L7: Steinalderboplass på flate i forbindelse med mindre sandstrand, større steiner i vannet utenfor og i S. Forholdsvis tett med avslag i hele strandsonen (T 22117:a,b)
L10: Steinalderboplass på mudderaktig strand og bakenforliggende flate på spiss av odde S for utløp av Røstbekken. Relativt tett med kvartsittavslag fra spiss av odde og ca.15 m S-over (T 22120).
L8: Steinalderboplass på flatt område og grusholdig strand ytterst på mindre odde N for utløp av bekk. Gruppe større steiner 10 m inne for odden. Spredte funn av kvartsittavslag omkring spissen av odden (T 22118:a,b).
Beskrivelse fra lokalitet:
Bronsehode som kan ha vært en del av ett anheng. Ikke funnet referanse til liknende funn i Norge. Imidlertid kan formgivningen,f. eks store sirkelrunde øyne tyde på at det kan være fra jernalderen. Nesten 3 cm i lengden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bronseholde, del av ett anheng?
3 markerte groper som kan knyttes til utmarksaktivitet, mulige fangstgroper. Gropene er åpenbart ikke naturlige, men usikkert om det dreier seg om fangstgroper. Kanskje de kan relateres til fjerning av stubber / røtter for bruk til brensle e.l. Minner også om kullgroper, men kull ble ikke påvist. Det ble ikke brukt jordbor. Gropene er mellom 1 og 2 m brede, og ca 0,7 - 1 m dype. Antydning til voll på to av disse, mens den tredje, og mest markerte gropa, har en klar voll. Denne ligger lengst S av de tre, på østsiden av bekken. 27.05.2010: Området befart for mulig funn av ytterligere groper i terrenget (fangstgroper - se historikk). De tre allerede registrerte gropene ble undersøkt med jordbor, og det ble funnet et tydelig kullag i bunnen av alle gropene. I bunnen av den nordligste av gropene, ble det gjort følgende observasjoner i jordboret; 8 cm torv, 28 cm finkornet, brun sand etterfulgt av et 4 cm kullag. Enkeltminneart er derfor endret fra "fangstgrop" til "kullgrop". I området rett vest for skogsveien (ca. 20 m vest for nordligste kullgrop), er det markert funnområde II på Nordheims kart ved registreringen i 1988. Her ble det observert flere små (0,40 x 0,40 m) kvedratiske nedsynkninger i terrenget (0,5- 0,10 cm dype). Det kunne se ut som gamle spor av prøvestikk, men mulig at det er spor av torvuttak som ledd i kullproduksjonen.
Funn i 4 av 6 prøvestikk; bl.a. tilslått flint, slipt skiferplate og skjørbrent stein. Stikk 2 viste 37 cm torv, 20 cm sterkt kullholdig sand/humus med skjørbrent stein over lag med stein.
Funn av tilslått flint og kvartsitt i 3 av 21 prøvstikk på gresslette. Lagfølge i funnførende prøvestikk var myr over grusig sand infisert med trekull (funn i sistnevnte).