Ny beskrivelse (gårdshaug)15.05.04: Gårdshaug ca 25 m i diameter med opptil 60 cm tykt kulturlag (påvist med jordbor). Beinavskj¿r, fiskebein, kull, brent stein og mye rødgods påvist i overflaten. Septikktank av glassfiber nylig nedgravd i den sentrale delen i haugen. Gårdshaug rett V for våningshuset som har stått på stedet i ca 250 år. Opplysninger om en gravhaug V for våningshuset (ligger egentlig S for huset) ble avkreftet som mulig forminne (tilsvarer fornminne 3)
R1: Gravhaug bestående av stein og jord. Tilnærmelsesvis rund, men med noe lengre tverrmål i NV-SØ-lig retning enn i NØ-SV-lig rettning. NV-SØ måler den 13 m og på tvers av dette 11,5 m. Høyde 1,5 m. På toppen av haugen er det et 2,4 x 2 m stort søkk med lendgeretning NV-SØ. Dybden på søkket er 0,4 m på det dypeste. Like S for haugen er det lagt opp en liten bålplass. I SV er det satt opp et NV-SØ-lig gående gjerde kant i kant med haugfoten. Også i N står gjerdet like ved haugen. 5,6 m ØSØ for R1 R2: Gravhaug bestående av stein og jord. 11,5 m lang i NV-SØ-lig retning og 8 m i NØ-SV-lig retning. Høyden varierer rundt haugen. I NØ er den 0,6 m høy og i SV 1,2 m høy. I toppen er det et 3,2 x 2,3 m stort søkk med lenderetning NNØ-SSV. I søkket ligger det flere steiner, bl.a. en ganske stor stein hvor i det er festet en jernbolt med inskripsjonen "Statens vegvesen". På gravhaugen vokser det gress og bjørketrær. I NØ står det et gjerde helt innpå haugen.
1963: 1. Gravrøys nede ved fjorden. Ca 10m lengre V: 2. Steinlegning, arkeologisk undersøkt i 1963 pga regulering av Slidrefjorden dette året (heving). Røysa eller steinlegningen målte: D 10-12m. Fra NØ til S og særlig V var røysomkretsen markert med store heller lagt flatt i ring. Ca 20-25m NV for 2, på en bergknaus: 3. Røys, noe utkastet i S, ca 10m tvm, 0,5m h. I NNØ er det lagt opp en del åkerstein, myr bakenfor den. På neset NV for 3 mot bakken opp til bruket og til det fuktige terrenget som går øst for stranden: 4. Røys (?) usikker, minner en del om nr 2 som ble arkeologisk undersøkt. Søkk i midten. Mye åkerstein. L NØ-SV 12m, br 8m. Lav. Ca 3m NV for 4: 5. Røys, svært usikker; størrelse som 4. Stranden er meget fylt med åkerstein, dels fra gammelt, dels fra nåværend eiers far. Gravhaug. Meget skadd i søndre del som ligger mot Slidrefjorden. Her sees selve røysen som er bevokst med gress, trær og busker. Avlang NV-SØ-orientert, parallelt med fjorden. Mål: 20x12m, h ca 1-1,5m. 2002: R1: Gravhaug med diameter på ca. 14 m, høyde 1,7 m. Oppå haugen er det en 2,5 m lang (NV-SØ) og 0,9 m bred grop. Gropa er 0,45 m dyp, men det er lagt en del vegetasjonsmateriale i gropa og dybden har trolig vært større. I NV er det et søkk slik at det dannes en hylle i siden på haugen. Hylla er 3 m bred og 2,7 m dyp. I ytterkant av haugen vokser det 6 store løvtrær. På et av trærne har det knekt en stor grein som ligger i NV-SØ-lig retning tvers over hele haugen. På tidspunktet for registreringen var haugen dekket med høyt gress. Jorda omkring er dyrket opp kant i kant med gravhaugen. 83,5 m NV for R1, og 5 m NØ for Slidrefjorden: X1: Rydningsrøys, trolig fra nyere tid. Røysa har noe ujevn form. Den er 7,4 m lang NØ-SV og 7 m lang på tvers av dette. I NØ glir røysa i ett med terrenget. I SV er høyden målt til 0,5 m. Det meste av røysa er bar for vegetasjon, men noen markblamster og ugress har funnet grobunn mellom steinene. I NØ-lige ytterkant står det et digert grantre. Noe jernskrot er etterlatt på røysa. Røysa nevnes i denne forbindelse fordi de kan være greit å være oppmerksom på den på tross av røysas ruskete utseende. Undertegnede fikk ikke spurt noen på gården om røysas opphav. UTM - koordianter: 0501254/6769912 I en innberetning fra 1963 nevner Wencke Slomann flere røyser i dette området, men nå ble det ikke registrert andre røyser/hauger enn dem nevnt ovenfor. Det har imidlertid skjedd enkelte endringer i området siden Slomann befarte stedet. På neset hun nevner er det anlagt dammer for oppdrettsfisk.
Kullgrop/fangstgrop. Gropa er 2,6 m lang ØNØ-VSV og 2,2 m bred. I tillegg kommer en mulig voll i SV. Dybdemålet er ikke notert, men etter hukommelsen å dømme er dybden minst 0,5 m og trolig enda dypere. Like NØ for gropa står det et grantre. Ellers vokser det kunn gress og små bregner på gropa. Ut fra beliggenheten å dømme er gropa en kullgrop. Men jordboret kom ikke med på turen til denne gropa, og det ble ikke funnet kull ved bruk av graveskje. Det utelukkes derfor ikke at gropa kan ha vært brukt som fangstgrop.
I 1957 registrerte Wencke Slomann noen røyser på gården. I følge dagens eier er alle røyser nå fjernet. Det har ikke framkommet noe nytt om røysenes beliggenhet. Innberetning sept 1957: Steinrøys, delvis fjernet ved rydning. På eiendommen ellers lå en rekke smårøyser, som kunne se ut som rydningsrøyser. Røysa som var delvis fjernet målte: Tvm 8-10m, h 1m. Halvparten var altså fjernet og man så at den var jordblandet.
I 1963 registrerte Wencke Slomann 2-3 røyser og noen tufter i dette området. Nåværende eiere ha ikke sett spor etter noe av dette, og verken røyser eller tufter ble gjenfunnet under befaringen på stedet. Strukturene ser ut til å ha blitt fjernet.
Fornminne: Rund gravhaug, noe uklart markert, da den ligger på en kolle i terrenget. Tydelig i terrenget. Regelmessig form med til dels steile sider og noe avflatet topp (delvis pga skader). Bygget av jord, iblandet mindre mengder kuppel, særlig i sentrum, som en steinpakning. I toppen/sentrum en vid, grunn grop, og ellers noe utkastet/avflatet mot SV. Noe vanskelig å få oversikt over haugen pga tett einerkratt. Gress- og mosedekke. Mål: diameter 8 - 9 m, høyde ca 1 m. (Jordborprøve viste kullrester på ca 40 cm's dybde). (Ypperlig beliggenhet).
Bygdeborg, gjerne kalt Hamreslottet. Men dette med "slottet" er ifølge gårdbrukeren en feiltaklig omskrivning av det lokale stedsnavnet "Sløtet". Platået som har tjent som bygdeborg er langstrakt i N-S-lig retning. I S og Ø ender platået i nærmest loddrette bergvegger, og plasseringen av bygdeborgen er således typisk. Skråningen N for platået er også ganske bratt, mens skråningen i V for det meste er ganske slak. Nettopp langs V-sida av platået - den siden som er lettest tilgjengelig - er det lagt opp en mur av stein. Muren strekker seg over en avstand på ca. 100 m fra N til S. Et sted er det en tydelig åpning i murverket, og et annet sted er det en mulig åpning (se vedlagte skisse). Muren har rast sammen de fleste steder og steinene ligger hulter til bulter. Det er derfor vankelig å måle den opprinnelige bredden. Slik steinmassene ligger i dag varierer bredden fra snaue 1,5 m til 5 m. Bredden er størst der steinene har steget nedover skråningen. Det finnes imidlertid et parti hvor muren er relativt godt bevart. Murverket danner her en 1,9 m høy og loddrett vegg av tørrmurt stein. Dette partiet er ca. 2,3 m langt. Noen grantrær vokser på muren. UTM - koordinater, se vedlagte skisse som hviser hvor de forskjellige målene er tatt: GPS-punkt 1: 0498173/6772645 GPS-punkt 2: 0498161/6772610 GPS-punkt 3: 0498164/6772572 GPS-punkt 4: 0498164/6772553 ART, UTSTREKNING Den del av platået som har inngått i bygdeborgen ca. 100 m langt N-S og opptil 50 m bredt Ø-V.
R1: Gravrøys med noe uklar avgrensning. Diameter ca. 10 m. Høyden varierer og overflaten oppå haugen er ujevn. Det er enten lagt på rydningstein i den N-lige halvdelen eller så er det fjernet en del masse i den S-lige delen. Målt fra toppen i S og opp til toppen i N er avstanden 0,6 m. Høydeforskjellene på selve haugen, målt i forhåld til bakkenivået er imidlertid ikke så stor. Høyden er omkring 1,1 m. I SV ser det ut som det er lagt en mindre røys, trolig rydningsrøys, oppe gravrøysa (?). Innved foten på røysa ligger det en del stein som antas å være rydningsstein. På røysa vokser det gran-og løvtrær. 1,2 m NNV for R1 R2: Røys med en diameter på 8 m. Høyden er ca. 1 m. I S stikker det fram noe som trolig er fast fjell, og i Ø-lige del av røysa er det noen ganske store steiner. Røysa er mao. lagt opp rundt fast fjell og/eller jordfaste steiner. Det står flere store grantrær på røysa. 4 m NØ for R1 R3: Røys med noe uklar avgrensning. Diameter på ca. 6,5 m. Spredt rundt på og like inntil foten på røysa ligger det flere større steiner. Disse synes å ha blitt lagt på røysa i ettertid. Det vokser flere trær på røysa. 4,4 m N for R1 og 0,8 ØNØ for R2 R4: Lav, øval røys bestående av relativt små steiner. 2,6 m lang NNV-SSL, 1,7 m bred og opptil 0,4 m høy. I V glir røysa nesten i ett med terrenget. Røysa er dekket med barnåler og noe mose. 1,5 m VNV for R1 R5: Røys med uklar avgrensning. Synes å være oval. 8 m lang VNV-ØSØ og 4,7 m bred. Høyde opptil 1,2 m. I V-lige halvdel står det noen trær.
St. Olavsstein. Da Olav Haraldson kom reisende fra Vestlandet til Valdres, over Dinglane og deretter nedover denne lia, skal han ha stoppet opp ved steinen, satt den ene foten på den, og skuet utover dalføret i Vestre Slidre. Dette resulterte i at kongens for etterlot et avtrykk i steinen. Et avtrykk i form av en forsenkning som kan skimtes den dag i dag. Steinen er relativt liten, 0,9 m lang NV-SØ og 0,5 m bred. Høyden målt fra bakken er 0,2 m. "Fotavtrykket" er grunt, ca. 2 ca. dypt, og noe utydelig. Det er til sammen 40 ca langt (!) og orientert Ø-V med trærne pekende mot Ø - mot Røn kirke. Helbredden er 9-10 cm. Det bredeste partiet av fotbladet er 12 cm bredt. Avtrykket befinner seg i den SØ-lige delen av steien. Kun 0,2 m fra steinen står det en liten granbusk. Den vil snart komme til å dekke deler av og etter hvert hele steinen.