Skålgropstein. På Ø-sida av en stor flyttesteinblokk av fyllitt finnes et felt med 10 skålgroper. Gropene måler mellom 3 til 6 cm i diameter, og er fra 1 til 4 cm dype. Skålgropene sprer seg utover en flate som måler 1 x 0,6 m med lenderetning NS. Feltet er plasert på en del av steinblokka som skråner jevnt fra V ned mot bakken i Ø. Selve steinblokka har en flatemål på ca. 5,5 (N-S) x 4 m. Høyden over bakken varierer. I v og N er veggene nærmest loddrette, og veggen er 1 m høy i V og oppimot 3 m høy på det høyeste på N-sida. Steinblokka ligger kun 1,5 m N for en relativt ny gårdsvei, mens selve feltet på steinen befinner seg ca. 3 m N for veien. Litt SØ for steinen ligger det ytterlige 2 flyttesteinblokker. En skal ikke se bort i fra at det også kan finnes skålgroper på disse. Det kan også være at det finnes flere groper under mosedekke på førstnevnte stein. Skålgropfeltet ble opptaget for ca. 15 år siden av noen unger som lekte på steinen. Ungene var Hanne og Randi Kårstad og Hilde og Trond Kjøs. Søstrene Kårstad kom på dette nå da det ble organisert arkeologiske registreringer i kommunen og viste faren, Torleif Kårstad, hvor de hadde sett gropene. Det var derfor ikke nødvendig å skrelle av mose på samtlige flyttesteinblokker.
2 skålgropsteiner. R1: Skålgropstein med 3 groper. Gropene måler mellom 5 til 8 cm i diameter, og er fra 2 til 4 cm dype. Selve steinen har en flate som måler 1,5 (ØSØ) x 1,3 (VNV) m. Steinen er ca. 0,5 m høy. Skålgropene er på den siden av steinen som vender opp - en nærmest vannrett, om enn noe ruglete, flate. Gropene er plasert langt fra hverandre på steinen; en i det SV-lige hjørnet av steinen, en i det SØ-lige hjørnet og en i det NØ-lige hjørnet av steinen (som et hjørne hvor flaten buer av mot NV). R2: Skålgropstein med minst 25 groper fordelt utover steinens overflate. De største gropene har en diameter på 7 cm, og gropene er ca. 2 cm dype. Steinflaten måler 2,5 x 1,9 m. Steinen er høyest i NNØ hvor høyden er 0,8 m. I V vokser det en einer tett innpå steinen, og noen greiner brer seg over store deler av steinen. På SV-sida av steinen går det et suetråkk i NV-SØ-lig retning.
På en brink i lia, 6 m NNØ inn fra kanten: Godt markert kullgrop med lav voll rundt hele. Ytre diameter 6,1 m, indre diameter 4 m, dybde 0,8 m. Bevokst med gress og krekling.
Rund kullgrop med antydning til voll i NNØ. Indre diameter 5 m, dybde minst 1 m. Ved befaring stod det 0,55 m vann i gropa, og det var derfor vankselig å nøyaktig dybdemål. Innsidene av gropa synes å ha blitt noe utgravd - trolig av vann. I Ø-lig del av gropa er det en stor granstubben. Eller er gropa bevokst med gress, små bregner og blåbærlyng. Rundt kanten står det noen grantrær.
Samling, to gravhauger. I NØ: Fornminne 1: Rund gravhaug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Regelmessig form med noe avflatet topp. Bygget av jord, men med til dels tett steinpakning i sentrum av haugen. En meget grunn forsenkning i haugens SV-side. Ellers synes haugen urørt. Gresstorv. Mål: diameter 9 m, høyde 1,4 m. Ca 45 m i SV for fornminne 1: Fornminne 2: Lav, rund, steinblandet gravhaug. Til dels klart markert ved noen rundkamp som muligens kan utgjøres restene av en opprinnelig fotkjede. Tydelig i terrenget. Nokså regelmessig form. Overflaten noe ujevn. Haugen tydeligvisnoe utkastet og skadet. Gresstorvdekke. Mål: diameter ca 8 m, høyde 0,7 0,9 m
R1: Gravrøys med noe uklar avgrensning ettersom terrenget heller i flere retninger og flere steiner har glidd nedover. Røysa er ikke iblandet jord og steinene, som er av skifer og har hellelignede form, ligger svært løst. Røysa er mao. sårbar for evt. ferdsel. Formen er nå tilnærmelsesvis oval; røysa er opptil 16 m lang og 12-13 m bred. Høyden er noe uviss, men på toppen er det et minst 1 m tykt lag stein. Størrelsen på steinene varierer; en av de største steinene måler 1 x 0,8 x 0,1 m, og en av de minste måler 0,2 x 0,2 x 0,1 m. Røysa er flat på toppen. På toppen av røysa vokser det et stort grantre som brer de nederste greinene godt utover deler av røysa. I V-lige del vokser det noen bjørketrær. Ellers er røysa med moser og bærlyng. I NØ-lige ytterkant har det stått et furutre som har gått over ende. I fallet har treet revet om noe stein. Hadde det ikke vært for vegetasjonen i området ville antakelig røysa vært godt synlig fra Slidrefjorden. 2,5 m NNV for NV-lig del av R1: R2: Ulvestue som er dannet av bergvegger og en tørrmurt steinvegg. Gropa er tilnærmelsesvis rund og har en diameter på 3,8 m. Den oppmurte veggen danner NØ-veggen i gropa, og er lagt opp i et søkk mellom vegger som dannes av berget. Tørrmurarbeidet er ca. 2 m bredt og 2 m høyt. Noen steder er det groper i murverket hvor steinene har rast ut. Bunnen i gropa er mer eller mindre dekket av løse steiner hvorpå det har bygget seg opp et mosegrodd torvlag. Muren er ikke synlig fra utsiden (fra fjorden) da den er fullstendig tilgrodd av mose og bærlyng. Det er også mulig at det er lagt opp en jordkappe inntil muren på denne siden. Fra innsiden er det imidlertid mulig å se over kanten til fjorden og motstående dalside. Høyden på de naturlige dannete veggene varierer mellom 2,8 m i NV, ca. 2 m i SV og 3,5 m i SØ. Nede i gropa vokser det et bjørketre og et grantre.
Gravrøys med noe uklar avgrensing i S og V. Diameter ca. 7 m. Høyden varierer og kommer oppimot 1 m (i Ø). I midten av røysa er det en 0,4 m dyp grop med en diameter på 1,8 m. En god del stein synes å være fjærnet fra røysa. Det ligger steiner spredt i utkanten av røysa, i Ø-lige del av røysa har steiner blitt lagt opp i en varde, og det er trolig steiner fra røysa som er brukt i et par bålplasser i nærheten av røysa.