3 gammetufter i svakt hellende sørvendt terreng like vest for kjerrevei 150-200 meter nord for Myrhaug. Várregoahtie/Larsheimen ble første gang registrert bosatt i 1801 og delt i tre etter 1908; Fjelldal, Myrhaug og Sæter. Gammetuftene skal være fra den første bosetningen tidlig på 1800-tallet. Se under enkeltminner for detaljert beskrivelse.
-Tuft 8428-2: Kvadratisk tuft 4,5m ytre mål og 2,5m x 2,5m indre mål. Høyde på veggvollene er mellom 0,3 til 0,5 meter. Vollene ligger NØ-SV/NV-SØ i skrående terreng like vest for kjerrevei 150-200 meter nord for Myrhaug.
-Tuft 8428-3: Gammetufta er posisjonert NNØ-SSV i svakt hellende terreng like vest for skogsvei fra Larsheimen og måler utvendig og innvendig henholdsvis 13m x 7m og 10m x 5m.
Tufta fremstår som to-delt, der gulvarealene både i nord og i sør er ca 5m x 5m.
Sannsynligvis har denne gammen fungert som fellesgamme fra 1801, frem til boliggamme ca.
50m. i sør, ble reist.
-Tuft 8428-4: Sør i slakt hellende sørvendt terreng ca. 50 meter SSV for fellesgammetuft 8428-3. Utsikt mot ned mot Larsheimen og Myrhaug. Utvendig og
innvendig henholdsvis 6,5m x 7,5m og 4m x 4,5m i øst-vest-orientering. En inngang i østre
kortvegg.
Det kan være flere kulturminner i området. Geometri bør vurderes endret etter ny befaring..
Middelalderkirkegård som ikke er i bruk på dagens kirkegård. Middelalderkirken sto i NV-hjørnet av nåværende kirkegård. Den sto innerst i en vik rett opp for tunet. Avgrensingen er basert på kirkegårdsmur i N, V og S. Kirkegårdssti i Ø. Ingen gravlagt etter 1945.
Nykirken i 1801 ble reist på ”et høyere platå like norvest for (den gamle) kirkegården, men i 1909 brant den ned til grunnen. ”Ifølge tradisjonen skal de eldre kirkene ha stått inne på den gamle del av nåværende kirkegård, nærmere bestemt der hvor Hans Fredrik Bratengs gravsted er” (Fygle 1980:44ff). Nåværende kirke ser ut fra situasjonen på ØK ut til å være reist noen titalls meter nordnordvest for den gamle kirkegården, i et område som tidligere ikke har vært gravplass.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravleggelser fra tiden etter 1945. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2012. Anslagsmessig avgrenset i S og V, kirkegårdsmur i N og Ø.
Avgrensning basert på rektifisert kart fra 1844. Rektifiseringen tilsier at kirkegården tidligere har hatt en noe anderledes avgrensning en nåværende kirkegård.
Ca. 1800 hadde kirkegården følgende areal: mot vest var avstanden fra kirken til gjerdet ca. 15 m, mot nord ca. 5-6 m, mens den mot sør og øst var ”som nå, den nye kirkegården østenfor kirkevangen ikke medregnet” (1944). I 1853 ble den utvidet i retning prestegården (1 4/5 mål), og steingjerdet ble flyttet etter. Samtidig ble det bygd steingard mot øst. I 1888 skjedde en utvidelse mot vest (2,4 mål), og i 1921 kom utvidelsen nedenfor kirkevangen (3 mål). Fra rundt 1915 er det anlagt ganger og plantet trær på kirkegården (Gjerdi & Hansen 1944:95ff).
Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2003. Avgrenset av kirkegårdsmur i NØ og SØ, anslagsmessig avgrensning i NV og SV.
Ved Resolution av 1864 ble det gitt løyve til å bygge nykirken på ”den sydvestlige Del af sognets Kirkegaard i forbindelse med et Stykke af Prestegaardens Grund” (Ruset & al 1969:26). Middelalderens gravplass må ha ligget nord, øst og sør for steinkirken, og den avgrenses delvis ved en kraftig steingard. Etter 1865 ble hele dette areal tatt i bruk til gravlegging, det ble fylt på masser, og kirkegården er seinere utvidet mot nord (NK III:56).
Fornminne 1: Tuft, ligger ca 12 m øst for kant av mindre grustak. Uregelmessig form, orientert ØNØ-VSV. Måler 6 x 5 m. Bakkanten er gravd litt inn i bakken og veggen er her ca 1,1 m høy. Forkanten er ikke klart markert. Vestveggen er lett nedgravd, inntil 30 cm. Østveggen forstyrret.
Fornminne 2: Grop, ligger 1,5-2 m S for den SØ-bakkant på fornminne 1. Rund grop med voll mot N (opp til 1,2 m bred) og bakkant i bakken. Diameter inklusiv voll 3 m og uten voll 1,8 m. Dybde inntil 30 cm.
Fornminne 3: Tuft, ligger 24 m Ø for fornminne 1. Orientert ØNØ-VSV. Rektangulær tuft uten tydelige voller. Markert ved lett nedgravning i bakken samt bakkant gravd inn i bakken. Bakkant lettere forstyrret. 6 x 3 m.
Fornminne 4: Tuft, ligger ca 15 m Ø for østveggen til fornminne 3. Tilnærmet rektangulær tuft, orientert ØNØ-VSV. 3,5 x 6 m. Bakkanten ca 80 cm høy. Forkanten er ikke tydelig markert. Lett nedgravd, inntil 20 cm.
Fornminne 5: Tuft, ligger ca 4 m Ø for fornminne 4. Rektangulær tuft, orientert ØV. 4 x 7 m med bakkanten gravd inn i bakken og nedgravd 20 - 40 cm. Mulig inngang i forkanten mot fjorden (i Nord). Bevoksning av birkekratt i tuften.
Fornminne 6: Tuft, ligger 5 m Ø for fornminne 5. Oval tuft orientert ØNØ-VSV. 2,5 x 4 m. På 3 sider (Ø, V og N) voller ca 80 cm brede og 10 - 20 cm høye.
Fornminne 7: Tuft, ligger ca 5 m Ø for østkanten av fornminne 6. Orientert ØNØ-VSV. 3 x 5,5 m. Nedgravd opp til 40 cm. Bakkant gravd inn i bakken. Svær steinblokk i SV-hjørne. Ingen markert voll i forkant. Ildstedssten merkes, men er ikke synlige.
Fornminne 8: Grop, ligger 6 m NNØ for kant av fornminne 7. Rund traktformet grop, 4 m i diameter med voll opp til 1,5 m bred og 0,6 m høy. Innvendig måler gropen 1,5 m i diameter og er opp til 50 cm dyp. Vollene er oppbygget av sten og torv.
2026: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra rapportkart og punktsky. Noen ekstra tufter lagt til og geometrien endret for å samsvare. Tuft 1 er tydelig en Gressbakkentuft i punktskyen.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2005. Avgrenset av terrengnivåforskjeller i N, i V kirkevei, i S kirkegårdsmur og i Ø anslag basert på opplysninger fra kirkegårdsgraver. Middelaldersk del av kirkegården er delvis i bruk, i sørøst, jf. flybilde.