Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk. Masser er gravd opp fra grøfter ved siden av.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk. Lokaliteten ligger på en tydelig strandvoll opp mot et berg. Masser er gravd opp fra en grøft som ligger opp mot berget. Grøften skjærer gjennom lokaliteten.
Det ligger en intakt bunker og en tyskerhule vest for lokalitet.
Under tilstandsregistreringen i 2017, ble det funnet en stor flintøks. Denne synes å være brekt, og at det kun er eggdelen som er gjenfunnet. Øksen sto inne i jordmassene som ligger igjen opp mot berget i nord, gjemt inn under trerøtter.
Boplass steinbrukende tid (20-21 moh). Det var enkelte åpne, men små, erosjonsflater på denne boplassen. Det var der funnene ble gjort. Det ble ikke tatt prøvestikk. Boplassens maksimale størrelse er vel avgrenset av berg på tre sider, samt en markert skråning på den fjerde siden. Boplassen maksimale utstrekning kan derfor ikke være større enn 9x6 meter, dvs. i underkant av 54m2. Funn: 3 stk flintavslag med cortex.
Lars Erik Narmo, 1992. Registreringsrapport i sammenheng med reguleringsplan for skytebane i Røyrvika, Aukra kommune.
Denne boplassen vart først registrert i 1991, og så på nytt i 1992. Lokaliteten har vært dekket av et ca 10-20 cm tykt lag med myr over undergrunnen som består av sand uten innhold av stein. Myrlaget over store deler av lokaliteten er erodert slik at overflaten av den underliggende strandsanda er eksponert. Alle funnene ble gjort i overflaten av sandlaget. Det ble ikke tatt prøvestikk på lokaliteten fordi såpass store eroderte flater, samt mindre eroderte områder omkring, gav en god avgrensing. En vesentlig del av sanda er bevokst med marehalm, stedvis tett. Selv med sandflukt virker lokaliteten relativt intakt.
Det ble påvist 3 avgrensede konsentrasjoner med kull i sandlaget. I tilknytning til disse ble det også påvist stein i sanda (stein som må være bragt til stedet). Disse konsentrasjonene representerer sannsynligvis ildsteder, og de var kun delvis berørt av erosjon, hovedsakelig i overflaten.
Det ser ut til å være relativt spredt med funn omkring ildstedene i et området på ca 15x15 m. Dvs at området med funn er i overkant av 200m2. Funn: 9 flintavslag, 2 flintflekker.
Boplassen har åpenbart vært strandbundet. Høgda over havet sammen med strandforskyvingsdiagram og funntyper indikerer en datering til tidligmesolittikum, muligens omkring 9500 BP.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (17 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater og prøvestikk. Masser er gravd opp fra grøfter ved siden av.
F1: Gravrøys. Diameter 4,5 m, høyde 0,5 m. Uklart markert. Delvis bevokst med lyng og mose. Røysa er bygd av mellomstore bruddstein, søkk i midten, diameter 1 m, dybde 0,25 m. 50 m SSV for F1: F2: Gravrøys. Diameter 5 m, høyde 0,5 m. Klart markert. Delvis bevokst med lyng og mose. Røysa er bygd av små og mellomstore bruddstein. Det er en avlang grop i røysa orientert NV-SØ, bredde 1 m, dybde 0,6 m.
Rapport: Narmo 1992, reguleringsplan for skytebane på Røyrvik, Aukra kommune
Boplass fra steinbrukende tid (18 moh). Funn av flintavslag i eroderte flater.
I midten av feltet ligg ei tuft. Gravrøysene ligg spreidd ikring tufta. Det er 13 synlege gravrøyser der i dag. Bautaen står på det høgaste punktet NV for tufta. Feltet er idag delt Ø-V av ei le-planting og på sør sida av le-plantinga er feltet sterkt rasert av grøftings - og kanaliseringsarbeid. Feltet skal opprinnelig ha innehalde langt fleire røyser enn dette, men det er ikkje mogleg å påvise dei dei idag. Det skulle også vere to tufter der, men kun ei er synleg. NB! Johan Julnes var med som kjentmann første gongen eg var der.
Storrisstølen ble først oppdaget av Jonas Eikrem i 1938, deretter registrert av Nils Parelius i 1965/66. I 1984 ble området rasert etter at det ble startet et bureisingsprosjekt som innebar graving av store dreneringsgrøfter gjennom hele det fredete området. Grøftene ble liggende åpne, uten videre undersøkelser. Kulturminneområdet ble i 2012 registrert på nytt i sammenheng med BARK (skjøtsel). Det ble registrert 2 tufter (N-tufta og S-tufta), det ble gjenfunnet 10 gravrøyser og nyregistrert 2 gravrøyser. I tillegg er det 6 mulige/usikre røyser. I samband med skjøtsel, ble det rensket frem flere profiler i dreneringsgrøftene. I en av profilene nært tuftene, ble det rensket frem en kokegrop. Denne er C14-datert til Folkevandringstid, noe som stemmer overens med funn gjort i 2001 av spannformakeramikk. Området er preget av gjengroing, og hele området ble derfor ikke registrert i 2012. Det ligger helt sikkert flere automatisk fredete kulturminner utenfor området som er kartfestet her i Askeladden. Se rapport fra BARK 2012 for Møre og Romsdal fylkeskommune v. Torill Einara Nerbøvik (2013).
Gravfeltet ved Ingridsteinen ligg på den NV-ligaste halvøya på Gossen. Nord for den no nedlagte flyplassen som vart lagt av tyskarane og aust for vegen til Rishaug ligg ein grusrygg, orientert nesten N-S. Gravfeltet ligg på denne grusryggen ca 600 m N for den Ø-V gåande rullebanen til flyplassen og 300 m NØ for krysset kor vegene til grustaket og Storistølen tar av frå vegen til Rishaug. Nær S-enden av feltet og noko ned i austhellinga ligg ei stor steinblokk kalla Ingridsteinen. Gravfeltet, som omfattar minst 50 røyser, ligg på toppflata av ryggen og smalnar av mot S, og noko ned i austskråninga, på begge sider av ein kjerreveg som følger toppflatas austside. Frå feltet er det god utsikt over øya mot aust, sør og vest, medan utsynet mot havet i NV er hindra av høgare knauser. Beliggenheita i terrenget skiljer seg difor frå dei typiske kystrøysene, som det elles fint ei rekke av på Gossen.
Måla av røysene er kun omtrentlege då dei fleste røysene allereie i 1976 var sterkst overgrodd då måla vart teke. Likeins vert det gjort merksam på at det mellom røysene på feltet sannsynlegvis ligg fleire fortidsminner somm var synlege ved oppmålinga (R.Scheen 1976).
Planteskogen i området gjer det vanskeleg å finne att alle røysene (april 2016). Noko av skogen er rydda, og dei røysene som ligg nærast Ingridsteinen er synlege. Det er stor sannsynleggeit for at her finst meir enn det som er registrert til no.
Gjerdet rundt Rothaugen er satt opp heilt inntil stien/vegen som går til krigsminna. Fleire av gravrøysene er såleis inngjerda, og er utilgjengeleg. Gjerdet ser og ut til å gå over enkelte av røysene (105, 29 og 20). Røys 19 er den som er mest synleg, der den ligg klemt inne mellom stien og gjerdet.
For meir informasjon sjå beskrivelse av Utgravd gravfelt Ingridsteinen ID.nr. 220338.
Arkeologisk registrering 2021: Det ble under registrering oppdaget en samling stein (92142-39) som mest sannsynlig har vært en gravrøys. Denne er trolig noe ødelagt av sti/vei i vest og øst. Det kan også bekreftes at røys 105, 29 og 20 er skadet av gjerdet som har dype betong-fester i røysene. 105 er også svært skadet av stien og en kan se hjulspor og knust stein i røysa. Røys 92142-38 (0) ligger i en skråning ned til et tidligere grustak. Røysa har fått store skader av dette, men det ble gjenfunnet noen steiner i skråningen og på flata vest for stien. Innmålingen ser imidlertid ut til å stemme for slik den kan ha sett ut. Røys 57 ble ikke gjenfunnet og er trolig borte som følge av stien som er anlagt her.
Overvåkning med arkeolog til stede 2023: Ut fra stikking med jordbor ser det ut til at det kan være bosetningsspor i søndre del av Ingridsteinen id 92142, bestående av 30cm svartgrå sandholdig silt med kull, under et lag med 10-20cm torv. Det er ikke utenkelig at rundt dette området kan man finne bosetningsspor under torva.