På små bergrabber langs ryggen av draget: Fornminne 1-6: 6 fornminner hvorav 3 rundrøyser, 3 rundaktige steinlegninger. Steinlegningene markerer feltets endepunkter mot Ø og mot SV, de tre rundrøysene sentralt i feltet på de mest markerte, fremstikkende bergrabbene. Alle lagt direkte på berget. Særlig røysene synes å utnyte knattene godt. Byggemateriale, mindre og middels bruddstein, enkelte rundkamp. En del heller av størrelse som en middels bruddstein, brukt som fyllmateriale. Klart markerte med unntak av den Ø-ligste steinlegning, som er meget overgrodd. Alle bortsett fra denne trer godt frem i terrenget. En del mindre bruddsein i kantene, særlig der berget skråner nokså bratt, er utrast, og gjør kantmarkeringen noe uklar. Særlig gjelder dette de to SV-ligste steinlegningene. Røysene har en jevnt buet form, steinlegningene ganske flate. De to SV-ligste med svakt antyning til forhøyning i midtpartiet. Den Ø-ligste av røysene har en liten bautastein stående noe NV-hellende, i sentrum. Mål: lengde 0,7 m, bredde 0,18 m, tykkelse 0,04 m. Alle gir inntrykk av å være urørte, men ved nærmere undersøkelse trer frem tydelige spor av rektangulære fordypninger som senere er igjenkastet. Dette gjelder minst to av røysene samt muligens en av de SV-ligste steinlegninger. Trolig er dette spor av Th. Petersens gravninger på Helgebostad i 1909 hvor brente bein ble funnet i en rekke røyser på N-del av øya. Det foreligger ikke opplysninger om funn av gjenstander fra disse utgravninger og de registrerte ansamlinger med brente bein, er ikke stedfestet. Den Ø-ligste seinlegningen ligger på kronen av mindre, lavereliggende knaus ØNØ for hovedfeltet. Den skiller seg også ut ved å være megt overgrodd av lyng, lav og mose, noe gress. De øvrige sparsomt dekket med bunnvegetasjon, noe småklynger, lav og mose i sider og enkelte steder på sentrumspartiene. Steinmaterialet trer overalt tydelig frem såvel i kanter som sentrum. Selve ryggen av draget er forøvrig ikke skogkledd eller dekket med småvegetasjon. Noe kratt og småbuskas i kanten av den Ø-ligse av røysene. Røysene: diameter 3,5 - 5 m, høyde 0,45 - 0,6 m. Steinlegningene: diameter 2,2 - 3,2 m, høyde 0,2 - 0,35 m.
På en tørr grusrygg: Rund kullgrop med diameter 2,2m,. Dybde 0,7m. Bærlyng, gress og noen einerbusker vokser i gropa. På kanten vokser det også noe dvergbjørk.
1963: (R3).Gravrøys. Skogbevokst. Grøft rundt røysa? Svært hull i midten, tvm ca 6m, men ikke dypt. Tvm ca 15m, opptil 2m høy; noe lavere mot SØ. 2002 R1: Kullgrop med antydning til voll i S. Det er imidlertid vanskelig å avgrense vollen fordi kullgropa ligger i hellende terreng og vollen glir i ett med skråningen på nedsiden av gropa. Indre diameter 3m, dybde 0,7m. Vollbredden kan være omtrent 1m. I gropa liger noe kvist. I ytterkant av gropa står noen små løvtrær. På toppen av høyden 18m NNV for R1 R2: Gravhaug med diameter på 16m, høyde 1,5m. oppå haugen er det et søkk. Dette måler ca 5x5m og er opptil 0,6m dypt. I SV og S er det en god del mosegrodde stein på toppen av haugen. Det vokser flere store grantrær og et bjørketre på haugen. X1: Gravrøys registrert av W. Slomann i 1969. Etter hennes beskrivelse å dømme, samt befaring av området, antas gravrøysa å ha ligget i det området hvor E16 går i dag. Gravrøysa er sannsynligvis fjernet i forbindelse med veiutbygginga. Veien er skåret gjennom grusryggen og veibanen ligger mange meter under opprinnelig overflate.
På en flate mellom bratt bergvegg i NØ (omtrent 100m unna) og en ganske bratt skråning i SV (ca 45m unna): fangstgrop, godt markert med voll rundt hele. Ytre diameter 6m, indre diameter 4m, dybde 1m. Bunnen er nærmest rektangulær med lengderetning SV-NØ. bunnflaten måler 1,7x1,2m. I Ø ligger det en stor, utdødd og mosegrodd maurtue på vollen. På vollen og i sidene i gropa vokser det noen grantrær. Ellers er fangstgropa dekket av blåbærlyng og mose.
I utkanten av skogbelte ved grensa til dyrket mark: R1: Rund, steinblandet gravhaug. Godt markert med en diameter på 10m. Høyden varierer fra 0,7-1,3m. Oppå, i haugens N-lige halvdel, er haugen flat på toppen. det ser ut som om en del masse er fjernet herfra. Mot V står det igjen en 0,4m høy kant. det ligger mye kvist på haugen, så det er vanskelig å vurdere hva som har skjedd. I N er ytterste del av haugen borte. Her sees nå en over 1m høy, bar nærmest loddrett kant. I dette området er det lagt opp mye stein i skråningen ned mot bekken. På haugen vokser det flere gran- og bjørketrær. Kant i kant med dyrka mark i S, 43m NØ for R1 og ca 7m SSØ for Prestegårdsbekken: R2: Steinblandet gravhaug (eller jordblandet røys?), godt markert, men med noe uklar avgrensing i S hvor jorda er dyrket opp helt inntil haugen. Diameter 11m. Høyden ble målt til 0,7m i S og 1,4m i N. I toppen er det et 3(Ø-V)x 2 m stort søkk. N og V for gravhaugen ligger det påfallende mye stein på bakken, i et opptil flere meter bredt bånd. Kanskje er dette stein som er fjernet fra gravhaugen. Haugen er nemlig flat på toppen. Det vokser flere gran- og bjørketrær på haugen.
Forekomst av slagg (minst 4X7 meter) i skråninga nedenfor vestlige hjørnet av hytta på (212/38). Ikke synlig på markoverflaten. Heller ikke hauger som indikerer slagg. I skråninga er det blomstereng. Oppe på flata opparbeidet plen.
Det skal også være funnet en kniv ved hytten nordøst for slaggforekomsten.
Massefangstanlegg for rein bestående av en 3,8 km lang rekke med stolpehull etter ledegjerde. Stolpehullene er synlige med skoningsstein gjennom torva. Det er funnet trevirke i to stolpehull, datert til 1125 +/- 75 år. I nærområdet er det påvist fangstgroper, mulig tuft og mulige kjøttgjemmer. NINA har registrert fangstgropene i 2010. Fangstgropen nr 14 ligger på samme sted som tuft nr 4 og de kan være samme objekt.