Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrensning av middelalder bygrunn. Reg.dato referer til digitaliseringsdato.
Ut fra sagatradisjonen ble Nidaros grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av Trondheim og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Middelalderens Nidaros lå på Nidarneset, langs vestsiden av Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Vannivået i begynnelsen av middelalderen var flere meter høyere enn i dag og sammen med landhevning og utfyllinger vokste byområdet gradvis ut langs med strandlinjen. Med sin beskyttede havn var Nidaros helt fra begynnelsen av viktig for handel og sjøfart. Allerede på 900-tallet lå en bosetning med havn langs den vestre elvebredden. Beboerne der drev med håndverk og handel.
Kongemakten sto sentralt i den tidligste utviklingen av byen og kongsgårdene avløste hverandre i løpet av 1000-tallet. Olav Tryggvassons kongsgård fra ca. 997 ble bygget ved en bukt av elven. Kongsgården brant i 1015 men ble gjenreist av Olav Haraldsson. Senere kongsgårder lå andre steder i byen.
Etter at Olav Haraldsson ble erklært som helgen i 1031 ble Nidaros kirkehovedstad i Norge. Erkebispesetet ble opprettet i 1152/53 og byen ble et av Nord-Europas viktigste pilegrimsmål frem til reformasjonen i 1537. Erkebispegården er, ved siden av Domkirken, det best bevarte av middelalderbygningene i Trondheim.
Kirkelige byggverk satte preg på bymiljøet. Det kan ha vært opp til 25 kirker og kapeller i byen, de fleste bygget allerede på 1000- og 1100-tallet. Ved siden av domkirken var det kloster- og hospitalskirker, vanlige sognekirker samt kirker eller kapeller knyttet til de ulike kongsgårdene og bispegårdene. Tre eldre kloster lå utenfor byen, Nidarholm, Bakke og Elgeseter kloster, men tiggermunkene; dominikanere og fransiskanere, bygde sine ordenshus og kirker inne i byen. Kun to middelalderkirker overlevde reformasjonen, Vår Frue kirke (Mariakirken) og Nidarosdomen. Flere av de gamle kirkestedene med sine kirkegårder er lokalisert gjennom graving i bygrunnen.
Bybebyggelsen i Nidaros fikk sin største utstrekning allerede på 1000-tallet. Gatenettet bestod av langgater (streter) parallelt med elva og allmenninger fra elva og opp i byen. Tomtene var lange og hadde kortsiden mot elva eller stretet. Bryggenes utvikling er kjent frem til slutten av 1100-tallet, men bryggene fra den senere middelalder er lite kjent. Byen har brent flere ganger og etter Svartedauden gikk byutviklingen i stå og folketallet falt til ca.1500 innbyggere i 1520, kun halvparten av det folketall som er anslått for år 1300.
Restene av middelalderens bybebyggelse ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider i forbindelse med forandringer i infrastrukturen og ved husbygging. En trussel på lang sikt er senkningen av grunnvannsnivået som kan medføre at middelalderens kulturlag tørker ut og at de til nå bevarte restene av trehus og gjenstander blir ødelagt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderens bygrunn.
På rygg som heller noe mot sør, rett øst for tørrlagt bekkefar. Markert i terrenget, tydelig og kraftig voll mot øst, sør og vest. Rund med flat bunn. I ytterkant av voll i sør er steiner synlig, kan være rester av oppmuring. Påvist kull nede i grope. Det kunne ikke påvises slagg i nærområdet. Ytre diameter: ca. 7 m, indre diameter: 4,5 m, dybde: 1,0 m. Opptakt 2011, blå deteksjon fra NR.
Fornminne 1-2: To forsenkninger som antas å være tufter fra yngre seinalder (R2). Begge var rektangulære, klart markerte, 5 x 4 m. Bakre voll opptil 50 cm. Gressbevokste.
12 m NNV for sistnevnte så en en rund tuft. Den var 2,5 m i diameter, svakt markert og hadde stein i midten.
Det ble tatt prøvestikk i 4 av disse, men ingen ga noe resultat.
2019: Kartfesting omtrentlig og basert på beskrivelse og rapport sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
2020: Forsenkningene innmålt i felt. Ikke prøvestukket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnområde. Flaske, jernfragmenter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flaske, jernfragmenter. Jernet er ca. 1m (lengde), 5cm (bredde), 10cm (tykkelse). Ligger spredt i et større område. Flasken merket John Walker Fraserburg.
Meget stor og tydelig markert i terrenget. Ligger oppå lav rygg i terrenget, på "knekk" med brattere li nedenfor mot sørvest. Bolleformet, markert voll. Påvist mye kull i bunnen. Det kunne ikke påvises slagg i nærområdet til kullgropa. Ytre diameter: 11 m, indre diameter: 7,7 m, nedgravning diameter: ca. 5 m, dybde: 1,3 m.
Ligger i østsiden av bratt liten rygg. Søkk i terrenget mot sørøst. Gropa er tydelig markert, med voll bortsett fra mot nordvest. Vollen flukter med skråning mot sørøst. Flat bunn, bratte sider. PÅvist mye kull i bunnen. Slagg kunne ikke påvises i nærområdet til gropa. Indre diameter: ca. 5,1 m, nedgravning (skarp kant i sør-delen): ca. 3,5 m. Bunn diameter ca. 2 m (noe avlang form). Dybde: 1,3 - 1,7 m, dypest mot nordvest.