Jernutvinningsanlegg, trolig fra eldre jernalder (gropsjakteslagg). Slaggblokker ligger synlig i dagen. Inntil grensestolpen mot gnr 250, bnr 1 (ca 10 m nord for anlegget) ligger en del løse slaggklumper. Det virker som om disse er flyttet dit. Det som ser ut som rester etter blestringsovnen ligger på en liten, ca 0,5 m høy forhøyning. Det står en stor gammel stubbe og tre mindre grantrær der jernvinna trolig har stått. Det er blokkslag i torva omkring, unntatt mot vest. Slagghaugen er mosegrodd. Slagghaugen/ovnen ble målt inn med håndholdt GPS med et avvik på (EPE) +/- 5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mangler beskrivelse - se merknad
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det bør kunne antas at det er en boplass det dreier seg om da det ville vært klarere beskjed og informasjon hvis det var helleristninger det dreide seg om. Likevel sees det ikke bort fra at deg likevel kan være dette eller et annet kulturminne.
Fangstgrop, kanskje gjenbrukt som kullgrop (eller omvendt). Er en del av et større fangstanlegg som ligger ved Lundsætra. Gropa er tilnærmet rund, med kraftige voller rundt hele. Gropa er tydelig og klart markert, og er bevokst ned gress og urter. Ytre lengde (N-S) 7,5 m, indre lengde 4,5 m, kasse 2 m, Ytre bredde (Ø-V) 6,7 m, indre bredde 4,5 m, kasse 1 m. Dybde 0,7 m. Gropa er målt inn med håndholdt GPS med et avvik (EPE) på +/- 5 m.
Ved flateavdeking av vannledningstrasé ble det påvist tilsammen 130 automatisk freda kulturminner. Det ble registrert 22 kokegroper, 107 stolpehull og 1 esse. Funnene er gjort en sjøldrenerende høyde nær Glåma, direkte sør for rv 175 ved eiendomsgrensa mellom gårdene Moen og Krakerud. På motsatt side av elva ligger kirkestedet Strøm.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården var svært overgrodd under registreringa. Ingen synlige spor etter graver. Vanskelig å danne seg et blide av kirkegården. Muren/vollen rundt kirkegården er noe utydelig og uklart markert i NØ-hjørnet. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:mellomalder. Foto:NIKU/Svestad 04/02:5. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Bratreins registrering 1966, overført fra ID 19192: Hjelmsøy nevnes i 1589 med en prest. kirka skal ha stått ved Kjeila, og være nedtatt i 1746. Etter Nicolaissen 1889 vistes da tufta (9 x 6,5 m) i Kjeila uten kirkegård, som låg på Kirkeneset (murene vistes delvis). "Kirkegården" ligger på Kirkeneset, ca. 10 m fra flomålet på østsida. Den har nokså tydelig mur rundt, ca 28 x 20 m, med bergvegger som "mur" mot sør. Mest markert er muren mot øst, der den er 1,20 m høg mot bakken, og skråner jevnt nedover til heilt flatt nivå i det nordvestre hjørne. Denne muren har stein og jord, og er opptil 2 m brei, med et lite tilbygg i det sørøstre hjørne - ellers er de to andre mursidene mindre markert, smalere og lågere. Mot vest er antakelig litt jord fra grøfta kasta opp på muren, men også der er stein under. En opparbeidet vei går tvers gjennom området. Inne i muren er rester av ei oppbygd tuft, ca 20 - 30 cm høg, nå 6 m brei, som kan ha vært opptil 16 m lang i østvestlig retning. Dette kan ha vært den gamle kirketufta. og det kan og tenkes at innhegninga bare gjelder kirka, ikke som antatt en kirkegård, for der er lite som virker som gammel kirkegård (nedsunkne graver). Området er og litt vått, men det kan og tenkes at det har vært tatt torv her, og at gravene derved er utsletta og at "tufta" er rester av denne torvtakinga. Mitt personlige inntrykk dekker antakelsen om at dette er kirketuft og kirkeinnhegning, og dette støttes av namnet (Kirkeneset).
Tre gravhauger haug 1, 2 og 3 regnet fra N mot S. Mellom haug 1 og 2 er det en del nedgravninger som kan være relatert til gravfeltet, jf. gravfelt på Fjone i Nissedal kommune.
Jernutvinningsanlegget består av tre kullgroper og en slagghaug. Sørøst for og inntil vollen på den midterste av kullgropene ble det påvist slagg - det er en svak antydning til haug. Det vokser en del einer på anlegget.
Jernutvinningsanlegget består av tre kullgroper og slagg. En grop ligger kant i sørkanten av traktorvegen, de adre gropene ligger nord for vegen. Det er slagg i dagen i traktorvegen, mellom grop nr 2 og nr 3.
Kullgrop R1 som ligger på flat topp av liten rygg, 30 m N for skogsbilvei. Snauhogstflate med enkelte bergnabber i området. Kullgropa er rund og tydelig markert i terrenget. Lav voll mot N og mot skråning i V. Noe nedrast i Ø. Stein i bunnen. Det ble påvist kull i gropa. Ytre diam.: 6,3 m, indre diam.: 4,9 m. Nedgravning diam.: 3,1 m, dybde: 0,8 m.
Jernvinneanlegg R2 med to kullgroper og slagg. Grop A ligger 10 m N for skogsbilvei og 7 m Ø for eiendomsgrense mellom 15/1,17 og 15/2. Grop B ligger 15 m N for veg og 12 m ØSØ for grop A. Terrenget heller svakt mot N. Snauhogd parti med en del steinblokker i grunnen, og noe vått N for R2. Grop A er tydelig markert i terrenget, men vollen er kun markert i N. Gropa er bolleformet med flat bunn. Noe ødelagt i S av hogstmaskin, og noe nedrast i V. Det ble påvist kull i gropa. Indre diam.: 5,5 m og dybde 0,8 m. Grop B er meget ødelagt av skogsmaskin. Kraftig voll i Ø og N, men i N er det flere dype spor etter maskinkjøring gjennom vollen. Gropa ser ut til å ha vært bolleformet. Det ble påvist kull i gropa. Indre diam.: 6 m, dybde: 0,7 m. Ved befaringen ble det påvist slagg. Kjøring med skogsmaskin har fjernet torv og jord i området, samt laget dype spor fra grop Bs SV-lige side og videre NV-over mot grop As SV-lige side. Slagg er dermed synlig i dagen med konsentrasjon fra 2 m V for grop B og 4 m videre mot NV. Leirbiter kan være spor av ovnsforing. Leire var ikke synlig i alle kjøresporene. Stikking ga lite funn utenom kjøresporet som er 30 cm bredt.