BØ ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 55 Midbø (Bø sogn). Den romanske steinkirken, som har en byggeperiode på rundt 75 år med byggestart i andre halvdel av 1100-tallet, har rektangulært skip og et rektangulært, smalere kor med apside. Arkeologiske undersøkelser har vist spor av en eldre stolpekirke på samme sted, og at denne ble revet først da skipet ble ferdigstilt rundt midten av 1200-tallet. I 1875 ble det reist ny kirke tett ved den middelalderske, og sistnevnte ble stående som museumskirke (Nygaard 1996:9, Ekroll 1997:236). Over elva som løper mellom Prestegården og platået der kirken står ligger Prestebrua og kort opp i elva Presteevju. I sør for kirken ligger et bruk av Midbø kalt Klokkerstuen, men det er usikkert hvor langt tilbake navnet kan følges. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirketseder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kirken og kirkegården ligger på den østre del av et høydeplatå. Mot sydøst faller terrenget bratt, utenfor dagens kirkegårdsmur. Terrenget skråner fra kriken mot nord og øst, jf. høydekurve 120 m.o.h. Det er ingen helt klare indikasjoner i terrenget på den middelalderske kirkegårdens utbredelse utenom dette. Ca. 10 - 15 m syd for skipet er det 4 trær i retning SV-NØ som kan være en antydning om en tidligere grense for kirkegården mot syd. Ved utgravning i steinkirken, ble det funnet spor av en stolpekirke og graver som var eldre enn denne.
Kirken står på en odde ut i Bøfjorden kalt Kyrkjeneset. Kirkegården ble på et tidlig tidspunkt utvidet mot nord, og i 1922 ble den påfylt. Ca. 1930 hadde den jernport i øst og vest, for øvrig steinmur på tre kanter og flettverk i vest (Aaberg 1929:67).
Nåværende kirke på (gnr. 59) Vorland, en liten tømmerkirke bygd 1621 ifølge Kraft (NK 67ff) og i 1686 omtalt som ny (Hovland 1972:425 m/ref.). Tømmerkirken er gjennom årene blitt reparert, ombygd og påbygd og står i dag som Bømlo gamle kirke.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Siste gravleggelser var da fra 2008.
Rundt Bømlo gamle kirke er det fortsatt kirkegård, mens nykirken omgis av et areal uten graver (NK 67ff). Forholdet mellom Kyrkjetuftene og 1600-tallskirken på Vorland er noe uklart.
BØNSNES, gnr. 33 (=212) Bønsnes (Hole sogn).Den middelalderske steinkirken har rektangulær form uten utvendig synlig skille mellom skip og kor. Ut fra den bevarte og trolig opprinnelige vestportalen som har spissbue, bør kirken kunne antas å være reist etter ca. 1300. Kirken var i mange år sterkt forfallen, inntil den ble istandsatt i 1676. Tretårnet i vest ble tilføyd ca. 1860 samtidig med at taket ble senket. Kirkegården er uten gravlegging (NK 105ff, 119). På 1570-tallet stod kirken uten tjeneste og uten inventar, da dette var blitt overført Hamar domkirke av Mester Ture i 1572 (St. 196, *39). Heller ikke på 1590-tallet ble det holdt tjeneste i Bønsnes kirke (St. 195, JN 17, 279). Kirken står på (gnr. 212) Bønsnes. Navnet skal ifølge Rygh opprinnelig ha vært *Bænhússnes av bæn(a)hús, bønnehus (oratorium) (NG 8). På 1570-tallet lå det en skyldpart i Nørdre Suardstad til mensa ved Hole hovedkirke, ført først i fortegnelsen (St. 195), hvilket kan være en indikasjon på et tidligere prestebol til Bønsnes kirke. Dette står eventuelt ikke i motsetning til at kirken skal ha vært et bønnehus eller kapell, da den nok opprinnelig ble reist som høgendeskirke. På 1590-tallet var den ene av de to gårdene Bønesnæss krongods (JN 56). (kartreferanse: CJ 048-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av terrengnivåforskjeller og gater i gravrekkene i V og N, samt kirkegårdsmur i S og Ø.