Ni gravhauger som ligger langs Gamle Fjalestadveien i en utstrekning på ca. 100m. Flest hauger på østsiden av veien. Haugene er 15-20m i diam., ca. 2m høye. Tydelig markerte fotgrøfter. Flere av haugene har plyndringsgroper. Det er særegne nedgravninger på utsiden av fotgrøftene ved flere av haugene. Nedgravningene er tilnærmet kvadratiske i formen, ca. 1m i diam og nærmere en meter dype.
Figurene som i følge Engelstads dokumentering (1934:66) fordeler seg på to felt. Feltene ligger 2-3m over vannflaten. Felt A ligger lengst til høyre og har en utstrekning på ca. 4m. Felt B ligger ca. 12m til venstre for felt A. To felt med hellemalinger. Felt A består av enmulig dyrefigur etterfulgt av en ornamentlignende rekke av menneskefigurer. Felt B består av rester etter et siksakklignende mønster og noen mer udefinerbare fargeflekker.
Mål: N-S 0,58m x Ø-V 0,58m. Strukturen avtegnes klart mot den lysere undergrunnen. Anlegget består av kull og enkelte skjørbrente stein. Undergrunnen bryter frem enkelte steder i strukturen. Opprensning av området viste at dette sannsynligvis er to strukturer som berører hverandre. Dette er sannsynligvis bunnen av en eller to kokegroper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet 2A. Ligger like ved tidligere registrert og delvis utgravd lokalitet 2 ved Halnefjorden (se Svein Indrelid 1994).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble tatt 30 prøvestikk på flaten, hvorav bare ett gav funn. Det var 38 flintgjenstander i dette ene prøvestikket. Halv meter fra prøvestikket ble det funnet flint på overflaten. Sannsynligvis svært avgrenset lokalitet på 1x2 meter. Lokaliteten ligger på en lavereliggende flate mellom to tidligere registrerte lokaliteter, lok. 1 og lok. 2 (se Svein Indrelid 1994).
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet 2B. Denne ligger ca 20m nord for lok. 2 som tidligere er delvis utgravd (se Svein Indrelid 1994).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble søkt i erosjonsflatene langs hele grusryggen, men bare en konsentrasjon ble påvist. Denne ble definert som egen lokalitet da det ikke ble gjort funn mellom denne og den tidligere kjente lok. 2. Det ble ikke tatt prøvestikk. Baser på overflatefunn har lokaliteten en utstrekning på ca 10m. På lokaliteten ble det funnet avslag av flint, kvartsitt og kvarts, Det ble også påvist skjørbrent stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 1, se litteratur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet som er delvis ødelagt av grustak. 33 kvadratmeter utgravd i 1971. Følgende funnummer i tilveksten til Kulturhistorisk museum, Oslo: C32746, C33481, C33745, C33746, C33747.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 2, se litteraur
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger på en markert gruskolle. 24,5 kvadratmeter utgravd i 1971. Følgende funnummer i tilveksten til Kulturhistorisk museum, Oslo: C32748, C33482, C33748.
Gårdsanlegg bestående av minst to hustufter, geil, rydningsrøyser, åkerterrasser m.m. Datert til overgangen vikingtid-middelalder, høymiddelalder og seinmiddelalder-renessanse.
Sporene etter gården ble først oppdaget av lokalt kjente og rapportert til arkeologer i fylkeskommunen og Universitetet i Oslo. Under 3 sesonger ble det foretatt utgravinger på stedet, med assistanse av frivillige fra Hof og Holmestrand.
Gårdens bygningsrester består av terrasser, lave voller og steinmurer. På et platå ligger restene etter en bygning på 8 x 18 meter. Langs kanten avslører syllsteiner husets yttergrenser. Det har hatt laftede vegger og har vært inndelt i 3 rom. Et av dem har muligens vært fjøs, og i den andre delen var det et ildsted. Inngangspartiene er steinsatte. En mindre terrasse er muligens også spor etter en bygning som har stått her på 1000-tallet. Rundt husene er det ryddet stein for å kunne dyrke jorda. Rydningsrøyser, åkerterrasser og steingarder markerer skillet mellom innmark og utmark. Trekull som er funnet og analysert, viser at noen åkrer ble ryddet en gang mellom 1000 – 1200 e.Kr. (høymiddelalderen), mens én er datert så tidlig som 200-400 e.Kr.
Omkring Vassås-ødegården finnes bevart tufter etter bygninger, forlatte åkrer, steingjerder, rydningsrøyser, en koksteinsrøys og kullmiler. Undersøkelser viste at stedet har vært bebodd av folk som har drevet jordbruk siden eldre jernalderen (200 e. Kr.) og fram til ca. år 1900. Skogen som står her i dag, er ung og vegetasjonen i området har vært annerledes tidligere.
Alle kornslagene har vært dyrket, og det har også vært beitemark og eng her.
Selve panelet utgjør en glattskurt, gryteformet, hvit fordypning i fjellet va. 3-4m over vannflata. Det lyse panelet er lett synlig fra avstand i kontrast til det mørkere omkringliggende berget. Det gryteformede panelet, som nærmest ser ut som innsiden på et halvt eggeskall, er ca. 2m høyt og 1,5m-1,75m bredt. Rød jernutfelling markeres sterkt mot den hvite bakgrunnen. Malingene er nå svært forvitret og de fragmentariske linjene utgjør et forvirrende bilde som vanslelig lar seg tolke. Figur 1 og 4 er dyrefigurer, figur 2 er menneskefigur, figur 3, 5, 6 er udefinerte (dette er etter Engelstad 1934:65, jf. T. Slinning 2002).
Bergflate med hellemalinger og mer moderne "skriblerier". Lokaliteten ligger ca. 25m over dagens havnivå. Figur 1: menneskefigur, figur 2 og 3: geometrisk, figur 4: usikker. På lokaliteten "Børsen", (et sted det ble tidlig bart, derav navnet) på E18's Ø-side og ca 125m SSØ for kryss E18/vei til Oklungen: Mulig hellemaling, som består av 2 grupper med et par figurer i hver, hvorav den ene kan være menneskelignende. På stedet henger berget noe utover slik at det danner en heller. Det er mulig at figurene er malt med rødoker, og kan derfor være forhistoriske, men det er også mulig at de er "krot" fra senere tid. Iakttatt 11.03.1964 av statstipendiat E. Johansen, Kråkerøy, Fredrikstad og E. Skjelsvik. Fotografert 18.09.1970. UO fotoarkiv. Økonomisk kartverk lysbilder H. 62-65. Rolf Langangen, Eidanger er blitt forespurt om han kjenner til figurene. Han er født og oppvokst i Langangen, men opplyser at han aldri har lagt merke til dem eller hørt dem nevnt av andre tidligere. Han opplyser videre at det før 1940 sto et hus (eier: Anders Berntsen) på stedet. Jacob Lundsaasen, som fortsatt bor i Langangen er også forespurt om figurene. Han opplyser at huset sto så tett inntil berget at det var praktisk talt ingen passasje. Han lovet å nevne saken for andre som har bodd lenge i Langngen, og kontakte Rolf Langangen. Stedet avmerket på foreløpig samkopi av CE 025-5-4 i UO ØK-arkiv.