjørk og einer langs kantene og lyng på innsiden, gras i bunnen. D ca 5,5x4m, dybde ca 1,5x0,5m. Ca 40m lenger oppover i lia, retning NNØ, like oppunder første platået på samme side av elva: 2. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Tydelig markert i terrenget. Tilnærmet flat i bunnen og sidene skråner jevnt innover. Noe av kanten er rast ut i N-enden. Bevokst med dvergbjørk og einer langs kantene og lyng på innsiden, gras i bunnen. D 3x2,5m, dybde ca 0,75-1,75m.
Rundhaug, klart markert i Ø, N og V, i S går den nesten i ett med terrenget. Haugen er opplagt på fjell. fra haugens NV-kant og inn mot midten spor etter graving. I midten en fordypning, d ca 2m, dybde ca 0,4m. Haugen er bevokst med gras og kratt. D ca 11m, h 0,8m. Haugen kan være noe usikker som fornminne.
I en liten vik mellom veien og vannet: Steinalderlokalitet der det i prøvestikk er funnet et avslag av flint og et av bergkrystall i et 3-5cm tykt, sort kullholdig lag under torva. I strandkanten er funnet et flintavslag med retusj og et skiferstykke med hull. C36283.
Fornminne 1-8 (?):Rundaktig gravhaug, tildels uklart markert V for sentrum av et krater med diameter 1.3 m, dybde 0.4 m. Ved dyrkningsarbeider er trær fjernet i krateret og på den nordlige delen av haugen. Trekull framkom begge steder. Haugen bygd av sand og grus. Gress- og mosebevokst. Diameter 4-5 m, høyde inntil 0.6 m. Det kan ikke utelukkes at det her dreier seg om ei utflytende gammetuft og ikke en gravhaug. I området 5-20 m SØ for gravhaugenligger 5-6 rundaktige groper diameter 0.5-1.5 m og 0.2-0.5 m dype. Prøvestikk i to av dem har gitt trekull. Den største minner om ei steinaldertuft. Men det dreier seg mest sannsynlig om kokegroper eller branngraver.
Rundhaug. Klart markert med en 1m br, 0,5m dyp grøft, avbrutt av en 3,5m br bro mot V, og en ca 4m br bro mot SØ. Midtpartiet utgravd med et 4m l, 3m br NV-SØ-gående krater, dybde 0,6m. Haugen er bevokst med større og mindre furutrær, noen grantrær, større bjørketrær, lyng og litt gress. D 7m, h 0,75-1m. Der det mindre bolighuset nå står, fantes en helt tilsvarenderundhaug, som ble slettet ved byggingen av huset. Intet ble iakttatt. Eieren, Helge Holte, har trodd at haugene var kullmiler.
Rundrøys. Jordblandet. Klart markert i SV og NØ. Små og større rundkamp og noen blokker synlig i bunnen og i N-kant. Krater i toppen med sjakt ut mot NNV-kant der det er synlig mye overgroddrundkamp i skråningen nedenfor. Røysa ser ut til å være helt utgravd. Kraterets tvm 3m, dybde 0,2-0,7m. Bevokst med mose, gras og lyng samt noen bartrær. D 5,5m, h 0,7m.
I Ø del av gårdstunet i N-kant av dyrket mark: Bautastein, av grå bergart spettet med svarte striper. Står. Det var tidligere en låve rett S for bautaen, og bautaen va da plassert helt inntil låvebrua. Dette er nå revet. I området skal ha vært kirkegård. S for bryggerhuset. 45m SV for bautastein, og kant i kant med dette ble det for "lenge siden" funnet menneskebein, hodeskalle. Alle opplysningene v/Hans C. Hveem, 2856 Bilitt. Det ble også opplyst at det skulle være funnet ting i forbindelse med graving ved bautaen. Dette må være funnene C 996-C 998, perler, nøkkel og sølvbelagt bronsespenne som er gjort i en gravhaug nær bautasteinen på Kvem i 1840. Mål h 1,35, br nede 0,75m, br oppe 0,35m. tykkelse 0,15-0,2m. På toppen av bautaen er en 0,15m høy "utvekst". Se skisse
Lengst i N: 1. Rundhaug. Toppet, klart markert med fotgrøft, br 0,75-1m, dybde 0,2m. Toppen noe ujevn. Midt i toppen grop, orientert NØ-SV, 3x2x1m. Haugen er bevokst med et furutre i NV-kanten, ellers løvkratt og gras. D 8m, h 1m. 10m SØ for 1:2. Ditto rundhaug. Toppet. Klart markert i N, V og S, mer utflytende i Ø. Urørt. Det står to telefonstolper på haugen. Haugen er bevokst med noen bjørketrær, ellers løvkratt og gras. D 15m, h 1-1,5m. Eieren forteller at det er blitt slettet en liknende haug på jordet 200m lenger N. Det foregår hyttebygging på eiendommen.