Under maskinell sjakting ble det påvist en rekke bosetningsspor samt en mulig flatmarksgrav. Bosetningssporene består av 4 bunnrester etter ildsteder/kokegroper, 1 mulig veggrille og 7 stolpehull etter hus. Enkelte av stolpehullene har imidlertid mye skjørbrent stein i seg og kan alternativt tolkes som små kokegroper. Det ble kun åpnet en sjakt på 1,5 meters bredde, og funnene strekker seg over store deler av flaten ut for gravhuag id nr 81096.
Under maskinell sjakting ble det påvist 3 kokegroper samt et lag med dyrkningsjord etter eldre dyrkning. Dyrkningslaget ble fjernet i hele sjaktas bredde (1,5 m) for å avklare hvorvidt det lå strukturer under. En av kokegropene er imidlertid usikker som struktur, da den synes å mangle skjørbrent stein. Den ligger i underkant av dyrkningslaget, og kan alternativt bare være en naturlig forsenkning med trekullholdig dyrkningsjord i undergrunnen. De to andre kokegropene er tydelige, med mye trekull og skjørbrent stein. Begge ligger i kant av dyrkningslaget.
Kullgrop, ca. 3 m/diam. i overkant og 1,2 m dyp. Tydelig voll og i bunn rikelig med trekull. Slike gropmiler ble brukt til kullfremstilling i forb. med jernutvinning og må ses i sammenheng med jernvinneanlegg ID 16803 lenger NV.
9 kolgroper. Elles finst kolgroper lenger N, rundt Nasakamben. Stigen er nok ein del brukt som seterveg, men har truleg ogso vore brukt i jarnvinnetida, mellom Orreleikmyri (jarnmyr?) og bygda. Det er hittil ikkje funne slagg.
Tanemsåsen bygdeborg. Tanemsåsen har nokså bratte sider, men ingen stup. Den er brattest mot nord og sørøst, og den østlige sida er også ganske bratt. Vestskråningen er slakkest, og byr på minst problemer for den som vil opp på toppen. Det er også her muren ligger, 15 meter under åsens høyeste punkt. Muren er ca. 150 meter lang. Muren ligger i forkant av og støtter en delvis kunstig terrasse, som er fylt opp i bakkant av muren, slik at en del av vestskråningen utgjør et større, plant område. Terrassen er en kunstig forsterking av en tendens til en naturlig terrasse. Muren er fra 0,5 meter høg. Det innhegna områdets areal er ca. 8600 kvm. Området innafor muren er kupert, med enkelte bergframspring, særlig nærmest toppen. Det er få områder innafor murene som egner seg til husgrunner, bortsett fra nettopp terrassen i forbindelse med muren. Ingen veggvoller kan ses på markoverflata. 10 m sør for åsens høyeste punkt finnes ei 1 m vid og 0,6 m djup grop med voller av utkasta masser omkring. Stikk med jordbor viste et 40 cm tjukt lag svartbrun, trekullmetta jord i sentrum av gropa. Det kan dreie seg om ei kokegrop til matlaging. 5 m øst for gropa ligger det et naturlig oppkomme. Her er det muligens bygd et kunstig basseng for å samle opp vatnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 100 Holveg. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til framstilling av trekol, dyrking, støling, busetnad med gravminner, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 100 Holveg. Går over høgste kollen mellom gardstunet på Djønne og fram til Sjusete. Vegen går forbi fleire gravminne. Holvegen er berre målt inn som to punkt (WP 099 ved gravhaugen og WP 100 nærare hytta i V), men kan fylgjast over ei lengre strekning, særleg i dei delane av høgdadraget som er beitemark. På dyka mark er den meir utviska. Holvegen går forbi tett N for gravhaugen (WP 098) og vidare mot Sjusete. I området frå denne gravhaugen er holvegen godt synleg over ei strekning på om lag 90 meter (avbroten ved ei hyttetomt).