Veggene i tufta framstår i dag som lave steinvoller med en bredde på inntil 1 meter og høyde på inntil 0,4 meter. Steinene i veggvollen er av varierende størrelse, fra omkring 0,2 diameter til ca 1 diameter. Tuften er orientert øst-vest, og synes å ha hatt ovale endevegger. Dette er mest tydelig i vestre ende, selv om manglende steiner her gjør avgrensningen usikker. I østre ende er det torv som synes å dekke eventuelle steiner i endeveggen. I dag går det et bekkeløp i denne enden av tufta, og det er uklart om tuftens østre endevegg har gått fram til bekken, eller om denne bekken har vasket bort det som har vært østre endevegg. Målt fra synlige steiner i østre og vestre ende, synes tuftens totale lengde fra ytterkant til ytterkant å være 28 meter. Tuften har helt klart vært delt i minst 2 deler. Eventuelle flere romoppdelinger er i dag ikke synlig. Delingen slik den framstår i dag går omtrent på midten av tuftens lengderetning. Delingen synes å bestå av to steinrekker (vegg?) med en avstand på ca 3,5 meter som utgjør en "gang". Gangen går direkte fra det som synes å ha vært en inngang på tuftens søndre vegg, igjennom tuften og fortsetter igjennom nordveggen. Utenfor nordveggen dreier gangen mot nordøst og leder fram til en oval tuft som ligger nesten inntil nordsiden av langtuftens østre del. Det er mulig og sannsynlig at det har vært en åpning i denne gangen mot det vestre rommet inne i langtuften, og kanskje også mot det østre. Det er likevel ikke helt nødvendig med en inngang fra gangen mot øst, da det helt klart har vært en egen inngang til denne delen av huset på den søndre langveggen. Her ligger det fortsatt en stor heller foran inngangen på utsiden av veggen. Det er ca 9 meter fra den vestre "skilleveggen" til den vestre enden av tuften. Det er denne delen av tuften som i dag synes mest utvasket. I den østre enden er det mer kompakte løsmasser og torvvekst. Det ble tatt ett prøvestikk i langtuftens østre ende hvor det er torvdekke. Ved først å stikke med jordbor ble det lokalisert et parti med hvor det syntes å være et kullag. Det er gjort en rekke funn av gjenstander innenfor og utenfor langtuften. Den omtalte ovale tuften måler ca 9 meter fra ytterkant til ytterkant av veggvoll i retning nord sør, og ca 8 meter øst-vest. Bredden på inngangen der den før omtalte gangen kommer inn i den ovale tufta er på ca 2 meter. Hele området innenfor veggvollen er torvdekket med en svak forsenkning i forhold til veggvollen rundt.
KHM har gjort sikringsarbeid på lokaliteten i 2016.
Fornminne: Gravhaug, noe uklart markert, men tegner seg tydelig i terrenget. Bygget av sand/mold og stein. Rund i plan. Bratte sider, avflatet, svakt forsenket topparti, visstnok ikke etter tidligere graving (ifølge Th. Petersen). Helt dekket av gresstorv. Mål: diameter ca 10 m, høyde 1,3 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På tørr rygg mellom Gjendeosen og det som i dag er myr. Avgrenset til 100 m lengde NV-SØ, bredde ca. 10 m. Avgrensningen er gjort på bakgrunn av funn av skjørbrent stein i NV-enden, ca. 25 m SØ for båtstø av jern/betong. I SØ avgrenses utstrekningen av funn av flintavslag i erosjonssonen ca. 10 m NV for båtnaust. Det ble også gjort funn av mulig avslag av kvartsitt, noe lengre mot NV fra flint-funn. Det ble åpnet to prøvestikk for avgrensning av lokaliteten mot myr i sørvest, begge var negative.
Fornminne: Gravhaug, temmelig klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Rund med lav, rund profil. Grunn grop i toppen hvor steiner er tydelige. Bevokst med gresstorv, einer og tre store grantrær. Mål: diameter 8 m, høyde 0,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsbrudd. Ble oppdaget i utvaskingssonen etter at den gamle inntaksdammen var feid bort av storflommen i 1999. Strekker seg 26 meter oppstrøms, fra stedet hvor den gamle inntaksdammen sto. Maskinell avdekking på tre steder viste at bruddet strekker seg noe høyere i terrenget enn sporene som ses i den tidligere reguleringssonen. Det er brutt ut kvernstein i en sone med glimmerskifer med tilnærmet vertikal spalteretning. Betydelige volum synes å være tatt ut.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Undersøkelse av kvernsteinsbruddet i mai 2006 ble utført av Tromsø Museum: Selve bruddet er ca 31 m langt, 4-5,5 m bredt og største høyde er ca 3 m. Det laveste punktet i bruddet ligger under normalvannstanden i elva, og det finnes også merker etter uttak av stein her. Hele veggen på vestsiden av elva er dekket av sirkelprofiler, og det kom fram mange flotte strukturer etter uttak av kvernsteiner, samt produksjonsspor og merker etter bor- og meiselbruk. Størrelse og antall uttatte steiner er lett synlig flere plasser. Flere steder er det lange rader med sirkelrunde spor etter steinuttakene. Det ble registrert mye avslagsmasse/prodkusjonsavfall som lå nede i botn av uttakene. Her ble det også, på ulike steder i bruddet, tatt ut fire kullprøver for C14 datering. En jernkile ble funnet i elva like ved land. Det ble i tillegg funnet hele og noen fragmenter etter 17 kvernsteiner. Like ovenfor bruddet løper en skogsvei. Bergarten er granatglimmerskifer. Området ble rydda og renska i hele sin lengde og bredde ved hjelp av gravemaskin, slik at bruddet kom fram i dagen. Deretter ble den siste jordmassen fjerna med krafse og kost. Berget som heller svakt fra elva ble så vaska med vann slik at det ble bortimot helt rent. Fire kullprøver ble tatt: Kullprøve (Ts 11927.4) viser en kalibrert datering til perioden mellom 1010-1160 e.kr. Kullprøve (Ts 11927.1) viser en kalibrert datering til perioden mellom 1020-1190 e.kr. Kullprøve (Ts 11927.2) viser en kalibrert datering til perioden mellom 1010-1160 e.kr. Kullprøve (Ts 11927.3) viser en kalibrert datering til perioden 960-1060 e.kr.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, kvadratisk. Ytre diameter 5m, indre diam 2,3m, dybde 0,6m. Gropa er godt markert og har tydelige voller i nedkant.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop, kvadratisk. Ytre diameter 5m, indre diameter 2,3m, dybde 0,6m. Gropa er godt markert og har tydelige voller i nedkant.
Gravfeltet med (pr. dato) 22 registrerte gravrøyser, på et N-S-gående høydedrag som har sin begynnelse i en bergtopp like N for tunet på gården Kvegjerdet. Det fortsetter i blokkrik mark som faller mot N ned mot Kvegjerdsplassen og videre nedover mot Leistadkrysset. Marka er grunnlendt med en del berg i dagen. Området fungerer som beitemark for storfe og sau, og er bevokst med gras eller lyng, med spredte innslag av furu og løvkratt. Området avgrenses i V av dyrkamark, i Ø av FV 874. Gravrøysene ligger spredt utover langs krona av høydedraget, i lavere terreng Ø for dette og videre nedover marka mot N. I tillegg er det påvist minst 2 veltede bautasteiner på området. Det er mye stein av varierende blokkstørrelse, det kan derfor finnes ytterligere kulturminner i form av lave røyser, overgrodde steinsettinger eller flatmarksgraver som har blitt oversett. Særlig mellom enkeltminne 3 og 4, 5 og 7 samt N for 7 er det steinansamlinger med til dels vanskelig tolkbar form og uklar avgrensing. Dette kan være naturlige forekomster, men det kan også skjule seg deler av utkastede røyser her. Samme forhold gjør seg gjeldende mellom enkeltminne 15 [R16 i rapport] og 16 [R17 i rapport], samt nedenfor berget som ligger V for enkeltminne 15 [R16 i rapport]. Langs grensa mot dyrkamarka i V fra enkeltminne 14 og videre sørover er det et steingjerde. Fra RI5 [har ikke geometri pr. dato] går det en krøttersti langs steingjerdet, med et klart hulvegpreg, trolig en gammel trase. Anslagsvis 50 m lang, nøyaktig lengde ble ikke målt opp. Det er også registrert 1 skålgrop inne på gravfeltet (id 214663), og det ligger flere felt med skålgroper rett sør for gravfeltet. 150 m NØ for gravfeltet, i forlengelsen av høydedraget, er funnsted for romertidsgrav med det såkalte Malvikskjoldet (id 221970). R-nummer for hver gravrøys tilsvarer registreringsnummer ved basisregistrering 30.4.2002.
Aktivitetsområde på noen få kvadratmeter rundt en stein. Det har opprinnelig ligget i strandkanten av vannet, men ligger nå under vann. Lokaliteten er avgrenset av følgende GPS posisjon fra vannkanten: Lokaliteten ligger ca. 30 - 40 m N for GPS: 33V 0446994 / 7284767 +/- 6 m. Lokalitet påvist av Knut Tvildal, og er lokalitet 30, i hans system. Lokalt heter neset Karsneset (ikke Kalvneset som ØK kartet bruker), og Knut Tvildal bruker Karsneset som navn. Funn fra denne skal være loggført ved Vitenskapsmuseet i Trondheim med referanse til dette.