Ruinene av steinkirken sto fortsatt i 1833 og også i 1881, men de siste rester ble trolig revet i 1883. Kirken hadde rektangulært grunnplan på ca. 8x12 m. Radiologiske dateringer av skjelettmateriale fra kirkegården viser at denne gravplassen var i bruk seinest på slutten av 1000-tallet (Aaraas & al 2000b:178). Jordskiftekart fra 1876 i målestokk 1:2000 - jordskifte.no kartfil:KA10071009020001.jpg - dokumenterer tuften per 1876.
Kulturlandskapstype: Dyrket mark. Fornminne: Gammetuft (K2). Ytre mål 7 x 6 m. Vollene: 1,2 m bred og 0,3 m høy. Døråpningen i V-vegg er ca 1 m bred. Innvendige mål er 4,5 x 4 m. I N-veggen kjenner en Árran stein, selve Árran er 0,5 m i diameter. Forlengelsen/bearmet av Árran går i retning døråpningen. Merket bare en forlengelse. Fra gammetuften er det ca 30-35 m til steingjerde i sør og derfra ca 30 m til det gule huset.
Middeladerkirkegården er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2011. Anslagsmessig avgrensning, i N, S, Ø og V, basert på informasjon fra kirketjeneren.
De eldre kirkene ser ut til å være reist på samme tuftsted, men fra eldre foto ser det ut til at nåværende kirke er reist inntil men øst for den gamle kirkegården.
NORDERHOV (hovedkirke), gnr. 42 Norderhov prestegård (Norderhov sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde vesttårn, rektangulært skip og smalere, kort kor med apsidal avslutning. Apsiden lå et trinn høyere enn koret som igjen lå et trinn høyere enn skipet, slik en finner det bl.a. ved fylkeskirkene i Trøndelag. 1881-82 ble kirken utvidet mot øst, og det middelalderske koret med apsiden ble da revet. I 1810 ble kirkegårdsmuren reparert; den var da 118 favner 1 alen lang (ca. 220 m), vestre og østre side var 31 favner 1 ½ alen, søndre og nordre side var 27 favner 2 alen. Kirkegården er i seinere tid utvidet sterkt mot øst og nord (NK 128ff, 147). På 1570-tallet ble prestebolet ved Norderhov kirke arrondert ved at 3 skyldparter i spredte gårder ble makeskiftet med Nordrug sønndre trolig steint og reint. Fra før av lå det en mindre skyldpart i Berger til mensa. Prestebolet må ha vært av temmelig beskjeden størrelse, for til samme tid het det at i alt 9 jordeparter och gaarder brugiss vnnder Prestebollit (St. 193). I det hele tatt lå det heller lite landskyld til både mensa og fabrica ved Norderhov kirke, til fabrica kun én skyldpart på 1 soll korn (St. 194). Kirken står på (gnr. 42) Norderhov prestegård. Kirkestedsgården (38) Tanberg er nabogård til Norderhov i nord. Tvers av Storelva vest for kirken ligger Prestmoen, og et bruk her heter (42/26) Korsdalen, en antydning om et tidligere kors i friluft. (kartreferanse: CK 050-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kulturlandskapstype: Mest utmark. Ved "Kvænbyen" på nordre Kreta er det noe gammel innmark. Også rundt husene på sommerplassen i Borani er en del grasvekst. Ellers er områdene preget av lyngmoer. 250 m NØ for R4 (eget skjema), 170 m S for flomålet: Fornminne: Gravrøys (R5). Oval steinrøys 1,40 x 0,95 m, høyde 0,3 m, se foto nr 10.
Lokalisering og avgrensing av middelaldersk del av den gamle kirkegården er uavklart. Bakgrunn for grov stedfesting er sannsynligheten for at Løken (Nordre Høland) kirke 1 har stått på samme tomt som Løken (Nordre Høland) kirke 2. Det antas at et kirkested av denne størrelsen kan ha hatt en kirkegård på ca. 35 x 40 m. Opplysningene fra fru Solveig Syvertsen på Kirkeby i Løken i 1969: kirkegården ble brukt til 1912 og den ble restaurert ca 1960. (jf. ID 75754)
I forbindelse med gravearbeider i 1994 for tilrettelegging av Pilegrimsleden ble det funnet skjelettrester. Funnstedet ble etterundersøkt av Inger Karlberg, Riksantikvaren, og alt skjelettmateriale ble senere overlatt til Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo ved Per Holck i 2000. Det ble ikke funnet intakte graver, men de innsamlede skjelettdelene representerer 25 individer. (Rapport og korrespondanse i Riksantikvarens arkiv, Distriktskontor Øst).
Eldre beskrivelse: Ben funnet i åker, stedet påvist av kirketjener Eva Dahl. Teigen pløyes fremdeles, for 4-5 år siden ble 2 søppelsekker med ben overlevevert til Riksantikvaren.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk bosetting 3 m V for veien, 125 m NV for nærmeste hjørnet av kirkegården: Fornminne: Gammetuft (R4), rektangulær forhøyning med forsenkning i S-enden, 10 x 5 m med et "bislag" på 3 x 2 m i NV hjørnet. I SØ-hjørnet av tufta er plassert en telefonstolpe.