Middeladerkirkegråden er brukt kun en gang etter 1945. 1 gravleggelse fra tiden etter 1945 - fra 1992. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø, og V. Gravleggelser fra tiden etter 1945. 1 gravleggelse fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse er fra 1992.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og Ø, anslag i S og V.
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger: 1822, 1860-tallet (mot sør), 1884, 1918 og seinere.
Avgrensing av tuftområdet er uavklart. Tuftesteinene for 17- og 1800-talls kirkene er godt synlige på plenen rett øst for kirken fra 1877-78, og et bårehus med toaletter er satt opp midt i kirketufta. Til tross for at Osen kirkested har hatt flere generasjoner kirkebygg, ser det likevel ut til at kirkene hele tiden har stått på samme tuftområde innenfor en radius av noen få titalls meter. Kirken som ble reist i 1837 (og 1840) stod sannsynligvis på samme grunnmur som tømmerkirken fra 1716, og den nåværende kirken står få meter vest for tuften etter disse (to) tre tidligere kirkene. Kirkene var heller ikke store. Skipet på kirken som ble reist i 1840 var 12,5x3,5 m og koret 5x5 m.
Kulturlandskapstype: Beite- og slåttemark. Mulig elvesamisk bosettingsområde. Fornminne 1: Hustuft (R1, Km1), to runde groper som ligger i sammenheng og kan være etter samme tuft. Diameter 5 m og 1,2 m. Den største er over 1 m dyp. 2,5 m NV for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft (Km2), 4,5 x 4,5 m, med synlige voller. Ikke så dyp som fornminne 1. Dette kan være tufter fra bureisingstida som startet her omkring 1850. De kan også være etter "elvesamen" Sarre som i folketellinga av 1865 er ført opp i Kopervika.