I et lite skogholt S for rv 12, Ø for og langs med gårdsvegen til 35/2 Nese søndre, samling gravhauger bestående av 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert i N og Ø, lett synlig i terrenget. Bygget av stein og jord. Midtpartiet og haugen fra S-V er utkastet. Store rundkamp og omrotet masse ligger i denne del av haugen. Gress- og lyngbevokst. 3 store furuer står i haugens V-del. D ca 10m, h 0,3-1m. 10m SSØ for 1.: 2. Rundhaug, meget klart markert og meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av jord. Haugen er noe avflatet. En påbegynt sjakt i SØ-delen. Synes ellers urørt. Gress- og lyng og bartrær. 3 fredede furutrær vokser på haugens S-del. D 16m, h 2m. Haugen kalles kong Hanes haug eller Hanehaugen. 12m SSV for 2.: 3. Rundhaug, såteformet. Meget klart markert og synlig i terrenget. Oppbygd av jord med enkelte mellomstore rundkamp. En sjakt, br 1,5m, dybde 1m, går fra SSØ og skjærer gjennom haugens midtparti. Haugen er bevokst med gress, blåbærlyng og bartrær. D 20m, h 2,5m. Det fortelles at da man utbedret gårdsvegen til Nese søndre, 35/2, ble det funnet, ca 30 m S for krysset rv 12/gårdsveien, et lag med sterkt kullblandet jord. I W. Slomanns innberetning (se litteratur) nevnes sagn om at en bygdemann gravde i haugen nærmest riksvegen, og at han fant våpen og annet jern som han tok med til U.S.A. Slomann fikk ved sitt besøk opplyst av gårdens daværende eier, Neri Nese, at hans oldemor hadde fortalt at det skulle ha vært en fjerde storhaug ved Hanehaugen. Den ble utgravd i hennes ungdom, og man fant gjenstander, krukkebrot o.a. under en svær heller. Slomann anfører: "Da Nicolaysen ikke synes å ha gravd noen av de store haugene, så er det mulig at denne utgravningen er foregått i en av de to meget ødelagte. Men det er naturligvis også mulig at det har vært en fjerde haug. Nese sa at den skulle vært utgravd da veien ble anlagt for første gang for ca 100 år siden."
Flate ca. 12x6 m under ca. 12 m høy steinblok med åpning mot VNV. Høyde under dråpefall ca. 4 m. Prøvstikk på flaten viste 7 cm torv, 7 cm sand, 14 cm sort kullstøvblandet sand/silt over leirig silt. I sistnevnte lag også små trekullstykker. Helleren må med bakgrunn i det kullholdige laget tolkes som et sikkert bosted fra forhistorisk tid.
L9: Steinalderlokalitet på grusholdig strand og bakenforliggende flate i en liten vik fra utløpet av bekk til markert høyderygg i S. Spredte kvartsittavslag i strandsone. Tett med avslag i brekk-kant mot stranden i S (T 22119:a,b,c,d,e,f).