Beskrivelse fra lokalitet:
Løolmen er ein holme på vel 180 meter gange 117 meter, midtre del av øya har ein rygg der det liggg fleire røyser. Røysene har vore kjent lokalt og brukt til ballast og landbruk opp gjennom tidene. Røysa ligg i kanten av ei lengre røys eller samling av slike. Den er mykje meir rund i forma (synleg i torva) og ligg tett inntil langrøysa. Området er i dag beitemark for villsau og er godt halde med omsyn til vegetasjon. Visuell avgrensing er slik svært god. Røysa er 6 meter i tverrmål og noko lågare enn dei i nord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa ligg i eit beiteområde i kanten av fleire røyser. Den ligg i ei samling av fleire røyser. Fleire av desse er låge og er mellom 5 og 7 meter i tverrmål.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg 56moh i vinkelen mellom Fv 39 og ein privat veg. Her er eit slakt parti i botn av ei skråning. Terenget skrår slakt mot sør og sørvest. Her går ein høgspentleidning i den kanten av den private vegen som vender mot lokaliteten. Området er jordbruksmark og er ein rygg som strekkjer seg ut mot stordalsvatnet. Ryggen hevar seg nærare stordalsvatnet til ein naturleg haug der det ligg ein registrert gravhaug. Lokaliteten er definert av ein struktur i form av ei grop med ukjend funksjon. Strukturen er C14-datert til overgongen eldre/yngre bronsealder, 2990 +/- 30 BP, kal BC 1370-1360 og BC 1310-1130, Beta-359070.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mogleg flatmarksgrav. Tolka som dette grunna plassering og nærleik til kjende gravminne. Grunna denne tolkinga vart strukturen ikkje snitta i felt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop i sørøsthjørnet av hogstflate øst for skogsbilvei i sørøstdel av planområdet. Synlig voll, flat og kvadratisk bunn og ca. 60 cm trekull i bunnen. Hjulspor helt inntil vollen i sørøst og nyere tids søppel i gropa. Dybde: 1 m, indre diameter: 4,5 m, ytre diameter: 7 m. Opprinnelig id 91743-1.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop i sørøsthjørnet av hogstflate øst for skogsbilvei i sørøstdel av planområdet. Synlig voll, flat og kvadratisk bunn og ca. 60 cm trekull i bunnen. Hjulspor helt inntil vollen i sørøst og nyere tids søppel i gropa. Dybde: 1 m, indre diameter: 4,5 m, ytre diameter: 7 m. Kullgrop. Tidligere registrert av ... Korrigert av Skare i forbindelse med at ny Askeladden autogenererte enorme lokaliteter.
Bolleformet grop i søkk. Gropa ligger i tett løvskog bare 4 meter fra bekk. Veldig lite kull, kun små mengder nord i gropa. Gropa har ingen skikkelige voller, den bare heller ut mot sør i naturlig senkning.
Nord-Sør
Yttre mål: 2,8 m
Indre mål: 2,0 m
Bunnplan: 1,3 m
Øst-Vest
Yttre mål: 2,6m
Indre mål: 1,8m
Bunnplan: 1,4 m
Nord: Reg. dybde: 0,5m
Sør: Reg. dybde: 0,4 m
Vest: Reg. dybde: 0,75 m
Øst: Reg. dybde: 0,3 m
Nedgr. dybde: 0,4 m
På fjell lengst i NV:1. Langhaug, omlag båtforma. Orientert VNV - ASA. Vekslande markert, syner lite. Graskledd. Ingen synlege steinar. Ein god del masse synes å vera fjerna, særleg i midtpartiet og mot NNA. Omrota langs ryggen. L. ca. 18 m, br. på midten ca. 3 m, br. i endane 1,5 - 2 m.På fjell ca. 44 m SA for 1 :2. Rundhaug. Klart markert. Syner nokså godt i lendet. Graskledd. Få synlege steinar. Oppgravd i midten der det er ei senkning med d. ca. 3 m (tyskarstilling?), ca. 0,3 m djup. D. ca. 8 m, h. ca. 0,7 m.
Indre øvre mål: 200x190 cm
Indre nedre mål: 130 x110 cm
Voll i øst: 120 cm
Toppvoll i øst: 100
Voll i vest: 140 cm
Toppvoll i vest: 110 cm
Nedgravd dybde: 40 cm
Relativ dybde: 70 cm
Diameter: 340 cm
Kullgropa er rektangulær med avrundete hjørner og har et kull-lag på ca 5 cm.
Kullgropa ligger i furuskog med lyngbunn ca 15 meter fra veien. Det er en liten einekvast i østkanten. Tydelige voller helt rundt og det vokser 2 furuer i vestre voll.
På rekke omtrent Ø-V ligger et felt med dyregraver bestående av 9 synlige dyregraver. Lengst V, inne på gårdstunet på Sagmoen: 1. Vag grop etter omtrent gjenfylt dyregrav. Grasdekke. Ca 25m SØ for 1. og høyere i NV-skråning, ca 4m NØ for grensegjerde, 1m NV for stor furu: 2. Rund dyregrav. Tydelig. Masse kasta ut i seinere tid. Fyllmassen ligger langs SV-kanten. Gropa er nesten igjenfylt med skrot bl.a. et jernrør. Lyng langs kanten. D ca 2,5m, synl dybde 0,7m. Ca 50m V for 2., i en liten NNØ-SSV orientert forsenkning i grusveggen: 3. Rund dyregrav uten voll (muligens opprinnelig kvadratisk). Lett synlig. Bratte sider mot flat bunn. Fylt med hugstavfall. Noe mose og lyng. D 2,5m, dybde 1m. Ca 30m Ø for 3., gravd inn i Ø-sida av rund grustopp, i V-kant av søkk i ryggen: 4. Rund dyregrav uten voll. Tydelig. Brattsida med skålforma bunn. Jevn og pen. Mosedekke. D 3m, dybde 1,4m. Ca 50m ØSØ for 4., på toppen av grusrygg, der dette danner lite rundt platå: 5. Rund dyregrav med antydning til voll mot S. Lett synlig. Steile sider mot flat bunn. Mosegrodd. D 2-2,5m, dybde 1,5m. Ca 60m Ø-ØSØ for 5., i Ø-kant av høyderygg: 6. Rund dyregrav med tydelig voll i S-lige halvdel (br 1,5m, h 0,5m). Bratte sider mot flat bunn. Mosegrodd. En del jernskrap og hugstavfall ligger over ytterkanten og i bunnen. D 3m, dybde 1m. Ø for 6., på flatt grusplatå og 5m V for grensa mellom Norge og Sverige: 7. Oval dyregrav, trolig opprinnelig rektangulær, NNØ-SSV orientert, med voll. Denne er tydelig i SV (br 2m, h 0,5m) og gjør dyregrava lett synlig).Ellers er vollen meget vag. Bratte sider mot spissforma bunn. Lyngdekke. D 3,5m, br 2m, dybde 1,5m. Inne i furuskog, på svensk side av grensa, 30m SØ for 7.:8. Rund dyregrav med vag voll. Brattsida mot skålforma bunn. Lyng- og mosedekke. D 2,5m, dybde 1,3m. 26m SØ for 8., 2,5m N for Ø-V-gående skogsbilveg: 9. Rund dyregrav uten voll. Lett synlig, men noe avrunda og vag kantmarkering. Slak side mot flat bunn. Noe søppel i bunnen. Lyng og mose. D 2-2,5m, dybde 0,7m. 1m SV for gropa er det tatt grusprøve i nyere tid. Ca 30-40m NV for 1., hvor Staten har et mindre grustak, lå tidligere en dyregrav som ble fjerna i forbindelse med grustaking. Opplyst ved Sven Pettersens far.
Funn av konisk mikroflekkekjerne, jaspis, avslag av jaspis, en (mulig konisk) mikroflekkekjerne av kvartsitt, avslag av kvartsitt. Samtlige artefakter med matt overflate fordi de har ligget i overflaten og de er dels vannrullet. Ble plukket opp på overflaten i sanda, i overgang sandstrand og gress/torv. Det er sannsynlig at deler av boplassen er ødelagt av reguleringen av Ossjøen og likeledes sannsynlig at deler av den kan ligge intakt under det myrlendte området like opp for sandstranda. Mål: ca 50x50cm. Ved registrering 30.07.1998: 2 positive prøvestikk på toppen av den første moreneryggen oppfor sjøen. Prøvestikk A er tatt på N-siden av Ø-V gående sti og ca 32 m opp fra vannkanten. Podsolprofil, ca 0,40 m ned til steril undergrunn. Funn: 26 avslag av flint og ulike typer kvartsitt, samt 3 fragmenter av brente bein. Mye skjørbrent stein. De brente beina er allefunnet relativt dypt ned i prøvestikket og er høyst sannsynlig del av boplassmaterialet fra steinalder. Prøvestikk B er tatt på S-siden av Ø-V-gående sti og ca 45 m opp fra vannkanten. Podsolprofil, ca 0,40 m ned til sterilundergrunn. Funn: 8 avslag av flint, ulike typer kvartsitt og jaspis. Skjørbrent stein. I den ene profilveggen var det to nevestore stein rett under torva, like under disse var det et ca 0,20 m tykt horisontalt kull-lag. Del av ildsted? Steinalderlokaliteten ble kontrollregistrert den 03.07.2000 ved arkeolog Hilde Amundsen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for befaringen var en stor storm i Osen den 30.06.2000. Stormen førte til velt av mange trær, derav på Osneset og på selve steinalderlokaliteten. Mange og store rotsystemer var rykke opp av undergrunnen, med medfølgende omroting av jordmasser. Ved registreringen viste det seg at kulturminnet delvis var beskadiget av stormen. Mange store furutrær var falt over ende på lokaliteten. I rotveltene og i gropa under var det omrotete lag, opprinnelig podsol. Her var deler av steinalderlokaliteten eksponert. I i alt tre av rotveltene ble det funnet både kokstein og artefakter, i et fjerde rotvelt ble det kun observert kokstein. I det største rotveltet, beliggende på toppen av kollen, ble det i tillegg observert en oker-konsentrasjon (nr 1). Samtlige funn ble gjort i blekjordslaget i rotveltene/gropen under og har sannsynligvis opprinnelig ligget i dette øvre laget. Nærmere beskrivelse av de enkelte rotveltene følger; Rotvelt 1; Stort rotvelt på toppen av kollen. Nord for Ø-V-gående sti som går gjennom lokaliteten i retning vannet. I nordre del av gropa under rotveltet ble det innsamlet 1 artefakt; et kjerneavslag i hvit kvartsitt. Fra vestre del/side av rotveltet ble det innsamlet til sammen syv artefakter i form av; 1 fragment av mikroflekkekjerne i mørk flint, 2 brente flintavslag, 4 kvartsittavslag, derav et kjerneavslag i hvit kvartsitt. Mye kokstein eksponert i rotveltet og i gropa under. I tillegg var en tydelig oker-konsentrasjon, ca 0,60 x 0,50 m, eksponert i underkant av selve rotveltet og videre i overflaten i gropa etter rotveltet like under. Rotvelt 2; Et lite rotvelt ca 4 - 4,5 meter sør-sørvest for rotvelt 1. Funn av 1 artefakt; et avslag i lysegrå kvartsitt. Kokstein eksponert. Rotvelt 3; Beliggende like sør for og i kant av Ø-V-gående sti. Ingen observerte artefakter, men mye kokstein eksponert. Det er ved en tidliger arkeologisk registrering observert kokstein og artefakter i vegskjæringen i dette området. Rotvelt 4; Ca 6 meter sør for rotvelt 3 og stien, funn av to artefakter i form av; 1 flekkelignende avslag i mørk kvartsitt som trolig er slipt på den ene siden, 1 kjerneavslag av hvit kvartsitt. Kokstein eksponert. Det ble ikke foretatt arkeologisk undersøkelse utover denne observasjonen og innsamling av artefaktene. Med unntak av forsiktig skaving med graveskje i overflaten, ble det ikke gravd fypere inn i rotveltene/ned i gropene under.