Storsteinen er en svært stor steinblokk der hele toppflaten, som ligger 21-22 meter over havet, er dekket av flere hundre helleristninger. Her er det mange overhogginger, noe som gjør mange av figurene vanskelig å identifisere og tolke, det eksakte antallet figurer er dermed også umulig å bestemme. Rein, elg, mennesker, korsformede figurer og andre geometriske mønstre er noen av motivene som finnes her. Helleristningene er laget i flere omganger og inkluderer figurtyper som typologisk kan knyttes til minst to ulike tidsperioder. Dette, sammen med at Storsteinen er en løsblokk og ikke fast fjell, gjør Storsteinen spesiell i Altas bergkunst.
Steinkjeller NØ for prestegården i "øvre tun". Kjelleren har N-S retning, har tønnehvelv, og ligger halveis over markoverflaten. Antakelig bryggerhus eller vinkjeller. Stor dør i N vegg og hull i gråsteinshvelv. Treoverbygget. Omtalt fra 1568, men kan evt. være rest av befestet anlegg fra middelalderen. Middelaldertegl i murverket indikerer førreformatorisk datering eller sekundærbruk av eldre materiale.
Fornminne 1-2: Hustufter. Ifølge melding skal det i Mostadvika være minst 2 hustufter, muligens flere. De kan være identiske med tradisjonen om at det skal ha stått 2 hus der ute, og er da fra ny tid. Men dette er ikke sikkert. Stedet ble ikke besøkt under registreringen. Opplyst av karl Isaksen, Kifjord.
2015: Ihvertfall 1 sikker og 1 mulig tuft synlige i flyfoto, avgrensing lagt inn etter disse. Må kontrolleres i felt!
Beskrivelse fra lokalitet:
Middelalderloftet fra Dagsgard i skjåk står på Maihaugen ved det særpregede Isum-anlegget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er et langloft satt sammen av to toetasjes bur stilte mot hverandre, og med et mellombygg av bindingsverk. Det er bare andre etasje i den vester delen som er fra middelalderen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Findalslaft
Fornminne 1: Nausttuft. Om lag 12 x 12 m ytre bredde, Indre lengde ØNØ-VSV 9 m. Kraftige veggvoller opptil 2 meters bredde og 1 meters høgde, men veggvoll finnes ikke i gavlenden bak. Vollene er rogn-, lyng-og litt gressbevokst, mens det gror gress og bregner i botn av tufta. En del stein synlig i veggvollen mot NNV. Ved tufteåpninga har noe av vollen i SSØ rast inn. Tufta er godt synlig og klart markert i terrenget. 3 m i NNV retning finnes: Fornminne 2: Ei mulig, men svært usikker, parallell nausttuft. 3 meter SØ for SSØ-lige veggvoll finnes: Fornminne 3: Ei mulig gressbevokst gravrøys med tverrmål på 1,2 meter. Steinene i røysa er ikke helt overgrodd. Dette er også et svært usikkert fornminne. Nausttuftene er lagt in ved hjelp av LIDAR etter registrering. Kun naustuft 2 i sør er klar og tydelig i terreng og på LIDAR: De to øvrige enkeltminnene må betraktes som svært usikre, jf beskrivelse,
Loftet eller gamlebua som det også kalles er en toetasjes laftet tømmerbygning med sval i begge etasjer i gavlfasaden mot tunet. Svalen er åpen i første etasje og delvis lukket i andre etasje. Midtfeltet i andre etasje er åpent med en brystning av stående bord med gjennombrudt dekor. Trappen til andre etasje er i svalen. Første etasje er årringsdatert til å være bygd i 1562. Andre etasje er bygd på 1700-tallet, trolig i 1750, (basert på kun en årringsprøve), men det er merker som viser at huset også tidligere har hatt to etasjer. Første etasje er delt inn i to rom, mens andre etasje bare har ett rom i tillegg til et lite lagerrom i svalen. Rommet i andre etasje har et toroms vindu med blysprosser og farget glass. Alle rommene har labankdører med henglser og lås i smijern. Dørene i første etasje er festet i kraftige, utbuka beitskier. Bygningen er laftet på steinstabber og har skifertak
Nok ei røys/gravrøys finnes like nedafor denne og ei øverst mot krattskogen og bakken i S. Sistnemnte består av større steinar i ei noko uregelmessig ansamling, ca 4 m i diameter. Det er berre gjort ei overflatisk registrering av funna og kulturminna, og ei omtrentlig avmerking ØK-kartet. Mellom a - g og kjerrevegen finnes det ei rekke strukturar som kan vere kulturminne eller restar av slike. Området er til dels sterkt forstyrra av sauane sine aktivitetar i øvre del. Vurdering: Ein del av avslaga kan definerast som reiskap og har eit seinmesolittisk preg. Det er svært sannsynlig at det i området opp til øverste nivå (der det er registrert komsa-bupl.), er kulturminne, enten i form av avslag/kulturlag eller synlige strukturar. Det trengst ei detaljregistrering for å avgjøre omfanget av kulturminne i Nyelv. Dette ikke minst for å avklare forholdet til grustaket som er brukt på kanten mot Nyelva.