Overført fra ID 69395: Det er vanskelig å se direkte indikasjoner på gamle grenser for kirkegården. En gravstein står ca 3 m bak, Ø for, korskirkens sakristi og er datert til 1811. Et gammelt asketre står ca 4 m SV for SØ hjørne av korskirkens S korssarm. Et tilsvarende asketre står ca 5 m NV for korsarmens SV hjørne. Der er også terrenget opphøyd. Merk: Kirkegård, utbredelse, kart: 1878, Møller 1980:202 II. Kart, Helland VII:3 1915: vs. 124.
SANDE STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 21 Sande prestegård (= Sande, Sande sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som er blitt forlenget i seinmiddelalder står på (gnr. 21) Sande prestegård. Gårdens opprinnelige navn er Sande (NG 28). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt men med skyldstørrelse (RB 103), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Til samme tid lå det en part i nørdræ Sondini til kirkens mensa. Det store antall diplomer med henvisninger til sognet dreier seg nær samtlige om jordhandel med gårder i Sande. På tunet av dagens prestgård, noen hundre meter nord for kirken, ligger et gravfelt med en del større gravhauger. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårderav NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kulturlandskapstype: Utmark. Sjøsamisk bruksområde. Fornminne: Stein oppmuring, synliggjøres av en bueformet mur mot bergvegg i SSV. Høyden er fra 0,3 m til 0,5 m. Berget danner et naturlig hulrom mot muren.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2005. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og V, anslagsmessig avgrensning i S og Ø. Anslaget i i S basert på gammelt veiløp.
Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Sandum, PN 134). I 1861 gikk det to ras som tok med seg tunet opp for kirken, mens denne ble reddet av kirkegårdsmuren (Aaraas & al 2000a:256, Helland 1947.36f).
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2004. Avgrenset ved kirkegårdsmur i Ø, V og N, i S av murskift i Ø-mur.
Kulturlandskapstype: Gammel slåttemark/beiteeng.
Fornminne 1: Tuft, synliggjøres av en oval ring på størrelse 11 x 5 m i ytre mål. Den er omkranset av en meget svak voll. I midten av tufta er det ei rund grop med diameter 2 m og dybde 0,5 m. Også i den NV-lige enden er det en svakere oval forsenkning som en forlengelse av gropa. Tufta er orientert i NV/SØ-retning. Tufta ligger 40 m N for flomålet og ca. 70 m SV for et bolighus og uthus på omtalte nes. 7-8 m over havet.
Fornminne 2: Tuft, er fra oval til rektangulær, når man ser bort fra inngangspartiet. Det totale ytre målet er 6 x 4 meter. Indre del av tufta har en 0,5 meter dyp forsenkning. Vollen i ytterkant av tufta er meget svakt markert. Tufta var lite synlig i terrenget da den ble registrert i juni, i september var den klart synlig. Tufta ligger 70 m VNV for fornminne 1 og ca. 70 m Ø for båtnaustet på et nes, samt 40 m SØ for flomålet i bukta. Tufta ligger 5-6 m over havet.
Fornminne 3: Tuft, ligger 10 m øst for flomålet og 15 m nord for fornminne 2. Den er 19 x 10 m i ytre diameter. Består av to rom, indre diameter på rom i vest er 5 x 3 m, rom i øst er 3 x 4 m i diameter. Tufta er orientert VNV og ØSØ. Tufta er godt synlig i terrenget og ligger 3-4 m over havet.
Fornminne 4: Tuft, er tilnærmelsesvis oval hvis man ser bort i fra ytre mål på 10 x 4 m. Den har en svak grop inni tufta og er omkranset av en tydelig voll. Fornminne 4 ligger 50 m NØ for fornminne 3 og ca. 5-6 m over havet.
Fornminne 5. Tuft, er tilnærmelsesvis rund med en diameter på 5 m. En 2 meter bred forhøyning ligger inntil vollkanten. Tufta synliggjøres av en meget svak voll og tufta er svakt markert i terrenget. Fornminne 5 ligger 15 m NØ for fornminne 4 og like nord for krysset til vei og sti.
Fornminne 6: Tuft, ligger 10 m øst for fornminne 2 og 10 m SØ for fornminne 3. Den er rektangulær og er 5 x 9 m i diameter. Tydelige voller som er 70-80 cm høye, men vollene er utflytende mot SØ.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Kirken står rett Ø for tunet på bnr 1 av Nordsand, på kanten av ei større slette over stranda/sjøen. Ingen gravlagte etter 1945.
I 1750 fremgår det at kirkegården var forsvarlig innhegnet med steingard.
Eldste kilde til en kirke på (gnr. 28) Nordsand på Sandsøya er ca. 1350 (Sandz kirkio, DN VI:198). Kirkestedet er likevel eldre, da det fra kirken er bevart en figur av St. Olav fra midten av 1200-tallet (Gabrielsen 1998:72 m/ref.).
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2006. Avgrenset av terrengnivåforskjeller og erfaringsbasert anslag i N, S, Ø og V.
Tuft, 5 x 5 m, forholdsvis kvadratisk. Stein i vollene. Vollene er inntil 0,5 m høye. Mot SØ er det en forhøyning ca en halv meter fra tufta. Denne forhøyningen omslutter tufta som en halvsirkel. Den er 7 m lang og 2 m bred. Området er bevokst med ildtuer.
2019: Kartfesting svært omtrentlig og basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må om mulig kontrolleres i felt for nøyaktig geometri. Kan ligge et annet sted på Sarnes som passer med beskrivelsen og kan ha blitt fjernet.