I VSV: Fornminne 1: Røys, nedgrodd av lyng og einer. Uklart markert og ikke synlig i terrenget. Stein merkes med boret under fugletue over et område med tverrmål ca 3 m, høyde anslagsvis 0,3 m. På rund bergkolle ca 40 m ØNØ for 1 ligger: Fornminne 2: Lignende steinsamling, men meget uklarere. 1 kan være den Parelius omtaler i sin rapport november 1967, SØ for den store røysa registreringsnr 1811 K 2, R3 på 33/2.
Middelalderkirkegården er i bruk. Det er mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Rundaktig røys. Dårlig markert. Ganske godt synlig. Svakt toppet profil med bratere sider. En del rund- og kantstein synlig i NV-kant og SV-kant (tverrmål 0,15 - 0,60 m). Lyng og mose. Mål: tverrmål ca 8 m, høyde ca 1 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 6-7 Høyde: 0,3m. Røysa er så overtorvet at ingen stein er synlig. Ligger på den N-ligste delen av en knaus. Type: Rundrøys.
HEM, gnr. 92 Hem øvre (Hem sogn). Den romanske (?) steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på et lite jordstykke under (gnr. 31) Svarstad prestegård, men denne lille parten er skilt ut fra (92) Hem øvre. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 91) Hem nedre. I 1604 utgjorde Hem 3 fullgårder. Siden det mangler en del blader i RB (s. 86) er jordegodset til Hem kirke ca. 1400 ukjent. Det er likevel klart at det på denne tiden lå landskyld til både mensa og fabrica ved Hem kirke (jfr. RB 86 note 2). En sterk indikasjon på et tidligere prestbol ved kirken finnes i og med at Hem ødegaardt på 1570-tallet ble brukt direkte under Svarstad prestegård (St. 84). Til samme tid lå det en liten skyldpart i Kirkeløcker baade til fabrica ved Hem kirke (St. 85), men det er ukjent hvilken gård disse lå til ¿ eventuelt kan det ha vært stykker under kirkestedsgården.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset i N og Ø av hekk, anslagsmessig avgrensning i S og V (i S av åpen "gate" i gravrekkene")
Trolig sto den eldre kirken ”aust eller helst nord for den nye” (Austigard 2006). I og med at ”Kirkegaarden endnu ikke [var] ryddiggjort” sommeren 1835, er det sannsynlig at nykirken ble reist utenfor den gamle kirkegården.
Beskrivelse fra lokalitet:
HENJUM, gnr. 17 Henjum (Leikanger sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hemymum, BK 48a). ”I dette Henjumtunet [med over 100 bygninger ved utskiftinga i 1864-65] stod den gamle Henjumkyrkja (…) Kyrkja, som visstnok var ei stavkyrkje, stod på gnr. 17 Hemjum, bnr. 24 – Palnegarden – som det ofte heiter i dagleg tale. Staden der kyrkja og kyrkjegarden låg, kan enno påvisast. Kyrkjegarden kallast staden den dag i dag” (Bøthun 1965:310). Kirken sto i sørsiden av gammeltunet. Tufta ligger i dag under en låve. I området er det ved flere anledninger funnet skjelettrester, og stedet er delvis undersøkt arkeologisk (Buckholm 1998:23, 42). ”Kirken laa høit, ude mod randen af en flade, paa gaarden Henjum. Da der blev ryddet tomt til en lade, fandt man 2-3 hjerneskaller og andre menneskeben”. Bygningsrester antyder sterkt at kirken var bygd i stavkonstruksjon (Bendixen 1903:169). Henjum er nabogård til kirkestedsgården (gnr. 14) Leikanger prestegård mot vest, og mot øst til kirkestedsgården (24) Njøs. Kirken ble bestemt lagt ned i 1544 (DN IX:763). I sørøstenden av nåværende tunet er et rektangulært område merket med rune-R, trolig den gamle gravplassen – eller et gravfelt. Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til fabrica og intet til mensa. Samtidig ble det anført at: Kirkian a Hemymum a þessar jarder ok tækr prestr a Nios landskylld af. Til samme tid het det at Tiund kirkiunnar [a Hemymum] er reiknad með tiund kirkiunnar a Nios (BK 48a-b). Hvilket betyr at Njøspresten på dette tidspunkt nøt inntektene av Henjum kirkes fabrica, i alt 23 ½ mmb, samt dennes kirketiende. Rimeligvis sto da Henjum uten egen prest. I fjellsida vest for det nåværende tunet heter det Monken. Stedet der kirken sto heter Kyrkjegarden. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hemymum, BK 48a). ”I dette Henjumtunet [med over 100 bygninger ved utskiftinga i 1864-65] stod den gamle Henjumkyrkja (…) Kyrkja, som visstnok var ei stavkyrkje, stod på gnr. 17 Hemjum, bnr. 24 – Palnegarden – som det ofte heiter i dagleg tale. Staden der kyrkja og kyrkjegarden låg, kan enno påvisast. Kyrkjegarden kallast staden den dag i dag” (Bøthun 1965:310). Kirken sto i sørsiden av gammeltunet. Tufta ligger i dag under en låve. Bygningsrester antyder sterkt at kirken var bygd i stavkonstruksjon (Bendixen 1903:169). Henjum er nabogård til kirkestedsgården (gnr. 14) Leikanger prestegård mot vest, og mot øst til kirkestedsgården (24) Njøs. Kirken ble bestemt lagt ned i 1544 (DN IX:763).