Fornminne: Rund gravrøys, til dels klart markert med rest av fotkjed, særlig i N og NV. Nokså regelmessig form, opprinnelig form usikkert pga skader. I sentrum og røysas S-lige del en ca 1 m dyp grop. Og ellers merker ettergraving/utkasting. Røysa til dels sterkt mose- og lyngrodd, men enkelt kuppelog rundkamp synlig i røysas sentrum. Noen grantrær står på og rundt røysa. Mål: diameter ca 7 m, høyde 0,5 - 0,8 m. Etter opplysning fra Sivert Hestveit ser det ut som registreringsnr R 12 helt eller delvis ligger på naboeiendommen, Gran mellom 103/1.
Fornminne: Rundhaug av jord, noe steinblandet. Stort sett ganske klart markert, tydelig i terrenget. Flatt midtparti, ujevnt avrundede sider. Igjenfylt sjakt fra S inn mot sentrum. Ytterkanten mot NØ fjernet. Overgrodd
Beskrivelse fra lokalitet:
Gardstunet på Støylen ligg på vestsida av Jølstravatnet. Det er 2 bruk på garden der tuna ligg tett attmed einannan. Dei fleste bygningane i tuna ser ut til å vera frå tidleg på 1900-talet. Mellomalderloftet ligg midt i tunet, heilt i grensa mot nabobruket
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Huset vert kalla loft, men bygningstypologisk er det eit bur med 2 lafta rom og med utkraga svalar langs begge langsidene. Buret ligg på ein høg stein i sørvestre hjørne, ein høg støttepillar under det søraustre hjørnet og ein mur i vest. Det er full ståhøgd under buret; kanskje er det difor det vert kalla loft. Inngangen til begge romma er frå langsvalen mot aust. Det sørlege og største rommet er årringsdatert til noko etter 1472. Det minste rommet er truleg omlag 100 år yngre, men er er ikkje årringsdateringa heilt sikker. I den eldste delen er lafteverk, sperrer og taktro profilerte med ei flat holrenne med eit v-forma riss på kvar side, ein vanleg profil frå mellomalderen og lik men smalare frå tida etter 1537.
Fornminne: En regelmessig formet bautastein, ca 1,7 m høy, ca 50 cm bred ved foten, og ca 35 cm bred ved toppen. Tykkelse, fot ca 20 cm, topp ca 10 cm. Steinens ene flatside er relativt jevn, mens dens annen side er heller ru/ujevn. Ingen innskrifter eller merker er hugget inn i steinen. Steinen står ikke plassert på eller ved fornminne. Nærmese bevarte fornminne (registreringsnr 1073 D 8, R3) ligger ca 60 m i V, på Gran lille (106/1). Steinen kan være senere satt opp, eller flyttet fra en gravhaug i nærheten.
AUSTRÅTT, gnr. 82 Austrått (Ørlandet sogn). Den middelalderske steinkirken står på (gnr. 82) Austrått. Ifølge Holmsen (1976:113f) er Austrått en av de storgårdene som ble konfiskert av de tidlige rikskongene. Av Snorres kongesagaer (Soga om Harald Hardråde kap. 45) framgår det at Austrått allerede fra midten av 1000-tallet var en storgård som lå til kongenes lendmenn. Det finnes ingen omtale av kirken på Austrått i de skriftlige kilder, ei heller i den presumptivt altomfattende Reformatsen av 1589, før på 1650-tallet. Kirken ble ombygd til slottskapell i 1654-56 samtidig med at Ove Bjelke til Austrått fikk bygd den lukkede herregården i stein, som et lite adelsslott, og kirken inngikk som en del av anleggets nordfløy. Tidligere hadde gårdsbebyggelsen ligget noe lenger sørvest på den andre siden av den store gravhaugen, Skjegghaugen. Kirken ble nå en fullstendig integrert del av bygningsmassen mens den tidligere hadde kneiset ensom på den lille høyderyggen i landskapet. Det ser ikke ut til at det har vært kirkegård til Austrått kirke. Ifølge Schøning (I:283) hadde Bjelkefamilien gravsted på Veklem, da det her før kirken brant i 1766 fantes flere “(…) gamle Epitaphia, især over nogle af de Bielkers Familie, som her laa begravne”. Hele borganlegget brant fullstendig ned i 1916 og ble restaurert i perioden 1920-61, men uten at det ble foretatt arkeologiske undersøkelser. Kirken er bygd i bruddstein med grønnskiferkvader i utvendig sokkel, veggåpninger og utvendige hjørner. I tårnets vestre hjørner er det derimot benyttet kvader i marmor. Kirken har et nær kvadratisk vesttårn, rektangulært skip og etter all sannsynlighet har den opprinnelig hatt et mindre og rettavsluttet kor i øst og som ble fjernet på 1650-tallet. Sokkelen har, som også på Lade kirke, et klassisk karnissprofil. Av portalene er det kun skipets sørportal som har daterende trekk. I murverket over den nåværende portalbuen sees rester av en svak spissbue som gir en datering til 1170-80 tallet. Under restaureringen ble det funnet i alt fem kvadre gjenanvendt i den på 1650-tallet ombygde kirken og i gravkapellet fra 1667. Tre av dem har karnissprofil og må stamme fra sokkelen rundt koret. Den fjerde har rundstaffprofil og har således også et klassisk, romansk stiluttrykk. Den femte er et rikt dekorert kapitél med bladdekor lik den vi finner i triforiet i domkirkens tverrskip (1160-80) og bør ifølge restaureringsarkitekten ha hørt hjemme i skipets sørportal. Ut fra den enhetlige sokkelprofilen kan det se ut til at kor, skip og østre del av tårnet er reist i én hovedbyggefase. Bruken av marmor i stedet for grønnskifer i vestre del av tårnet indikerer en hovedbyggefase to. Det er med utgangspunkt i det sparsomme materialet således ikke grunnlag for å tro at koret er reist i en separat fase. Trolig er kirken reist i tiden 1150-1180, men den kan være påbegynt noe tidligere (Brendalsmo 2006:432ff m/ref.). Det er – rimeligvis – ikke belagt prestebol til Austrått kirke i middelalderen; eneste omtale av prest er capellan her Jacop i 1526 (DN XIV:551). Schøning noterte følgende om bestanden av synlige fornminner ved Austrått under sitt besøk i 1774 (I:312f): “Sønden for Østraat-Gaard, et temmelig Støkke derfra, ligger tæt hos Søen en Biærg-Knoll, og paa den en maadelig stor Steen-Røse (...) I N.O. omtrent fra denne Haug, og et lidet Støkke derfra, ligger en anden Biærg-Knoll, og paa den en anden Skiægge-Haug, som er meget større og anseeligere, skiønt ogsaa, for længe siden, opkastet (...) Et Støkke viidere hen, mod N.O., ved Søen og den Bugt, som gaar op til Østraat, sees en gammel Skibsstade, omtrent 40 Skridt lang, og 18 Skridt breed. Ved Siiden af den, mod Norden, ligger en anden ditto, men som er meget mindre, end foromtalte”. Ifølge Helland (1898:62) var det to gravhauger ved Austrått som begge bar navnet Skjegghaugen. Klüwer (1823a:86) skriver følgende: “Af den bekjendte Skjæggeshoug ved Østeraad er nu snart Intet tilbage, da den er aldeles udgravet til Bunden, og Stenene, hvoraf den har været sammendynget, ligge i en Cirkel uden om den. I Nærheden af denne Houg, som ligger paa en Klippe, findes en Anden, omtrent af samme Størrelse, henved 24 Alen i Diameter, som ogsaa er udgravet. Rundtomkring disse findes mange andre mindre Houge, især under Klippen ved Skjæggeshoug, hvor der findes 11 Stykker paa en Plet tæt ved hinanden”. K. Rygh (1916:19) oppsummerer situasjonen: “Der har paa Ørlandet været overordentlig mange gravhauger, hvoraf de allerfleste udentvil skriver sig fra vikingetiden. Den største del af dem er nu forsvundet. Navnlig har der været mange hauger paa Østraat og endnu flere paa Døsvig”. Ifølge NTNU/VITMUS/top.ark. er det gjennom årene gjort flere løsfunn i nærheten av borgen, det er registrert et flertall gravhauger og -røyser i nærområdet, men det er vanskelig å sikkert stedfeste disse funn til kirkens umiddelbare nærhet. Rett vest for borgen, noen titalls meter, ligger hva som nok bør være en gravhaug, hvorpå det er reist en bauta. Haugen er nok blitt plyndret da den i sin nåværende form kan forveksles med en gjenglemt og godt overgrodd rydningsrøys. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Fra SKE:
Beskrivelse:
Austråttborgen preges arkitektonisk av harmoni og regelmessighet, tårnet i sentrum er like høyt som hovedbygningen er lang. Den hvitkalkede borgkonstruksjonen er kvadratisk (40x40 meter, eks. tilbygget gravkapellet øst for hovedbygningen) og oppført i flere trinn over århundrer. Materialer er kleberstein, skifer og vanlige steinblokker. Alle murflater er enkle og rene, mens en rik utsmykning i huggen og ornamentert kleberstein pryder loggiaen og inngangsportalen.
Hovedbygningen ligger på en bergknatt og ligger høyere enn resten av anlegget. Hovedbygningen dekker hele nordsiden av borgen. Østre og vestre fløy ligger lavere, og er knyttet til hovedbygningen og til hverandre ved hjelp av murer som lukker anlegget helt. Porttårn med inngangsportal ligger midt på sørsidens mur. Klokketårnet med den høye, barokke tårnhjelmen og spiret er sentralt plassert på hovedbygningen.
Hovedbygningens østlige del og tårnet i midten tilhører en middelalderkirke, trolig fra ca. Ca. 1150-1250. Borgkapellet ligger i første etasje, mens riddersalen ligger i etasjen over denne. Vest for tårnet ble på 1500-tallet bygget en boligdel i første etasje og to saler i annen etasje. Sentralt på langfasaden ble det på midten av 1600-tallet oppført en loggia med tre buer som bæres av svære kleberstenssøyler. Fra loggiaen fører en toløpet steintrapp med smijernsrekkverk ned til øvre borggård. Øst for hovedbygningen er et mindre tilbygd gravkapell fra 1667. Dette har ikke tilgang inne fra borgen.
På midten av 1600-tallet ble fløyene i det nedre anlegget oppført, sammen med den monumentale inngangsportalen midt på sydfasaden. Over porthvelvingen ble det lagt et rom kalt «Jomfruburet». Fløyene er oppført i to etasjer, det nedre plan er jevnt med nedre borggård, mens andre etasje fikk adkomst fra svalganger båret av karyatider (fargerike treskulpturer), mens svalgangens gulv ble båret av søyler med rikt skåret basis og kapitel.
Borggården er terrassert og delt i en øvre og nedre del. En trapp med rekkverk fra 1600-tallet forbinder de to nivåene. Borggården er hellelagt.
Historikk:
Kapellet (kirken) ble bygget ca. 1150-1250, og er i dag en integrert del av hovedbygningen. Sentraltårnet var opprinnelig vesttårnet til middelalderkirken. Døra til det nedre tårnkammeret har en bom som er datert til 1198.
Hovedbygningen fikk to etasjer først på 1600-tallet, da riddersalen ble bygd. Ove Bjelke bygde gravkammeret til seg og sine hustruer i 1667. På 1700-tallet kommer det til en to-etasjes kjøkkenfløy på nordsiden. Denne er borte i dag.
Kapellet (kirken) hadde opprinnelig saltak, men fikk mansardtak i løpet av 1700-tallet. Tårnet får s-formede takflater med et løkformet spir.
Ombygd og utvidet med borggård mot SSV i 1554. Sterkt skadet ved brann i 1916. Siden restaurert.
Omkring nedre borggård sto svalgangen ferdig i 1956 med nye karyatider (figurer). Øvre borggård ble hellelagt etter tegninger fra 1700-tallet, mens nedre borggård ble brolagt.
Kilder:
Riksantikvarens arkiv.
Østraat - Opmaalinger, tegninger og bygningsbeskrivelse samt en utsigt over Østraats historie. Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem, Trondhjem 1916.
Austrått. En norsk herregårds historie. Andersen og Bratberg 2011.
St.meld. nr. 10 1925, 1932 og 1958 (side 3).
Fortidsminneforeningens årbok 2010: Herregården Austrått. Bratberg.
1150- 1200: Kirken på Austrått reises. Denne er bevart som kapell og deler av tårnet i hovedbygningen.
1600- 1700: Hovedhuset får mansardtak i løpet av 1600-tallet. Kirken hadde opprinnelig saltak. I det samme tidsrommet bygges riddersalen på som en ny etasje over kirkerommet.
1650- 1666: Usikker datering, men mange holdepunkter for at at Ove Bjelke fullfører borgen på Austrått i årene omkring 1660.
1667: Gravkammer bygges til på østsiden av kapellet (kirken).
1700: På 1700-tallet bygges det en 2-etasjes kjøkkenfløy mot nord.
1916: Austrått brenner etter å ha blitt truffet av lynnedslag.
1920- 1961: Borgen restaureres etter brann og mange års forfall.
1956: Omkring nedre borggård sto svalgangen ferdig i 1956 med nye karyatider (figurer). Øvre borggård ble hellelagt etter tegninger fra 1700-tallet, mens nedre borggård ble brolagt.
1960: Riddersalen står ferdig restaurert.
1989: Kunstutstilling åpner i 1. etasje, billettkontoret.
1990: Ominnredninger på 1990-tallet. Toalettene i 1. etasje bygges om, og planen endres i 2 etasje, øst- og vestfløy.
1995: Ominnredninger i Borgstua. Nytt kjøkken installeres.
I NNØ: Fornminne 1: Rundhaug, meget steinblandet. Avrundet, jevn profil. Uklar avgrensning. Godt synlig i terenget. Større, NØ-SV orientert, 3 m bred, forsenkning, gjennom midtparitet. Gresstorvdekket noe småskudd av lauvtrær. Mål: diameter 16 m, høyde ca 2,5 m. 10 m S for fornminne 1, på samme platå: Fornminne 2: Rundhaug. Avrundet profil. Uklart markert, nokså godt synlig i terrenget. Antydning til grunn grop i avflatet midtparti. Gresstorvdekket. Mål: diameter 7 m, høyde 0,7 m. På lavere platå, noe tilbaketrukket fra brinken i SØ, 35 - 40 m SØ for fornminne 2: Fornminne 3: Rundhaug. Lav, avrundet profil. Uklart markert. Trer lite fram i omgivelsene. Urørt. Gresstorvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 0,5 m. Noe usikkert fornminne.
Lengst mot NØ, på og rundt liten bergknatt, utnytter denne godt: Fornminne 1: Rundrøys vesentlig av middels og stor rundkamp. Fotkjede av særlig store blokker, noe uryddig. Klar kantmarkering. Godt synlig i terrenget. Svakt avrundet, lav profil. Berget synlig i kanten mot S. En del åkerstein i S-del mot midten. Kan være utkastet og senere restaurert. Sparsomt gress- og mosedekke. Spredte lauvtreskudd, buskas. Mål: diameter 18 m, høyde 0,75 - 1,5 m. 3 m SV for fornminne 1, på flatt fjell: Fornminne 2: Rundrøys vesentlig av stor, og middels rundkamp. Avrundet, noe uryddig profil. Kantmarkering av delvis fjernet fotkjede av større blokker. Godt synlig. Rundaktig forsenkning i midten. (Her skal være funnet beinrester. Ifølge grunneieren). Gress- og mosedekke. Spredt småbuskas og einer. Mål: diameter 8 m, høyde 1 m. På samme platå, 5 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Rund, låg røys, trolig av kompakt pakning mindre, jordblandet stein. Meget svakt avrundet profil. Antydning til kantmarkering, dårligsynlig i terrenget. Urørt. Grsstorvdekke. Mål: diameter 5 m, høyde 0,2 0,25 m. 7 m SV for fornminne 3, på brinken av bergplatået mot SV: Fornminne 4: Rundaktig røys, vesentlig av stor rundkamp. Muligens noe jordeller torvblandet. Ujevnt avrundet, uryddig profil. Antydning til kantmarkering. Temmelig bra synlig i terrenget. Utkastet midtparti. gresstorvdekke. Mål: diameter 7 - 5 m, høyde 0,5 - 0,6 m.