Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og V, anslagsmessig avgrensning i N og S.
En gammel steingard like vest for tårnet på nåværende kirke angir en eldre avgrensing av kirkegården, som i nyere tid er utvidet mot vest og nord (NK III:112).
Middelalderkirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravleggelser etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Anslagsmessig avgrenset i N, S, Ø og V.
Kort før 1847 var kirkegården blitt utvidet mot vest med 924 kvadratalen, i 1856 ble kirkegårdsmuren mot nord flyttet 15 alen utover, i 1892 ble det oppretta en separat gravplass på 940 m2 på Kyrkjebakken noe øst for kirken. I 1919 ble stykket mellom de to kirkegårdene og ned/sør til bygdevegen kjøpt inn til gravplass (Rennesøy prestegjeld 19ff, Jubileumshefte 1958).
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Prestegården, et bruk av gården Hauskje (NG 260f), er i 1327-28 (Ausquenn, PN 25), og prest nevnes samtidig (Odder prester a Hauskeimv, DN IV:174).
Fornminne: Rund røys. Ganske godt markert. Noe vanskelig å få øye på pga tettere lauvskog med til dels større trær. Flat, noe ujevn profil med slake, skrånende sider. Røysa er omrotet i store deler av midtpartiet med en tydelig grop i NV (ca 4 x 2 m, dybde ca 0,3 - 0,4 m) og en mere uklar grop i SV (ca 2 x 3 m, dybde ca 0,3 - 0,4 m). Stein synlig over hele røysa (tverrmål ca 0,25 - 1 m). Bevokst med mose og en del einer, bærlyng. I midtpartiet flere større lauvtrær i klynge. I kantene enkelte spredte lauvtrær. Mål: tverrmål ca 15 m, høyde ca 0,4 - 0,5 m.
HEDALEN, gnr. 86 Ildjarnstad (Hedalen sogn). Nåværende Hedalen kirke står på (gnr. 86) Ildjarnstad. 1100-tallets stavkirke ble i 1699 ombygd slik at kun det vestligste partiet av nåværende kirke er opprinnelig. Kirken fikk påbygd tverrskip og nytt kor slik at grunnplanet ble korsformet. I utgangspunktet hadde den trolig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Kirken var i tidlig nytid en lovekirke, og spesielt Hedalsmessene 24 juli var viktige. Ved en reparasjon i 1902 ble det funnet en stor myntsamling under kirken og der de eldste var fra slutten av 1100-tallet (Jahnsen 1983:71f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
HEDENSTAD ST. MIKAEL, gnr. 113 Hedenstad (Hedenstad sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor (NK 419) står på (gnr. 113) Hedenstad. Et bruk av gården heter fortsatt (113/25) Kirkevoll. Kirkegården ble utvidet i 1946 og 1972. Til opphavsgården da kirken ble reist bør iregnes (dagens gnr. 109) Klokkerud, (110) Loftstuen, (111) Myre, (112) Loftstukvernen og trolig flere. I 1398 ble prestbolet ført som prest bolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 1), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Myrre prestegaardenn som bygselpart til mensa ved Efteløt hovedkirke (St. 86). Både lokaltopografi og gårdsgrenseløp viser at Myre tidligere var del av Hedenstad. (kartreferanse: CD 038-5-4) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HEDRUM ST. MIKAEL (hovedkirke), gnr. 50 Hedrum prestegård (Hedrum sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 50 = 2050) Hedrum prestegård. 1446 nevnes en egen kalkbrenningsovn (limomnen) tett ved kirken (DN II:770). I 1398 ble prestbolet ført som præstbolæt alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 49) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør prestegården ha eiendomshistorisk samhørighet med (dagens gnr. 51=2051) Bergan nedre. I 1502 slo presten prestbolet sammen med Bakke (store?), og denne (nye) prestegården svarte 4 huder i skyld 1665. Bakke er et tapt navn, jfr. også Bakkemyra under Bergan nedre i 1723 (NG 346, Brendalsmo 1999:67). Selv om Hedrum primært regnes for bygdenavn, kan det også ha vært navnet på kirkestedsgården (NG 338), og i så fall kan den ha bestått av Hedrum prestegård, den tapte Bakke og Bergan nedre. Men navnet kan også ha betegnet en storenhet/grend (jfr. Hæideræims gren, DN II:486). Gården Hordenum ij Wederum (Vedenu) sogen ij Thonssberg len 1349 (nevnt 1620, Reg. 2323) kan være (gnr. 78) Nordrum i Hedrum sogn (jfr. Reg. s. 158). Etter Borgartingslovens kristenrett (B 8) stod en av fylkeskirkene i Vestfold på tidlig 1000-tallet på Hedrum. På kirkegården rett nord for koret ligger fortsatt rester av en middelaldersk gravmarkering (hodeendekors) i kleber. Snaue 100 m vest for kirken ligger et stort gravfelt.
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HEGGE, gnr. 21. 22. Hegge nordre og søndre (Hegge sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 23) Presthegge er i 1322 (Heggja kirkiu, RN 4:172). Prestebolet er i løpet av middelalderen skilt ut fra gården Hegge, som inkluderer også (21. 22) Hegge nordre og søndre. På Hegge var det både prest (RN 4:172) og prestegård fram til rundt 1400, jf navnet Presthegge. Deretter ble prestebolet lagt til hovedkirkepresten på Slidre (St.S. 161) og bruket bortbygslet. Stavkirken fra rundt 1200 hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Gjennom flere reparasjoner og ombygginger i nyere tid ble koret gjort rektangulært og svalgangene innebygget. Det finnes en rekke tradisjoner om at nåværende kirke skal være bygget av deler fra andre, revne kirker, og at den skal være flyttet fra sin opprinnelige plass på nabogården (bnr. 9) Voldene av (24) Alstad rundt 1665 til Hegge rundt 1665 (Jahnsen 1983:67f). I og med at kirken er nevnt som Hegge kirke fra 1328 og fram til i dag må vi oppfatte det slik at den alltid har stått på nåværende sted. Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Rett ned for gården, ved Heggefjorden, ligger Prestheggeøddin. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - teksten er oppdatert 12.11.13).
HEGGEN (hovedkirke), gnr. 28 Modum prestegård (Heggen sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip og et smalere, rektangulært og meget kort kor med apsidal avslutning, står på (gnr. 28) Modum prestegårds grunn rett ved tunet. Gårdens opprinnelige navn er Heggen (NG 220). I 1697, 1725 og 1878 fikk kirken tilføyd tverrarmer på skipet, slik at den har et korsformet grunnplan. Kirkegården ble utvidet i 1726 og den fikk avgrensning ved en mur med porter. Før dette var den ”..Ligesaa Liden for de Døde, som Kirchen i sig selv for de Levende..”. I 1830 ble kirkegården nok en gang utvidet, og det ble plantet trær i en krets omkring kirken samt langs kirkegårdsmuren på innsiden og en hel del trær ”i tvende Gange, som krydse hinanden sønden for Kirken”. Etter dette er kirkegården utvidet mot sør og øst (NK 302ff). Kirken er ikke nevnt i RB, og eldste belegg for prestebol ved kirken er i 1512. Kirken har en vindfløy av forgylt bronse fra første halvdel av 1000-tallet og en Kristusfigur fra et krusifiks fra tidlig 1200-tallet (NK 309, 313). Øst for kirken finner vi lokalitetsnavnet Kirkeåsen og i vest Presteberget. Få hundre meter nord for kirken ligger restene av et gravfelt. (CG 046-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravlegginger etter 1945 ved registreringen i 2012. Den yngste gravleggingen var fra2011. Anslagsmessig avgrensning i S, Ø, og V, kirkegårdsmur i N.