Lokalisering og avgrensing av middelaldersk del av kirkegården er uavklart. Den eldre kirken skal imidlertid ha stått der hvor dagens kirke har sitt kor. En eldre registrering (1983) av en kirkegårdslokalitet i nord vestre del av dagens kirkegård (ID 22688) har to enkeltminner, gravminne og kirkegård. Kirkegården er flyttet til omgivelsene av dagens kirke, som ID 85945-3. Gravminnet blir liggende igjen på ID 22688-1, men det er uavklart om dette er en flyttet gravstøtte fra middelalderkirkegården, eller om den står på sitt opprinnelige sted. Rundt 1825 var kirkegården på så vidt over ett mål men er seinere blitt utvidet i flere retninger, et stort stykke mot sør i 1947 (Sveinall 1997:18, 35, 39).
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av terrengnivåforskjeller i N og S, kirkegårdsmur i Ø, grussti i V.
Kirkegården ble utvidet i 1832, 1857, 1868, 1880, 1900, 1928, 1953 og 1973. I 1857 ble det bygd gråsteinsmur som hegn. På en grav fra 1873 står fortsatt et lerketre (Frøyen & al 1979:128f).
På liten, lav, langstrakt, NØ-SV gående knaus på platået, lagt direkte på berget: Fornminne: Rundrøys av middels og stor bruddstein, noe rundkamp. Uklar kantmarkering, ganske tydelig i terrenget. Utkastet sentrumsparti. Berg frem i dagen, vesentlig i V-del. Bruddstein, noe rundkamp. Uklar kantmarkering, ganske tydelig i terrenget. Utkastet sentrumsparti. Berg frem i dagen, vesentlig i V-del. Bruddsteinblokker i sentrum stort sett udekket av vegetasjon. I kanten mot Ø og S en del utoverkastede rundkamp. Delvis overgrodd med torv, lyng, lav og mose. Særlig langs ytterkantene. Mål. diameter 8 m, største høyde 0,8 m.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ved registrering i 2008 var det 1 gravleggelser fra tiden etter 1945, fra 1947. Avgrenset av kirkegårdsmur. Tilnærmet rektangulær kirkegård. Ø siden noe skrå. kirkegården er omgitt av en kirkegaårdsmur, omlag 1,5 m br. og 1-1,5 m h. med åpning mot V og Ø. Det virker som om kirkegårdensmuren er utvidet en 10-15 m mot Ø i nyere tid. Omlag midt på kirkegården ståre en trekirke fra 1800-tall og inntil kirkegårdsmuren i V et bårehus. Kirken er nevnt med egen prest i 1301.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i V, terrengnivå i S, anslagsmessig avgrensning i N og Ø.
Det kan se ut til at nåværende kirke står på samme sted som stavkirken. Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør (NK 198).
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø, og V, - i N, S, og Ø er utgangspunktet gruslagte kirkegårdsstier.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010.Svært usikker anslagsmessig avgrensning. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S og V, anslag i Ø.
Det er funnet graver under nåværende kor, men det synes samtidig som om grunnen under dette koret på et tidspunkt er blitt senket slik at flere graver er fjernet. Eldste kjente kirkegårdsutvidelse er rundt 1900. Da ble det påført masser i forbindelse med nybygging og kjellere på Myklebust: ”Kyrkjevegen gjekk då austanfor og nordanfor kyrkja”. I 1924 ble en del av kirkegården påført ½ m masse. Neste store utvidelse var i 1930; da ble veien etablert vest for kirken og gravplassen utvidet mot øst. Siste store utvidelse var mot øst i 1971 (Austrheim & al 1978).
Eldste omtale av kirken er i 1339 (Olhus kirkiu, DN IX:116), av presten i 1322-23 (prestr a Olusum, DN VII:98). Kirkegården ble utvidet mot øst i 1858 og mot sør i 1921 (Øvrebø & Apneseth 1995:79f).
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2002. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V. Avgrenset i S av knekk i V-mur.
På begge sider av grenseskillet mellom gårdene Skaget (97:1 og 2), i liten innsnevring av den langstrakte åkersletten, noe S for dennes høyeste punkt: Fornminne: Steinalderboplass. Antatt utstrekning (usikker): N-S ca 40-45 m, Ø-V, ca 20-25 m. Ved pløying og annet jordarbeide stadig funn gjort av flintredskaper og avslag. Funnene stammer fra øvre grus og moldlag under gresstorven. Funn fra lokaliteten: T. 13426 a. Skrapere og flekkeskrapere flint b. En del spalteskr. av flint c. Liten flekkeblokk av flint T. 13522 Borespiss av flint Liten flekkblokk av flint Små spalteskr. av flint med kantretusj, steinalder T. 13932 a. Tynnbladet tverrøks av stein b. Emne til kniv av skifer c. Flekkebor av flint d. 3 skrapere, et par spalteskr. og avfall av flint e. Tange av skiferpil, steinalder T. 13944 Liten grønnsteinøks. Diverse flintsaker T. 14017 a. Nakkestk. av kjerneøks av flint b. Flintstk. med spaltegg c. Noen få flintflekker, steinalder T. 14090 Liten kjernegravestikke av flint Retusjert kantslitt flekke av flint En del spalteskr. av flint T. 14187 a. Buttnakket verrøks av stein b. Mindre buttnakket tverrøks av stein c. Do d. Stk. av tverrøks e. Meiselemne av stein f. Liten borespiss av flint g. 6 små flekker av flint h. 4 små skrapere og noen spaltestkr. av flint. i. R kjerne og en del avfall av flint, steinalder T. 14384 Flekkeblokk av kvarts, steinalder T. 14420 a. 10 flekkeblokker av kvarts b. Skraper og spalteskr. av flint c. Tilhugget emne av skifer d. Stk. av slipt steinøks T. 14690 Emne til meisel av stein. T. 15483 Flekke av kvart, steinalder T. 16162 a. Tynnbladet meisel av skifer b. Meisel av skifer, steinalder T. 16770 Fragment av emne til skiferspiss, steinalder T. 17918 a. Flintflekker b. Div. spåner og spaltskr. av flint c. Flintspån d. Flekkeblokk T. 17971 a. Miniatyrmeisel av skifer b. Miniatyrmeisel av skifer c. Plate av skifer d. Flekkebor av flint e. 7 flekkeskrapere av flint f. 5 flekker og flekkefragment g. Div. spalteskr. av flint