Fangsthytte bistasjon. Panelbord med not og fjær spikret på syllstokk. Pulttak hellende mot V. Opprinnelig kledd med tjærepapp. Høyde foran 189 cm Høyde bak 172 cm
Blåst på havet en gang mellom 2005 - 2010 under istandsetting. I følge tidligere beskrivelser skal dette ha blitt observert under strandryddingstoktet, 23.07.2011. Det ligger en rapport ang. dette toktet hos Sysselmannen på Svalbard, men der står det ingenting om denne hytten.
Fangsthytte, bistasjon (ruin). Lengde ca. 3, 5 m Bredde 2 m Reisverkskonstruksjon. Horisontale planker m/not & fjær spikret på 10 veggstolper på syll. Sadeltak (sammenrast) orientert Ø-V parallelt med stranda. Grusvoll støttet opp av rekvedstokker lagt rundt veggene. Bare deler av veggene står igjen. RAPPORT FRA RUNDTUREN 1993 22/8 Tåka var lettet, pent vær og god sikt. Småbåt inspeksjon i Lomfjorden etter frokost (EMØ, HJA og RHI), start i Faksevågen og innover langs vestsida til botn av Lomfjorden, deretter østsida ut til Polarsyssel. En liten fangsthytte (ca. 1,7x1,2 m) står på elvevifta ut for dalen nedenfor Dvergbreen. Hytta hadde tak og vegger, men var uten dør og vinduer (åpen). Gammel ovn lå inne i hytta. Utvendig var hytta sikret med grus og stein i røys til ca. 3/4 oppover veggene. Restene av ei hytte står på stranda ut for elvevifta nedenfor Frostbreen. En tømmerhytte har stått ytterst (3x4 m), gulvet av en nyere hytte bygget innenfor (2x3 m) står igjen. Ca. 2 km utover på vestsida fra botn av Lomfjorden står ei hytte (ca. 2x3 m) som er forfallen, men enda oppreist. Noe lengre inne ble sporene etter en russisk teltleir funnet (russisk hermetikk m.v. funnet like ved). På Rekvedstranda står ei hytta lik den innerst i Lomfjorden, også ganske forfallen. Vi lette etter planten Parrya nudicaulis innerst i Lomfjorden. I det aktuelle området vokser det tuer av fjellsmelle, trolig er tidligere observasjon en forveksling med denne. Inspeksjonen avsluttet til lunsj kl. 12.00.
-
Bygd i 1924 av Karl Eliassen, Sven Olsson og Anton Eilertsen. Reparert 1928-29 av brørdrene Alfred og Einar Svendsen fra Neverfjord. De kom opp med sin båt M/K "Olav" som ble satt på land på Hingstesletta nord for Faksevågen.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Fangsthytte, bistasjon. Oppført av oppstabiete rekvedstokker holdt sammen i hjørnene av vertikale planker & hjørnestokker. Pulttak hellende mot Ø. Oppmurt steinvoll med innlagte rekvedstokker nesten opp til takhøyde. Høyde forkant:150 Dørbredde:48
Røysa er tilnærmest rund, 3,30m NNV-SSØ og 2,90m VNV-ØSØ, og består av 1-2 lag stein. Røysa er litt utkastet, består av ca. 50 stein og høyden er ca. 0,35m. I NV-delen er det et felt på ca. 1 x 1m med litt vegetasjon. Steineneer i størrelse 0,20-0,50m.
På S-halvdel av bergryggen: Rundrøys. Klart markert. Består av lav- og mosebevokste blokker opp til 0,6m i d. Noe utkastet i midten. D 7m, h 0,6m. På Spiksetberget finnes flere røyser, ofte med reist helle i midten, disse markerer deler. En kan ikke utelukke at de opprinnelig kan ha vært gravrøyser. Videre er det på Spiksetberget flere steder frostsprengt og forvitret stein, som kan ligne gravrøyser uten at det lar seg avgjøre med sikkerhet. De enenste sikre gravrøysene er dem som er registrert med nr 4224 F04 R01 og R02 hhv på 82/4 og 82/3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røyser (bardunfester for telt). K1: Røysa er rund, 2,45m i NNV-SSØ og 3,30 i ØNØ-VSV, og består av 2-3 lag stein i høyden. Den er litt utrast i kantene og har sand mellom steinene. Høyde ca. 0,55 m. Steinene er i størrelse 0,20-0,50 m. K2: Røysa er rund og har et lag stein, høyde ca O, 20 m. Diam. er 1,13 m. Røyse er litt utrast i kantene og har stein i størrelsen 0,10-0,30m. K3: Røysa er rektangulær, 3,10m NNØ-SSV og 1,0m ØSØ-VNV, har et lag stein i ca 0,40 m høyde og synes urørt. I røysa ligger en halvrund stokk 2,90m lang og 0,25 m bred. 1,40 m fra SSV enden er det en jernkrok. Steinene er i størrelse 0,10 - 0,40 m. K4: Røysa er rektangulær, 2,45 m Ø-V og 1 m N-S, har 1-2 lag stein i høyde ca 0,55 m og er urørt. Steinene er av størrelse 0,10-0,40 m. Nede i røysa sees noe treverk. K5: Røysa er rund, diam 1,25m, høyde o,45 m. Den har 2-3 lag stein, ca 30 stk i størrelse 0,10-0,40 m og synes urørt. Midt i røysa står det en 0,45 m lang og 0,05-0,10 cm tykk trestokk med jern kjerne og spiss. Fra røysas NV side i retning NV-SØ og i en lengde av 3,10 m ligger en stripe rust 0,10-0,40 m bred. K6: Røysa er tilnærmet rektangulær, 2, 90 m NS og ca 1,20m Ø-V. Røysa er omrotet, har et lag stein, høyde 0,20m, steinstørrelse 0,10-0,50m. I røysa ligger en trestokk 2 m lang i retning N-S, bredde 0,17 m og med en jernkrok ca 0,85 m fra N-enden. I kroken er det festet en strekkfisk og en wire. K7: Røysa er tilnærmet rektangulær, 2,0 m NNØ-SSV og 0,95 m VNV-ØSØ, er 0,45 m høy og har 30 stein i størrelsen 0,20-0,40 m. 1 røysa ligger en halvrund stokk ca 0,12 m tykk, lengde 1,45 m i retning NNØ-SSV og 0,25m bred. Ca 0,65 m fra SSV-enden er det en jernkrok. K8: Røysa er tilnærmet rektangulær, noe omrotet, 2 m NV-SØ, 1 m NØ-SV ca 25 stein i et lag, høyde 0,40m. Steinen er av størrelse 0,15-0,40 m, noe større i SØ enden mens det i NV-enden er noe utkastet grus. I røysa ligger en trestokk 1,37 m i retning NV-SØ og 0,30 m bred. Fra SØ-enden ev trestokken er det en sprekk i lengde 1 m og i enden av sprekken står en jernkrok. K9: Røysa er rund og har et lag stein, høyde ca O, 20 m. Diam. er 1,13 m. Røyse er litt utrast i kantene og har stein i størrelsen 0,10-0,30m. K10: Røysa er trekantet, urørt, 0,30 m høy og består av ca 15 stein fra 0,10m til 0,50m. Størrelsen i omkrets er 1,55 m NNØ-SSV, 1,50 m NV-SØ og 1,50 ØV. Lengden ØNØ-VSV er 1,42m. I røysa ligger en halvrund trestokk i retning ØNØ-VSV, lengde 1,15 m bredde 0,20m. 0,55 m fra VSV enden er det en jernkrok, og i SV hjørnet av røysa er det en større stein. K11: Røysa er tilnærmet rektangulær, noe omrotet, 2 m NV-SØ, 1 m NØ-SV ca 25 stein i et lag, høyde 0,40m. Steinen er av størrelse 0,15-0,40 m, noe større i SØ enden mens det i NV-enden er noe utkastet grus. I røysa ligger en trestokk 1,37 m i retning NV-SØ og 0,30 m bred. Fra SØ-enden ev trestokken er det en sprekk i lengde 1 m og i enden av sprekken står en jernkrok. K12: Røysa er rund, 2,90 m NNØ-SSV og 2,30 m VNV-ØSØ, området i midten og ca 0,35 m høy. 1-2 lag stein i størrelsen 0,15-0,40m. K13: Røysa er tilnærmet oval, 2,30 m NNØ-SSV og 1,80 m NNV-SSØ, et lag med stein i størrelse Ø,15 -0,50 m, høyde 0,35 m. Røysa synes urørt. K14: Røysa er tilnærmet rund, diam 2,20m, med et lag på ca 30 steiner i størrelse 0,10-0,50 m høyde 0,25m. Midt i røysa er det en fordypning ca 0,50 m i diam. Kommentar til registreringene: RAPPORT FRA RUNDTUR 1996 Krossøya - 25.8 Korset er i god stand. Her finnes en rekke røyser i nærheten av korset. De nærmeste røysene er steintyngde over nedgravde stokker med jernkrok, tydeligvis bardunfester. I området mellom disse er det påfallende flatt og steinfritt, trolig spor etter teltkonstruksjon. Foreliggende registrering gir liten forståelse for dette, i og med at røysene er registrert som enkeltobjekter. Ingen av røysene her synes å være graver. Stranden på NØ siden av øya befart. Her ligger spredte hvalross og hvalknokler, mulige slakteplasser. Ellers ingen kulturspor observert. Notat 96/00710 - 6.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys med bardunfeste
Slakteplass for hvalross. Samling av bein fra hvalross, liggende spredt i et omr[de opp mot 50m fra stranden, og med rundt 100m lengde. Merkelig nok ble det ikke observert noen av de sedvanlige snutekuttede kranier. Ellers ingen strukturer observert.
Grav (dobbel) pluss kors. K1: Grava er tilnærmet rektangulær med avrundete hjørner, 3,70 m i retning NNV-SSØ, br. 3,0 m ØNØ-VSV. Høyden varierer fra 50 til 80 cm. Ytterkantene skrår fra 50 cm innerst til gressbakkens nivå i 1,øpet av 1,0 m. Grava er dekket av grus. I Ø ende ser man hjørnet av trekisten og ca midt på gravens SSØ ende en avbrukket planke, ant. korset som har stått midt på trekistens kort ende. Rundt den brukne planken og utover gravens SSØ ende ligger 15 stein, størrelse ca 15 - 20 cm i diam. Langs gravens øvre kant stikker det frem i grusen stein, antagelig er det rundt kisten en mur av stein. Oppe på graven er det 3-4 områder med mose. På V delen av gravens overside er det en nedgraving paralelt med gravens lengderetning. Nedgravingen er ca 1,40 m lang, 50 cm bred på det bredeste og ned til 25 cm dyp. K2: 25 m V for grava på en bergknaus står en treplanke full lengde 1,15 m, lengde over berget 1,0 m. Planken er 15 cm bred og 4,3 cm tykk. Den står i en 90 cm dyp og i øvre åpning 50 cm bred bergsprekk som er fylt med stein for å holde planken. Planken er brukket i øverenden. Ved denne planken lå en del av et kors. Det var tverrtreet og den delen av korsets planke fra ned kant av tverrtreet og helt opp. Planken var brukket under tverrtreet. Korsdelen var 76 cm lang, tverrtreet 1,15 m lang. Planken det var laget av var 15 cm bred og ca 4 cm tykk. På toppen av korsplanken og på begge ender av 7. Vi la korsdelen på dobbeltgrava med teksten ned og veiet ned av en stein. Tverrtreet var det tilskåret rundinger med diam ca. 15 cm. Overgangen mellom rundingene og tverrtreet/ korsplanken var 6-8 cm. Tverrtreet var festet i korsplanken med 2 jernspikrer. Under tverrtreet stikker en 9 cm bred og 11 cm lang del av korsplanhen på høyresiden sett forfra. På tverrsiden står følgende tekst: HER HVILER O.NILSEN F. TROMSØ LARS ANDERSEN F. BALSFJORD.
To tufter. Begge tuftene er firkantete med V-siden delvis nedgravd i grusskråningen. Avstanden mellom den N-ligste og S-ligste tufta er ca. 6,0m Den N-ligste tufta tufta er i V gravd ned i en lengde av 2,40m9 avstanden til en tørrmur i Ø er 2,50 m. Muren er ca 2,20 m lang, opptil 0,55 m høy og ca 0,45 m bred. I S er muren rast ut. Steinene er fra Ø,10 m til 0,50 m store. N for muren ligger noen tilspissede staver ca 0,70 m lange. Den S-ligste tufta, er ikke så mye nedgravd som den N-lige, men er nedgravd i en lengde av ca 2,0 m. Ellers er det ingen markante konstruksjonsdetaljer, men det ligger ca 30 stein i størrelse 0,20-0,40 m i området og disse er ikke naturlige på stedet. Med god vilje kan man se en linje av noen av disse steinene ca 1,80 Ø for nedgravningen. Det ligger 5-6 rekvedstokker i tufta.