På toppen av bakkekammen: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Bygd av jordmasser. Fra NV-kant er gravd inn en sjakt mot sentrum, l 4m, br 1m, dybde 0,2m. Utgravde masser liggerute i enden på sjakta. Bevokst med snaubeitet gress, nypetornkratt i S-kant. Stor furu står ved haugfoten i V. D 7m, h 1m. 1,5m Ø for 1: 2. Rundhaug. Som 1. Ingen synlige skader, virker urørt. D 5m, h 0,5m.
TINGELSTAD ST. JOHANNES OG ST. PETER, gnr. 148 Tingelstad øvre (Tingelstad sogn). Den romanske steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med et sakristi på nordsiden. Tømmer fra takverket er datert ved dendrokronologi til 1260 (Ekroll 1997:187), men utfra kirkebygningens stiltrekk og planløsning er det tvilsomt om denne dateringen kan representere kirkens byggetidspunkt. Kirken er bygd i kalkstein og portaler og utvendige hjørner er i kvader. Skipet har rundbuede portaler mot vest og midt på langveggen mot sør, samt en portal i koret henimot vesthjørnet på korets sørvegg. Portalåpningen mellom koret og sakristiet er kløverbladformet, hvilket antyder at sakristiet er noe yngre enn resten av bygningen – eller at portalutformingen er sekundær. I korets østvegg utvendig er det en rundbuet nisje under vinduet (Bugge 1932). Sakristiet er meget smalt, og sammen med koret har disse bygningsledd en bredde som tilsvarer det et kor til vanlig har. I og med at korets nordvegg og skilleveggen mellom sakristi og kor er meget tynne, kan dette tyde på at sakristiet er opprettet ved å rive korets opprinnelige nordvegg, og deretter sette opp to nye vegger mot nord. Den spissbuede korbueåpningen antyder at den opprinnelige korbuen kan være tatt ned samtidig med byggingen av sakristiet. Korbueåpningen står dessuteni midtakse med alteret, men ikke med skipets vestportal. Det bør bemerkes at skipets bredde i vest er påtagelig mindre enn bredden i øst. Koret ligger to trinn høyere enn skipet, og korets østre del ligger tre trinn over vestre del. Siste preken i Tingelstad kirke fant sted i 1866, deretter ble det gitt løyve til 1-2 årlige prekner i sommerhalvåret. I 1743 ble det holdt messe i kirken en gang i måneden, samtidig som det opplyses at kirkegården var innhegnet av en rektangulær mur men at ingen (da) ble gravlagt der. Ny kirke i bygda ble bygget på nabogården (146) Rekken i 1866. Drøye 100 m nord, nordøst og øst for kirken ligger rester av gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Eldre beskrivelse: Tingelstad gamle kirke. Steinkirke fra 1100-tallet.
Fornminne 1: Uklart markert, gressbevokst rundhaug. Haugen er overpløyd og nokså utydelig. Kåre Volden opplyser at det før pløyningen var en tydelig fotgrøft rundt haugen og at det var en grop i midten med diameter ca. 1 m og dybde ca. 0.5 m. I S er der ennå spor av fotgrøften og man kan ane en fordypning i midten. Haugens diameter ca. 8 m, høyde inntil 0.5 m. Påvist av Kåre Volden. Magnhild Jacobsen opplyser at det tidligere lå en lignende haug 10-20 m lenger S på naboeiendommen 120/8. Hennes far fjernet den ved jordarbeid for ca. 20 år siden uten at det ble gjort funn.
Klart markert, mosedekket rund røys. NØ-siden er avflatet. Grop i midten. D 9m, h 0,75-1m. OK ved kontrollen, AFK 1996.
Kontrollregistrering 2017:
Den opprinnelige beskrivelsen stemmer med hvordan røysa fremstod ved kontrollregistreringen. Det var dog en god del vegetasjon på tidspunktet for befaringen og gravrøysa ligger i dag i et hogstfelt. Det er et mastepunkt i sikringssonen til gravrøysa. Geometrien ble justert ved kontrollregistreringen.
Lengst N, lavest på ryggen, 15m SV for fylkesveien: 1. Langrøys, orientert N-S, spissoval, brattsidet. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av stor og middelsstor rundkamp. I midten mindre søkk, dolp S for denne. Ellers noe ujevn flate etter utraste stein. Bevokst med mindre løvtrær, tett lyngdekke. L 13m, br 5m, h 0,9m. 23m SSV for 1 og på mindre svaberg: 2. Rundrøys, meget klart og jevnt markert. Toppet. Bygd av samme materiale som 1. I midtpartiet rektangelformet krater, 3 x 2,5 x 0,7m. Fra dette går en 1,5m br sjakt utover røysens N-side. Røysen er bevokst med noen furuer og mindre løvtrær, tykt lyngdekke. I kanten noen gamle stubber. D 12m, h i Ø 1,6m, i N 2,5m. Mellom røysene spor av den gamle prestevegen i retning NV-SØ.
Hulvei 1 , fører fra platå ned mot bekken som går i en slynge. Hulveien er ca 9m lang og går i retning NØ-SV. Den er ca 3m bred og 1m på det dypeste. Veien har U-form. Det er en del steiner i sti/veien.
Lengst N, kant i kant og V for liten marksti: 1. Rundhaug, ganske klar markering, ikke tydelig i terrenget.Bygd av grov grus med noe rundkamp. Avrundet profil. Midtpartiet ujevnt flatt med flere forsenkninger og forhøyninger. I Ø-siden grop, d 2m, dybde 0,4m. Gravd i nyere tid. Tydelig, men ujevn forsenkning i midten og en liten steinrøys i NV-kant. Lyng- og gressdekke og noe nedfelt ungskog. D 9m, h 1,5m. 2m SV for 1 og på V-brinken av platået: 2. Rundrøys, klar markering, lett synlig. Bygd av middels rundkamp. Brattsidet profil. I midten grop, d 2m, dybde 0,5m. Noe utoverkastet i Ø-siden. Stor blokk i NV-siden. Tilgrodd med løvtrær. Lyng og mose. D 16m, h 1,8m. 7m S for 2: 3. Rundrøys, noe uklar markering, ganske tydelig i terrenget. Bygd av middels og små rundkamp. Jordblandet. Avflatet profil. Urørt. Bevokst med lyng og buskas. D 4m, h 0,3m. 12m S for 3: 4. Rundrøys, utydelig markert pga påkastet kvist, unntatt i N hvor kanten er ganske tydelig. Ikke lett synlig. Avrundet profil. Midtpartiet virker urørt. Trolig tilkjørt åkerstein da S-lige del ligger inn for dyrket mark. Dekket av kvist, noe lyng og gress. D 6m, h 0,7m.
Midt inne på en åkerholme: Rundhaug. Ingen klar markering og ikke tydelig i terrenget. Avflatet. Haugen er påkastet store åkerstein fra Ø, trolig inn mot midten. Noe stein, deriblandt en stor blokk påkjørt fra N. Helt overvokst med løvkratt. Ingen bunnvegetasjon. Anntatt d 8-10m, h 0,3-0,4m. Haugen er registrert på bakgrunn av Herteigs rapport.
20m inne på terrassen i SV-del av det noe S-hellende gårdstunet: Rundhaug. Klart markert i Ø og i V. Svak toppet form. Steinblandet, stor rundkamp. Mye stein synlig i Ø. 3m bred låvebru bygget tvers over haugen N-S (se skisse). Gressgrodd. D 12m, h 2m.
På en åkerholme med flisberg, kant i kant og SØ for NØ-gående vei: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av små bruddstein og mellomstor rundkamp. Røysa er bevokst med bjørk i NØ-delen. Steinene er mosegrodde. D 10m, h 1,5m. Påvist av Pål Gihle.