Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Beskrivelse fra lokalitet:
GRIP [stavkirke], gnr. 30 Grip (Grip sogn). Kirken står på (gnr. 30) Grip, midt inne på øya i sentrum av bebyggelsen og opp fra havna. Været hadde ligget til erkebiskopen fra seinest på begynnelsen av 1300-tallet (DN IX:108), og fortsatt i 1533 ser tok erkesetet leidang og landvorde av oppsitterne (OE 41). Fiskerisesongen rundt 1800 var fra tidlig februar til ut i april. Den nåværende kirke er i utgangspunktet en stavkirke, og den ble muligens noe ombygget i 1621, samt i 1865. I 1932-35 ble den restaurert til næværende utseende. Våpenhus i skipet mot sør og sakristi på korets nordside er kommet til i andre halvdel av 1800-tallet, mens takrytteren over skipet i vest er eldre (Yderstad 1958, Olstad 1993 m/ref.). Kirken hadde ikke egen gravplass, og innbyggernes døde ble derfor gravlagt på Bremsnes kirkegård inn på fastlandet (Magerøy 1946:28f). I 1589 lå Grip som anneks under Kvernes hovedkirke med en residerende kapellan (Thr.R. 67), og i 1827 ble den overført Kristiansund prestegjeld (NG 326). De 48 skatteyterne på Grip i 1520-21 svarte svært forskjellig i skatt, men kun ved ett tilfelle ble det notert nihil habet (NRJ II:68ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grip stavkyrkje ligg i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Kyrkja er av Møre-typen, med fellestrekk til Rødven og Kværnes stavkyrkjer. Opphavlege delar i stavkyrkja er avgrensa til dei stavbygde veggane i skipet og koret, samt delar av takkonstruksjonen. Kyrkja har mellomstavar i langveggane til skipet og takbjelkar som spenner over kyrkjerommet. Takbjelkar som ikkje korresponderer med mellomstavane, er fest mellom dei doble toppsvillane i langveggane til koret og skipet. Det var omfattande arbeid på kyrkja i 1621, men det er usikkert om kyrkja vart nybygd med eldre material eller om ein eldre konstruksjon frå seinmellomalderen vart utbetra. I 1865 vart det utført store arbeid på kyrkja, og sakristi og våpenhus vart truleg bygde til under denne perioden. Kyrkja fekk lys innvendig panel, og det vart lagt kvelva bordhimling over koret og ein del av skipet samt at større vindauge vart sett inn langs begge langveggar. Eksteriør vart kvitmåla med raud takryttar. I 1930 vart omfattande arbeid gjennomført, og Grip vart i stor grad tilbakeført til den utsjånad den hadde før endringane frå 1865. Ytterveggar vart isolert og måla raude. Dei nye vindauga frå 1865 vart delvis spunsa att og nokre vart erstatta med mindre blyglas. Interiøret vart endra, ved riving av galleriet, nye benkar og korskille vart installert og dekoren på veggane vart restaurert. I 1930 vart det også støypt betongfundament under kyrkja og kyrkja gjekk gjennom ei restaurering i 1932-35. Det er ikkje busetnad heile året på Grip, men kyrkja er framleis i bruk om sommaren.
Kirkegården ligger i tunkontekst i åkerlandskap på en elveslette. Middelaldersk del av kirkegården har vært i bruk etter 1945, med mer enn 10 gravleggelser, den siste i 2011.
Fornminne: Røys, til dels godt markert (i NØ), ikke særlig tydelig i terrenget. Rundaktig med flat profil. Bygd av rundstein med noe større bruddstein innimellom. I SV-kant en meget stor bruddstein (største mål ca 1,5 m). Noe stein synes påkjørt i VSV. Røysa er sterkt utkastet i sentrum og i S, slik at den framtrer som en hestesko. Utkastingen i bredde ca 2,5 m, dybde ca 0,5 m. Røysa er dekket av gress og urter og av bjørke- og oretrær. Mål: tverrmål ca 8 m, høyde ca 0,3 m, høyde i S ca 0,5 m.
Parelius' røys nr 4, ca 2 m S for røysa ligger en steinkrets, ca 1 m i tverrmål. Bygget av stein med største mål ca 0,2 m. Ved prøvestikking viste det seg at jordsmonnet var sterkt kullholdig. Trolig ildsted. Uviss tid. Forrige eier, Ole Løseth, fortalte til Parelius i 1963 at haugen var gravet ut for å tjene til nausttuft. Det skal ha skjedd en gang i hans guttedager, og var foretatt av en husmann.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Siste gravleggelse var da fra 2000. Anslagsmessig avgrensning i N,S,Ø og V.
GÅRA, gnr. 3 Gåra (Bø sogn). Wille noterte på slutten av 1700-tallet: ”Gaara Kirke, denne elegante Træbygning, er nu i forfalden Tilstand. Her prædikedes i gamle Dage hver St. Hans Dag, men nu Søndagen efter for Ulefos Verks Folk, og paa Kirkegaarden begravedes Verkets Døde. Det er en Gave-Kirke og eies af Geheimraadinde Løvenskiold. Note: Denne Kirke nedreves i 1850” (Daae 1882:181). Kirken sto på (gnr. 3) Gåra, trolig på en lokalitet benevnt Gvålakyrkja på ØK. I 1398 ble dette presisert til J Gordinæ sem Kirkiu børen kallaz (RB 11). Denne kan være identisk med bnr. 12 Bøen under Gåra. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1398, for skyldparten i Prestholtom ført først i fortegnelsen over mensa (RB 10) kan lokaliseres til (gnr. 67. 68) Prestholt i Nes sogn (NG 228). Heller ikke på 1570-tallet lå det bygselparter i kirkestedsgården til mensa ved Bø hovedkirke (St. 47), hvilket kunne ha indikert et tidligere prestbol til Gåra kirke. Det finnes trolig ikke belegg i for prest ved Gåra kirke i de skriftlige kildene. Den prester som i 1407 skulle komme til enighet med kirkeombudsmannen (RB 11) var mer sannsynlig presten ved Bø hovedkirke, da ankeinstans i tilfelle uenighet var biskopen eller prosten. De ble tydeligvis enige, for skyldparten til fabrica lå fortsatt til Gåra kirke på 1570-tallet med bygsel (St. 48). Fraværet av prest på Gåra blir helt klart i 1490, for da stadfestet biskopen et makeskifte som sognepresten ved Bø kirke hadde gjort mht. two marker boll halffwan gorden j Gerdene som lo vp vnder Bøø prestaboll (DN XIII:155). Det lå med andre ord ikke mensalgods til Gåra kirke ved dette tidspunkt. Tilsvarende handlet sognepresten på Bø i 1496 på vegne av Gåra kirke (DN I:986). Både vest og sør for kirketuften ligger rester av gravfelt i en avtand mindre enn 100 m, så det kan se ut til at kirken er blitt bygd midt i et gravfelt. ”Utanfor kyrkja stod ’Tremerra’ og ’Gapestokken’, som enno stend der. ’Tremerra er (…) ein sverande lang og breid heller med fem skarpe sessar paa. Der maatte syndarane sitja, og dei sa enndaa med lodd paa føtom, saa at den kvasse sessen skulde skjera so mykje meir. Gapestokken er og ein fæl høg stein” (Gunnhejm 1915:67). (kartreferanse: BU 034-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegård fortsatt i bruk. Kirka stod i prestegårdstunet på det høyeste punkt av strandbremmen og innunder en ås; tett inntil gårdshaug under prestegården og i kontakt med et større gravfelt. Avgrenset i Nv og SØ av kirkegårdsmur, I SV av kirkegårdssti og i NØ ved terrengfall. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Siste i 2013.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 62) Hadsel er i 1381 (Hodhusæghls kirkiu, DN II:468), men prest/kannik nevnes allerede i 1321 (sira Arne a Hofdasegle, DN II:144). Biskop Nannestad anførte i 1750 at: ”Kirkegarden er stor og vel indhegnet med Steengierde og Port” (Wolff 1942:36f).