Feltet ble første gang registrert i 1980 da to gravhauger ble dokumentert. Under et nytt besøk i 2005 ble det registrert ytterligere seks gravhauger/rester av gravhauger. Ved kontrollregisteringene i 2011 var det sterkt tvil rundt registreringene langs gjerdet i NV-del av eiendommen (nr. 3, 4 og 5). Her finnes i dag kun en sikker gravhaug (stemmer best med nr. 5 fra 2005) (nr. 3 og 4 har derfor ingen geometri). I det aktuelle området finnes det noe stein og en forhøyning som kan være rester etter graver, men dette er svært usikkert. Enkeltminner nr. 6 og 7 fra registreringen i 2005 er også tvilsomme men kan være rester av gravhauger. Registrering 2005: Gravfeltet ligger mellom 160 m og 215 m SØ for det SØ-hjørnet på Kaupang søndres driftsbygning, på det nordre platået på Vikingholmen. Herfra er det fint usikt mot Kaupangkilen og Svartjordsområdet i nord. Ellers er det utsikt ut mot Viksfjord og Malmøya i syd og mot Lamøya i NV.
OBS! Unøyaktig kartfesting - var tidligere plassert langt oppe i fjellet. Har blitt flyttet til stranden.
Kun gulvfundamentet igjen av denne norske fangststasjonen. Rammeverket (1"5") synes godt i terrenget, og er stivet av for hver 0,6 meter. I alt 4 avstivinger. Gulvplanken har etter alt å dømme vært bygd av 1"5. Forsterket i SV-hjørnet hvor ovnen trolig har stått. Rammeverket er 2 meter i bredden og 4 meter i lengden. Rundt tufta og inne i den ligger patronhylser, glassflaskerester, ovnsrester (fiolinovn - 2 plater) og piperørsrester.
Bygning, nødshusvær, oppr. fangststasjon. Reisverk m/saltak NØ-SV staffpanel. 4,5 m lang 4,5 m bred. vegghøyde ca 140 cm bak vegghøyde ca 140 cm foran mønehøyde 2 m. Grusvoller rundt veggene. Vinduer mot NØ og Ø, ytterdør mot SV.
Første gang oppført i 1924 av Karl Eliassen, Anton Einarsen og Sven Olsson. På stedet sto det i 1928 en liten hytte, "men den er sådan dårlig forfatning av det er ikke lønt å bygge den om". Revet i 1928 av Alfred Svendsen, Einar Svendsen og Eldor Svendsen. De oppførte en ny hytte med egne materialer og det som var brukbart av den gamle. De benyttet egen båt, M/K "Olav" som ble landsatt i elven på Hingstsletta øst for Faksevågen. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Restaurert av Sysselmannen 1972 gammel klinkbygget notbåt (robåt) lå hvelvet ved siden av hytta. RAPPORT FRA RUNDTUREN 1993 JHA og RGA inspiserte Faksebu og båten ved hytte, og satte igang å legge ny papp på hyttetaket. Båten som nå lå i flomålet i fjære (på rett kjøl), ble løftet opp bak hytta med helikopter. Båten ble satt opp på stokker med kjølen ned. Arbeidet på hytta fortsatte etter lunsj (OBL, EBL, JHA, RGA, HJA, EMØ, RHI, m.fl.). Hytta ble støttet under med store drivtømmer stokker for å stoppe utrasningen. Helikopter ble benyttet til å frakte tømmeret fra Faksevågen. Hytta vil nå trolig stå mot utrasningen i flere år. Arbeidet ble avsluttet kl 16.30, og Polarsyssel gikk mot Kinnvika. Vedtak 21.8.1997: SMS har bestemt at hytta skal forfalle naturlig. Har hatt bjørnebesøk; hull i veggen i bislaget. Ingen ting er vedlikeholdt. Hytteboka er hos SMS. Sak 98/00468 a. 591.1
Flyttet lenger inn på land av SMS i 2001 pga kysterosjon. Hytta blåste på havet i 2004.
Anneksjonsskilt (?). Påle med gratformet topp (inn fra smalsidene). Steinsetting rundt foten. Høyde:104 cm Bredde:15 cm Tykkelse:7,2 cm 3 stk. spiker og spor etter en 26,8 cm bred tverr- arm ca. 62.cm over bakken (uk) på sida mot sjøen S. Steinsettingas diameter ca. 1,5 m.
Fangsthytte, bistasjon. Bygning i reisverk med pulttak hellende mot NNØ. Kledd med tjærepapp. Innvendig vertikalt faspanel. Taktro av kantlagte bord i lengderetningen. Forgang i V-del med inngangsdør på S-fasade. Vinbu på S-fasade. I beboelsesrommet er det ovn i NV-hjørne og køyer langs Ø-veggen. Dimensjoner i cm: 448 ØV/230 NS Høyde S-fasade:225 Høyde N-fasade:188 Vindushøyde:under karm 113, over karm 152 Dørhøde:under karm 23, over karm 170. Strekkmål S-fasade fra V mot Ø med dør- og vindusåpning:110, 145, 271, 345, 448.
Bygd i 1938 av Eivin Nøis og en til for Hilmar Nøis. Brant ned 30.april 1988.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Fangsthytte hovedstasjon. Oppført i reisverk med påspikra kantstilte bord. Pulttak hellende mot Ø. Opprinnelig kledd med tjærepapp bygget opp omkring hytta. Høyde S-vegg:135 cm. Høyde N-vegg:229.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ute i dyrket mark på et N-S-gående bergskjær: Helleristningsfelt bestående av 5 skipsfigurer og 12 skålgroper.
beskrivelser fra Vestfold Oldsaker Oldtrisminner s 458-459:
Gjennom en avisnotis fikk Universitetets oldsaksamling i 1933 rede på at det på Rauan i Tjølling var oppdaget helleristninger fra bronsealderen. Forholdene på stedet ble derfor nærmere undersøkt av dr. philos. Gutorm Gjessing, av hvis innberetning av 14. des. 1933 hitsettes følgende:
»Ristningene viste sig å ligge på Jacob S. Rauans gård (gnr. 20, brnr. 1, 4–7 og 9). Ca. 100 m (110 m) nordvest for våningshuset, ute på et stort jorde, er en liten bergkolle, så lav at den nesten helt var skjult av jord. Over berget har det før ligget en stor rydningsrøis. Etter hvert har jorden seget av berget, og man oppdaget da helleristninger. Berget skråner her i ganske svak helling mot vest.
Nordligst er en liten båt med skålformet grop like ovenfor stevnen. Båten er 80 cm lang. Ca. 80 cm bortenfor denne er en ny båt 46 cm lang. Den ene stevnen går her loddrett opp, den andre heller utover og er i enden sterkt utsvunget. Over denne båten er det 6 groper, i to grupper på tre. Like over og noe foran den siste går en lang skuringsstripe. På to steder ser det her ut som om skuringsstripen svinger opp som stevnen på en båt. Skuringsstripen må da eventuelt ha dannet skroget. Det hele synes imidlertid temmelig usikkert, og det er ikke verdt å regne for sikkert med den.
Til høire for den sistnevnte sikre båten er berget svært urent med mange sprekker o.l. i et stykke av ca. 1 meter. Bortenfor dette feltet er igjen 2 båter, den ene over den andre. Ovenfor den øverste er fire groper. Gjennom den nederste av disse går en linje, som på den ene side forbindes med en av mannskapsstrekene og på den andre med en av stevnlinjene. Foran (eller bak) denne stevnen er en grop. — Nedenfor denne er endelig en tredje båt, ganske liten og enkel. Disse siste båtene har lengdene henholdsvis 47 og 37 cm.
Bergarten er åpenbart meget hard, men er sterkt grovkorning, slik at det ofte kan være vanskelig å se om en linje er hugget eller ikke.«
Beskrivelse fra Enkeltminne:
02.07.1980: Ved registreringen var helleristningen ikke tilgjengelig p.g.a. tilsådd mark. Beskrivelsen bygger derfor vesentlig på G. Gjessing's innberetning. Ute i dyrket mark på et N-S-gående bergskjær, helleristningsfelt bestående av 5 skipsfigurer og 12 skålgroper.
02.05.2012: Ved kontrollregistreringen ble 2 skipsfigurer og 8 skålgroper gjenfunnet på bergskjæret. Det var skarpt sollys under registreringen, og det er mulig at flere figurer kan gjenfinnes f.eks. ved skråbelysning.
01.12.2025: Kontrollregistrert og dokumentert av K.Fimreite v/Vestfold fylkeskommune. Alle figurene og skålgropene ble gjenfunnet. Mose og lav ble forsiktig fjernet fra berg med trepinner og myk kost. Deretter ble berget behandlet med 30 prosent utvannet etanol. Etter vegetasjon var fjernet ble berget skannet med håndholdt skanner. Skanning og prosessering av tilhørende data ble utført av Magne Samdal v/Kulturhistorisk museum. I tillegg ble det tatt fotogrammetri av feltet.
Fangsthytte bistasjon. Lengde 255 cm bredde 185 cm høyde 190 cm foran høyae 180 cm bak Spikret sammen av bord m/not & fjær på syllstokk. Vertikalt stilte bord. Pulttak skrånende mot Ø. Kledd med tjærepapp.