Laftet tømmerkjerne i to høgder, med utkraget gavlveggstømmer for sval på den østre langveggen. Tømmeret i andre høgda, på venstre langvegg og søndre gavlvegg er kraget ut en stokkbredde. Melombjelkelaget bæres av to langslangte stokker tapet fjennom gavlveggstømmeret. Tverrlagte stokker er tappet gjennom langveggsrømmeret og er kraget ut som svalgangsbærere. Opprinnelig kjeller under burommet. Ant. av taket over kjellerommet var kavler i tre. disse falt ned i kjellerrommet ved flom i 1967. Kjellerrommet ble fylt igjen med sand og jord. Loftsrommet har lufte og lysglugger med eldre type utforming. Tømmerkjernen viser ingen gjennomskjæringer, men tre av lafteflatene er flathogd (ikke tømmeret i svalen). Observasjoner 25.10 fant ingen tegn på flyttemerker. Tømmeret viser ulike utforminger av novhoder, men hoveddelen har karakteristiske utforminger fra perioden 1550-1700. Laftene har opphogg, ikke nedhogg i novene. Dette kan tyde på at huset kan være fra middelalderen. Merker i søndre gavlsnei etter tidligere mønsås med store diameter. Bygningsmerker for raftstokker i de øvre stokker i svalgangsveggen tyder på at loftet opprinnelig kan ha vært torvtekt. På nordre gavlvegg er det merker etter åshogg som kan tyde på at bygningen har vært sammenbygd med annen bygning. Utv. sperrehogg på veggen kanvære fra et yngre pulttaktilbygg. Landbrukdsdrift med tunge maskiner på gårdsveg tett inn til den søndre gavlveggen gir rystelser i grunnen som påvirker steinsettingen under tømmerkjernen.
Gravhaug med en diameter på 15,5 m, haøyde ca. 3 m. På toppen av haugen er det en 7,5 x 4,7 m grop. Lengderetningen er ØNØ-VSV. I gropa er det lagt mye hageavfall. Nåværende dybde er 0,65 m. I SV er det et hakk i haugen slik at det er dannet en hylle i siden. Hakket er 3m bredt og 4,7 m langt (med hellinga). Noe stauder (Bergenia) er plantet her. I Ø (på eiendom 44/1 F10) er det laget til et helt blomsterbed. Ytterkanten av haugen er fjørnet slik at haugen ender i en opptil 0,8 m høy loddrett kant. Haugen grenser til en gruset flate og garasjen er reist 2 m fra nevnte kant. I SØ står det et hundehus tett innpå haugen. N-lige del av haugen er omgitt av gressplen. Noen bjørketrær og et stort furutre vokser på haugen. Mange ørsmå furu- og løvtrær har også begynt å komme opp. Ellers er haugen dekket av bærlyng, gress og mose. Et gjerde er satt opp tvers over haugen på grensa mellom de to eiendommene.
1972: Lengst mot V: 1. Rundhaug, klart markert. SØ-NV-gående sjakt i toppen, l 1,6, br 2,5m, dybde 0,5m. Haugens mål: D 12m, h 0,8m. 20m lengre N: 2. Rundhaug. Lav, tildels klart markert. Overflaten er noe ujevn, men dette skyldes antagelig vegetasjon (gran) på haugen. D 7m, h 0,3m. 2002: R1 Stor gravhaug, svært inneklemt mellom bygninger og potetåker. Gravhaugen har en diameter på 19 m, og må være et sted mellom 3 - 4 m høy. På toppen har en tidligere eier reist en flaggstang. Rundt flaggstanga er det et grunt søkk. I V er det laget en liten trapp av steinheller oppetter siden på haugen. I V vokser det også noen furutrær. I SØ-lige ytterkant står det tre store grantre. Ellers er haugen dekket av bærlyng og gress. Anmarkrud klipper jevnlig ned små løvtrær på haugen. Ø for haugen er en større del av hagen i bruk som potetåker. Åkeren går helt innpå gravhaugen og kanter på en svart plastduk er trukket et lite stykke opp på siden av haugen. Det kan tenkes at foten på gravhaugen har blitt berørt i forbindelse med opparbeidelsen av denne åkeren. S for påtetåkeren, og i nærheten av SØ-lige del av haugen, er det satt opp et lite stabbur innenfor 5 meter vernesone. I forbindelse med med det ø-lige påbygget på huset, som ble påbygget i 1983, er heller ikke forskriften om vernesonen fulgt. Avstanden fra husveggen til gravhaugen er her ca. 4,5 m. Og som nevnt under orienteringsoppgaven er det kun 0,8 m mellom gravhaugen og garasjen som står i NV-hjørnet på tomta. N for haugen er det satt opp et gjerde på grensa til naboeiendommen. S for haugen er det visstnok fylt på noe masse i hagen, og gravhaugen har m.a.o. vært ennå litt haøyere på denne siden. X1: Funnsted. I første halvdel av 1950-tallet fant Olav Stølen en pilespiss av jern (C 34678) på eiendommen. Funnet ble gjort litt S for gravhaugen; et eller annet sted som nå må befinne seg under påbygget fra 1983. Funnet ble gjort da Stølen arbeidet med å anlegge hage. Pilespissen er datert til vikingtid.
I NØ: Fornminne 1: Rund, meget lav gravhaug. Uklart markert, men til dels tydelig i terrenget. Bygget av jord, iblandt enkelt stiner (påvist ved jordbor). I sentrum en oval, grunn forsenkning, som delvis munner ut i haugens V-side. Grsstorvdekke. Mål: diameter 7 m, høyde ca 1 m. Ca 10 m i SV for fornminne 1: Fornminne 2: Lignende lav, rund gravhaug. Uklart markert, men nokså tydelig i terrenget. Avrundet formet med avflatet topp. Noe utgravet i sidene. Åkerstein påkjørt i N-lig kant. Gresstorvdekke. Mål: diameter ca 6 m, høyde 0,6 - 0,8 m. Usikre fornminner, kan være berg med masser på. Ligger ifølge registrators opplysninger i sin helhet på 207/2.
1980: Gravrøys, d ca 7m, h ca 0,5m. I SV er røysa beskåret litt av veien opp mot Einangfeltet, ellers synes den å være urørt. Røysa er bygget av store kantrundet og rundete blokker. To store granstubber står midt i røysa som forøvrig er overgrodd av gresstorv. 2002: Mulig gravrøys. I profilen i veiskjæringa på Ø-siden av fylkesveien ses restene av en noe jordblandet røys. I profilen har røysa et tverrmål på ca. 4,2 m, høyden er oppimot 0,6 m. Flere steiner er på vei til å skli ut og ned i veggrøfta. Det lot seg ikke gjøre å avgrense strukturen i overkant (på flaten ovenfor veiskjæringa). Der ligger det nemlig en samling stein, en rufsete rydningsrøys, delvis oppå den andre røysa. Røysene synes å være adskilt av et jordlag, og de antas å være lagt opp i helt forskjellige tidsperioder. Dersom den mulige gravrøysa virkelig er samme røys som den som ble registrert i forbindelse med reguleringsplanen for Sponvegen/Sponbakkadn i 1980, står det igjen enda mindre av røysa i dag enn den gang.
Rund kullgrop med markert voll rundt hele. Ytre diameter 7,5 m, indre diameter 4,3 m, dybde 1 m. Ved siden av kullgropa, inntil vollen i ØSØ, er det en annen rektangulært formet grop. Denne gropa er 1,6 m lang i NNØ-SSV-lig retning, 0,7 m bred og 0,4 m dyp. Kanskje den har vært forbundet med kullgropa på noe vis? På kullgropa vokser det et lite grantre på vollen i Ø, ellers er den dekket av grass. Nede i gropa lå det mye kvist.
R1: Jordblandet gravrøys med diameter 12 m, høyden varierer fra 0,6 m i NØ til 1,5 m i SV. I toppen er det to groper som kun er adskilt av en smal rygg. Den V-ligste gropa måler 2 x 2 m og er 0,6 m dyp, mens den Ø-lige gropa er 2,5 m lang (Ø-V) og 2 m bred. I V legger det en del steiner på siden av røysa. Disse kan stamme fra nevnte groper. I SV går det et dyretråkk tett innpå røysa. På røysa vokser det flere store grantrær, noen einerbusker, gress, mose og blåbærlyng. 3 m SSV for R1 og ute på kanten av en brink R2: Røys med uklar avgrensning. Virker svært omrotet, mange steiner synes å være kastet ut. Diameteren er omtrent 9 m og høyden 0,9 m. Flere store grantrær og einerbusker samt bunnvegetasjon vokser på røysa.
R1: Gravhaug med en diameter på ca. 19 m. Høyde mellom 3-4 m. I toppen er det en 3,3 x 6,2 m stor grop med lengderetning Ø-V. Gropa er 1 m dyp på det dypeste. Gropa synes å fortsette som en drøy 1 m bred "renne" nedover V-sida av haugen. I SØ er det et søkk som danner en hylle i sida på haugen. Flaten er ca. 3,5 m bred og 3,4 m dyp. Det finnes også flere mindre søkk rundt om på haugen. Oppå haugen ligger det et par gamle bordplanker. Noe rydningsstein er lagt inntil haugens fot. Det vokser mange bjørketrær og en mengde mindre løvtrær av forskjellige typer på haugen. Jorda er dyrket opp helt inntil gravhaugen. 5 m SØ for R1 R2: Mulig gravhaug. Ved tidspunktet for registreringen var denne lille haugen midt i åkeren fullstendig overgrodd med bringebærkatt og høyt gress. Formet virket noe oval med lengderetning NNV-SSØ. Tverrmålene er 5,4 og 4,6 m. Høyde ca. 0,5 m. I NV er ytterkanten av haugen fjernet, trolig under åkerarbeide. Her ender haugen i en 0,3 m høy loddrett kant som var helt bar for vegetasjon. Foruten i NØ er jorda dyrket opp helt innpå haugen.
St. Olavsstein kalt "Tingsteinen". Olav Haraldsson skal ha stått på denne steinen da han kom til Valdres. Det finnes helt sikkert flere opplysninger om dette sagnet, men undertegnede har ikke sporet opp disse. Selve steinen er en stor flyttsteinsblokk som ligger ute i Slidrefjorden like innved bredden. Tradisjonen som knytter seg til steinen er levende, og steinen bærer nå følgende inskripsjoner: "TING STEIN 1023" er hugget inn øverst i NØ-lige del av steinen, på den flata som vender inn mot land. "VED FORENINGEN AV SLIDREDOMENS 800-ÅRS JUBILEUM SØNDAG 4. OKTOBER 1987" står det øverst på Ø-sida som også er synlig fra Ø-sida fra fjorden. Ved Tingsteinen er det laget til en raste- og badeplass. To steinblokker er plasert mellom bredden og Tingsteinen, slik at man kan nå den uten å trå i vannet. En liten bjørk har funnet feste i en sprek på Ø-sida av steinen.
I overgangen mellom flate og en bratt skråning som nærmest stuper ned mot Einangsundet: Mulig gravrøys. Lav, tilnærmelsesvis rund steinrøys, 9 m lang NV-SØ, og 8,5 m NØ-SV. I overkant (i NØ) glir røysa nesten i ett med terrenget. I SØ er høyden 0,5 m. Deler av røysa ligger nedover skråningen mot fjorden. Det vokser noen trær på ræysa. Steinene er ellers bevokst med mose og bærlyng. I 1963 registrerte Wencke Slomann en gravrøys til på Ø-siden av Einangsundet. Det andre ble ikke gjenfunnet.