Dette urgravsfeltet er ei sammenslåing av følgende id-nr: 8918, 38302, 38303, 58030, 63094. Status 2004: Urgravsfeltet er utvidet og omfatter de nevnte id-nummerene. Feltet ligger i et belte rundt Paddebyhaugen fra skogsbilvegen på vestsiden av haugen og strekker seg herfra østover og videre nordover. Id-nr 38302 ligger vest i feltet, id-nr 38303 ligger på sør-sørøst siden av Paddebyhaugen. Id-nr 58030, 63094 og 8918 ligger i den nord og nordøstlige delen av feltet. I vest avgrenses feltet som nevnt av en traktorveg. Det vestlige området ved traktorvegen er skadet av vegen og av den aktiviteten som har funnet sted her bl.a. vedlagring (foto109). På sørsiden av Paddebyhaugen er det laget en rasteplass ved en tidligere trasé av dagens riksveg. Rasteplassen vurderes å være svært uheldig for gravfeltet (foto 108). På sørsiden av Paddebyhaugen består ura av sprø skiferheller som er svært sårbare med tanke på ferdsel. På brinken i sør-sørøst ligger en oppmurt varde av nyere dato, muligens et sjømerke. Skiferura i nord er mer robust med grovere heller enn i sør og tilstanden på feltet i dette området bra (foto 110). Selv om det også her finnes åpnede graver preges ikke området av nye forstyrrelser. På østsiden av Paddebyhaugen er det en gammel traktorveg fra gården på gnr 6/46 og videre nordover i marka. Denne vegen tangerer østgrensa av feltet. Feltet har til sammen minst 90 graver. For nærmere deskrivelse av gravene vises det til de nevnte id-numrene.
Submarin torv ved fiskerihavna i Kirkehamn på Hidra. Funn av flintavslag. Størstedelen av torva mudret vekk i forbindelse med oppretting av fiskerihavn, men bevart mot Manshaus.
Funnsted for: T 21145: Det er registrert 7 sikre og dertil 2 mulig tufter. Tuftene er runde, 4-5 m i ytre tvm. Enkelte er markert med tydelige voller, men de fleste er tilgrodde av tett skog og derfor lite synlige og dårlig markerte. De sikre (angitt med stor bokstav) er definert ved funnførende prøvestikk i forsenkninger med finkornete sedimenter omgitt av mer eller mindre tydelige steinvoller. Med usikre tufter (angitt med liten bokstav) menes fenomener med samme morfologiske hovedtrekk, men uten funn av artefakter i prøvestikket. Fornminne 1: Tuft A (prøvestikk 1): Synlig som en steinfri rund forsenkning med en opptil 1 m bred og 0,35 m høy voll rundt. Tuften er overgrodd med lyng og furu. I N stikker flere 0,5 - 0,6 m store blokker opp av vollen. Ytre tvm 5 m, dybde 0,35 m. Antall artefakter i prøvestikket 40 x 40 x 45 cm: 37, derav 21 flint, 14 skifer, 2 kvarts. Antall artefakter på overflaten etter avtorving av NV-kvadranten: 25, derav 6 flint, 16 skifer, 3 kvarts. Sjakt gravd langs N-S-profilen i NV-kvadranten. Lengde: 3,5 m, bredde 0,5 m, største dybde 0,4 m. Antall artefakter i sjakten: 421, derav 241 flint, 159 skifer, 21 kvarts. Fornminne 2: Tuft B: Prøvestikk 3 midt i B er 6,3 m N for prøvestikk 1 midt i A. N-kanten går langs nedre kant av en ca 4 m høy NV-SØ orientert bergvegg. Synlig som en steinfri rund svak forsenkning omgitt av en opptil 1 m bred og 0,3 m høy steinvoll. Vollen er sterkt tilgrodd, men i NV ligger en del 20 - 30 cm store kantrundete stein i dagen. I sentralforsenkningen vokser et par bjørk. Ytre tvm 5 m, dybde 0,5 m. Antall artefakter i prøvestikket (50 x 40 x 45 cm): 50, derav 39 flint, 9 skifer, 2 kvarts. Fornminne 3: Tuft C: Prøvestikk 10 midt i C er 5,9 m NV for prøvestikk 1 midt i tuft A. Synlig som en 1,9 m i tvm. hovedsakelig steinfri rund flate, omgitt av en 1 m bred og 0,4 m høy voll (målt i N) som er overgrodd med lyng og mose. En 0,6 m stor stein i dagen i vollens N-kant, og en 0,3 m stor stein midt på flaten. Ytre tvm 4 m, dybde 0,4 m. 1 flintavslag i prøvestikk 10 (40 x 40 x 50 cm). Fornminne 4: Tuft D: Prøvestikk 4 midt i tuft D er 10,3 m VNV for prøvestikk 10 midt i C og 12,5 m Ø for prøvestikk 1 midt i A. Tuft C ligger i skogkanten mot den åpne lyngkledde delen av terrassen. Tuft D tegner seg som en uregelmessig 3 m i tvm rund forsenkning med en svært overgrodd ca 1 m bred og 0,4 m høy steinvoll rundt. Ytre tvm 5 m, dybde 0,4 m. Antall artefakter i prøvestikket (40 x 25 x 45 cm): 15 (alle av flint). Fornminne 5: Tuft e: Prøvestikk 6 midt i den mulig tuft e er 5,2 m VNV for prøvestikk 4 midt i tuft D. Liksom tuft D ligger e i skogkanten. Tuft e tegner seg som en ca 3 m vid steinfri flate omgitt av en voll med stein som er opptil 0,6 - 0,7 m store i Ø og S. Prøvestikk 6 (og 5) viste et 10 cm tykt lag med trekull under torven, men ingen artefakter ble påvist. Den oppfattes derfor bare som en mulig tuft. Fornminne 6: Tuft F: Prøvestikk 8 midt i tuft F er 16 m NNØ for prøvestikk 6 midt i tuft e. Tuft F er synlig som en steinfri flate 2 m i tvm, avgrenset i N og V av en opptil 1 m bred steinvoll. I S og Ø er flaten avgrenset av enkeltliggende stein. Steinene i vollen er sterkt tilvokst med mose og lyng. Ytre tvm 4 m. Antall artefakter i prøvestikk 8: 3, derav 2 flint, 1 kvarts. Fornminne 7: Tuft G: Prøvestikk 9 midt i tuft G er 4,2 m NV for prøvestikk 8 midt i tuft F. Tuft G tegner seg som en svak forsenkning (2,5 m i tvm) omgitt av en 1 m bred steinvoll som i Ø er 0,4 m høy. Tuften ligger inn i skogen og er moseovergrodd. 1 flintavslag ble funnet i prøvestikk 9. Ytre tvm 4,5 m, dybde 0,4 m. Fornminne 8: Tuft H: Prøvestikk 18 midt i tuft H er 25,8 m SSV for prøvestikk 9 midt i tuft G. Tuft H ligger i bergsprekken mot bergveggen som avgrenser området mot V. Tuft H tegner seg som en forsenkning med tvm på 2,5 m, omgitt av stein opptil 0,5 m i største mål: Steinene er overgrodd med mose og lyng. Bjørk vokser i bergsprekken. Ytre tvm 4 m. Antall artefakter i prøvestikk 18 (50 x 40 x 40 cm): 3, derav 2 makroavslag av flint og 1 skifer. Fornminne 9: Tuft i: Prøvestikk 29 midt i den mulige tuft "i" er 6,5 m ØSØ for prøvestikk 8 i tuft F. Tuft "i" tegner seg som en flate, 2,5 m i tvm omgitt av en opptil 1,2 m bred og 0,4 m høy voll, bygd av kantrundete stein, 15 - 40 cm i største mål. I N er den bygd inntil en 1 m stor blokk, 0,6 m høy. Midt på den indre flaten er det en steinsetning, 1,2 m i tvm. I denne ble prøvestikk 29 tatt, og et ca 3 cm tykt trekullag konstatert under 12 cm med torv og 12 cm stein. Trekullprøve ble innsamlet. Ingen artefakter ble funnet. I 14 av de 35 prøvestikkene som ble gravd i området, ble det konstatert spredte trekullbiter rett under torven. 10 av disse gjaldt funnførende og/eller "tufteprøvestikk". Utenom nr 29 i tuft "i" ble det imidlertid bare påvist et stratigrafisk isolert trekullag (i prøvestikk 24). Dette lå under 10 cm torv og 3 cm sand. Prøve av trekullet ble innsamlet. 16 cm NV for den NV-ligste tuft (tuft G), er munningen av en 19 m lang og 3 m bred, N-S orientert kløft i bergveggen. I den innerste delen er det utoverhengende 3,5 m høye vegger på 3 kanter slik at det dannes et naturlig lukket rom. Prøvestikk her viste trekull fra overflaten og minst 30 cm ned i den steinete undergrunnen. Aktivitetene her kan kanskje gå tilbake til steinalderen og har sammenheng med tufteområdet. Foruten de funnførende prøvestikk i tuften, ble det innsamlet 43 artefakter fra 6 andre prøvestikk: 32 flint, 9 skifer og 2 kvarts. Tilsammen 609 artefakter, hvorav 454 fra prøvegraving. Beregnet gjennomsnitlig funntetthet pr kvadratmeter: 45. Beregnet absolutt funnmengde: ca 17.000.
Jernvinneanlegg med slaggutkast. Slaggutkastet ligger lengst sør på en nord-sørgående rygg og heller ned mot øst. Hovedmengden slagg ligger nedover skråningen. Slagget er mer kullblandet på flaten som utkastet heller ut fra. Utstrekning: 5 m (NNØ-SSV) x 7 m (Ø-V). Utkastet er svært gjengrodd av bjørkekratt og einer.
Kullgrop med klar voll og markert nedskjæring. Gropa er overvokst av gress, fjellbjørk og einer. Ytre lengde: 6,1 m. Indre lengde: 2,8 m. Ytre bredde: 5,2 m. Indre bredde: 2 m. Dybde: 0,6 m.
Lokalitet fra steinbrukende tid, påvist ved prøvestikk. Prøvestikkene resulterte i fem funn av avslag i grønnlig kvartsitt. Det ble også funnet et avslag i samme materiale i vannkanten. Lokaliteten ligger delvis under vann og er tildekket av påførte masser.
Aktivitetsområde fra steinbrukende tid Det ble påvist tre avslag i kvartsitt ved hjelp av prøvestikk. Lokaliteten er helt overgrodd av einer, røsslyng og dvergbjørk.
Kvadratisk kullgrop med voll og utkast mot vest-sørvest. Noe innrast nedskjæring. Ytre diameter: 3,2 m. Indre diameter: 1,4 m Dybde: 0,5 m. Kullgropa er gjengrodd av røsslyng og einer.
Jernvinneanlegg med to kullgroper, slagghaug, kull-og malmlager. Kullgropene ligger lengst vest. Kullgrop 1 ligger 3 m nord for kullgroprop 2.Slagghaugen ligger 10 m øst-nordøst for grop 2. Kull- og malmlager 5 m nord-nordvest for slaggutkastet. Anlegget er svært gjengrodd av småbjørk og vier. Tett undervegetasjon av høyt gress og lyng.
Samlingen består av 2 røyser. Lengst i Ø: Fornminne 1: Rundrøys. Noe uklar markering på grunn av mosedekke. Lett synlig i terrenget. Lav profil. Bygd av kuppel og enkelte bruddstein. Overgrodd, en del utkastet. Noe omrotet og avflatet topp/overflate. Mose- og lyngdekke. Mål: diameter 6-7 m, høyde 0 - 0,5 m. Ca 6 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys. Noe uklart markert på grunn av utkasting og mose- og lyngdekke langs sidene. Lett synlig i terrenget. Sentrale deler av røysa er gravd ut, men sentrum og Ø-lige del er best bevart. En N-S orientert sjakt (lengde 7 m, bredde 2,5 m, dybde 0,5 - 1 m) skjærer nesten helt gjennom røysa, videst utskjæring i N-NØ. Mose- og lyngdekke, men en god del stein er synlig i overflaten. Mål. diameter 9 - 10 m, høyde 0,6 - 1,3 m. Fra begge røysene, som ligger på N-kanten av et lite platå, er det tatt steinmasser under bygging av bolighus på Nordheim. Mellom røysene ligger spredt stein som trolig stammer fra masseuttak og er neppe noe eget fornminne.