Bygninger, vitenskap/ekspedisjoner. Kulturminne I:Tysk meteorologisk stasjon fra 2. verdenskrig -"Station Haudegen". Hovedbygning 1120 NS - 603 ØV. Mønehøyde 252 - veggliv 242. Reisverksbygning i prefabrikerte elementer kledd med papp-plater utv. og innvend. Kulturminne II:Uthus i reisverk med rom for badstu (lengst i ø) og rom for framstilling av ballonggass et par m N for hovedhuset. Pulttak skrånende mot N. Kulturminne III:Nødradiostasjon på toppen av fjellhammeren over hovedstasjonen. Oppført i reisverk med pulttak skrånende mot V. Hjørnestolper med påspikrete horisontale bord kledd med metallplater (utbretta tønner). Radiorommet i S-del ( 150 m langt). Lengde 268, høyde forkant 144, bakkant 95. Dørhøyde S-dør 88, N-dør 110. Lengdemål døråpninger fra S:83, 129 203, 255 ( fortløpende mål ). Kulturminne IV:Depot - under kampestein i ura under Beistkollen ca. 1 km SØ for hovedstasjonen. Innehold bl.a. våpen og turutstyr for retrett (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne V:Depot - oppr. beskyttet av en 400 x 400 x 18 tørrmurt steinvegg. På strandterasse ca. 500 m NØ for utvidelse av elveutløp i Badleybukta, Wahlenberg-fjorden (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VI:Depot på odden, vestre voll foran laguna i Innvika, Duvefjorden. Depotet fjernet, bare en rekved stokk med inskripsjon ""Handegen"" ligger igjen (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VII:Varde på fjellrygg N av Ringgåsdalen med etterlatt beskjed fra stasjonsfolkene, samt 1 flaske rom (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VIII:Depot på toppen av holme i munningen av Dokken, Duvefjorden (kartblad F3 Duvefjorden). Bare et par hermetikkbokser igjen. Kulturminne IX:Varde i N-enden av Båtkvelvet - V-siden av Rijpfjorden (500 m N for trigonometrisk punkt). Funn av en flaske med melding fra ekspedisjonslederen Wilhelm Dege. Dege fant på samme sted et skrin med melding fra Nordenskiöld 1861 (kartblad E3 Norden- skiöldbukta). "RAPPORT FRA RUNDTUREN 1998 Rijpfjorden - 23.8 Wordiebukta Haudegen værstasjon. Det er kjent stoff at stasjonen er i dårlig forfatning. Dette kunne bekreftes ved befaringen. Vegger og tak har store huller, inventar og løse gjenstander flyter utover og oppløses. Huntonittplater er brukt til veggene, og disse oppløses. I hht Kulturminneplanen er anlegget tiltenkt en død i skjønnhet?. Båten som ligger i stranden er velbevart. Det ble funnet en håndgranat i fjæra, som ble fotografert og lagt tilbake.
Mur. Kulturminnet ligger 30 meter vest for liten bukt. Det består av en tørrmur oppført i naturstein. Langveggen er 3 meter, og kortveggen er 1,5 meter, og de møtes i tilnermet 90 graders vinkel. Muren er åpen mot nord med utsikt mot Negerpynten. Laveste høyde på muren er 0,8 meter, høyeste punkt er 1,1 meter. Bredden på muren (steinrekken) varierer mellom 0,4 og 0,7 meter. Den grove steinen som er benyttet i konstruksjonen er delvis begrodd med lav på overflaten. Umiddelbar tolkning er lè mur. Skyteskjul er mindre sansynlig pga. plassering og orientering. Det ligger noen fragmenter forkullede trebiter "inne" mot senter av muren, samt noen rester etter tømmer/plank (ved?) rundt omkring.
Gravrøys. Noe diffus røys, men sikker. Den måler 2 meter i lengderetning, som er øst / vest orientert. Bredden er 1,2 meter og noe utrast. På begge langsidene av gravrøysen stikker det berg opp av dagen slik at røysen liksom ligger i en liten slukt. Gravrøysen er 0,4 meter høy, og er plassert på det høyeste punktet på odden. En ærfugl har sitt rede midt i røysen.
BJØRNEFELLE ? 4 trepåler, hver støttet opp av to kortere påler. I SØ-enden ligger det store steiner som dekker ca. 1/2-delen av rektanglet som trepålene utgjør. I NV-enden ligger det flere planker. Det gjør det også rundt om, delvis overgrodd av mose. Alkekongekoloni i steinura ut mot havet. Bra rekvedstrand. Vannkilde midt på mosesletta.
Korsfundament med grav. Ved roten av det lange neset lengst SØ på Lurøya finnes en markert røys, fundament for en stolpe som det fortsatt vises rester av. Dette er trolig rester av et russekors. I N-siden av røysa er en sekundær røys som etter alt å dømme er en grav. Kraftige planker, trolig rester av kiste, sees mellom steinene. Ingen beinrester synlig.
Slakteplass (?), båtvrak. 1: Båtvrak Ovenfor stranden på Ø-siden av øya, 100 - 200 m N for E13-009, ligger et helt båtvrak. Delene er falt fra hverandre. Skroget er forsterket med fastspikrede sinkplater. Båtens lengde anslås til rundt 5 m. 2: Slakteplass Langs hele Ø-siden av øya (hele det befarte området) finnes spredte knokler fra hval og hvalross. Her er mange svært store hvalknokler - trolig grønnlandshval. Dette er sannsynligvis spor etter tidligere fangst.
Fornminne: Gravhaug, klart markert, rund haug. Gressbevokst, ligger på toppen av ryggen ut mot neset. Veien til bolighuset ytterst på Sørskaga går over haugfoten. Haugen synes urørt. Mål: diameter 10 m, ca 1 m høy.
Hele bunnseksjonen i et fartøy med bunnstokker, spant, hudplank og garnering. Det er verd å merke seg at spanten i dette vraket satt meget tett, dvs nesten butt i butt. Etter forvitringen å dømme virker dette vraket svært gammelt. Alle sammenføyninger er naglet med trenagler og det ser ut som eik er benyttet som virke. Selve arealet som omgir båten måler 10 x 6m. Det ble tatt bilder av vraket. Vraket kan skrive seg fra perioden 16-1700 tallet. Vi kjenner per i dag ingen intakte vrak av skuter som drev hvalfangst på Spitsbergen under denne perioden.