Fangsthytte. Oppført i reisverk med horisontalt panel m/not & fjær på utsiden, vertikalt (stående) paneL m/not & fjær på innsiden. Sadeltak orientert N-S, med 5 taksperrer. Sutak av kantstilte, horisontalt liggende bord. Pt. 3 køyer i SØ-hjørnet, ovn i NØ-hjørnet (sekundær - bensinfat med piperør satt opp på steinmur). Oppr. kledd med tjærepapp. Mønehøyde 230cm.
Dette var opprinnelig Franklindalen 1 (se ID 132372).
Tuft (norsk fangststsasjon). Hovedstasjon for "Sivertsenekspedisjonen": Her er bare svake spor etter fundamentet for fangsthytta (steinrekke, bardunfeste), samt noe jernrusk, patronhylser, mv. De tre overvintrerne døde under oppholdet, og er gravlagt i en røys (D2-006) like ved. På røysa er det satt opp et kors (nå liggende på graven) med innskriften: Her underviler de norske fangstmænd Johan Sivertsen Olaf Korneliusen Oskar Olsen Døde i 1909. Lokaliteten var også benyttet som base i fm. søket etter Nobile i 1928. Trolig er noen av teltringene (D2-007) på stedet spor etter dette. Foto av disse gjengitt i Svalbardboka 4. 29.08.97 Graven OK. Funnet rester etter hus og sannsynlig tomt etter hus 15 m lenger inn fra sjøen?
Befart i fm Rundtur 1996. Samling med inskripsjoner på strand. En rekke fartøynavn er her skrevet med rekker av stein på stranden i storformat. De eldste navnene er fra 1898. Lokaliteten og navnene er omtalt i Svalbardboka 4 (Birger Amundsen), men er såvidt jeg kan se ikke registrert i SMS arkiver, selv om det finnes en del bilder. Inskripsjonene ligger på V-siden av tangen lengst S på Chermsideøya, mot Beverlysundet, på en slett homogen flate av småstein og grus. Bokstavene er forseggjorte, og mellom 0.5 og 1 m store. Plasseringen av dem er vist på øyemålskisse i Notat 96/00710-4. Den eldste innskriften er: RAN H.PALME JADERIN 1898 "RAN" var et svensk marinefartøy som ble benyttetsom ekspedisjonsskip for den russisk-svenske gradmålingsekspedisjonen, med kaptein Harald Palme. Jäderin var svenske, bl.a leder av overvintringsekspedisjonen i Gradmålingshuset i Sorgfjorden 1899 - 1900. Med kyrilliske skrifttegn har den berømte USSR isbryteren "Krassin" lagt igjen visittkort, sammen med "Røde Bjørn", datert 1928. "Krassin" er den legendariske russieke isbryteren som til slutt plikket opp det havarerte mannskepet på luftskipet "Italia" i 1928. Like over den russiske innskriften står BLÅSEL LARS-KYRRE 1937 I hht artikkelen i Svalbardboka er dette navn på norske fangstskuter. Det yngste elementet på lokaliteten var altså et hakekors fra 1939, som nå er rasert og høsten 1998 restaurert uten medvirkning fra SMS. Der hakekorset var finnes nå en steinrøys. Steinene i røysa kommer sannsynligvis fra hakekorset. Hakekorset er dokumentert på bilder i SMS arkiv, samt bilde i Svalbardboka 4. På samme stranden finnes en røys med en stolperest inntil en større steinblokk, tydeligvis et fundament. Dette likner et russekorsfundament, men dette er usikkert. Like ovenfor fundamentet ligger en 4 - 5 m lang stolpe, og det er mulig at det er denne stolpen som har stått her. I så fall er dette en annen innretning enn et russekors, trolig en flaggstang (KDa 1998) Dette er meget spesielt kulturminne, kanskje mer som en kuriositet enn som viktig for forståelsen av Svalbards historie. I alle fall er det talende eksempler på den sterke trangen mange som ferdes her har til å legge igjen et minnesmerke - i det ytterste av menneskenes verden. Hakekorset ble observert under Inspeksjonsrunden 1995, den 20. august. Foreløpig er dette den siste observasjonen før raseringen. Etter som jeg forstår er det begrenset trafikk så sent på året, og det er derfor trolig at raseringen har skjedd i 1996. Saken har vært under etterforskning hos SMS, men ble henlagt. Notatet om saken er datert 29.08.1996, samme dag som den fatale flystyrten på Operafjellet. Dette er årsaken til at det ikke var mulig å følge opp saken. Høsten 1998 ble det nnet en ny innskrift "ORIGO". Innskriften ble fjernet uten at forholdet ble anmeldt. (KDa 1998)
Gravrøyser (2). I forbindelse med besøket på liggeplassen for hvalross på Purchasneset (Rundtur 1996) ble det observert 2 gravrøyser. Innbyrdes avstand en 5 - 10 m. Røysene er ovale, mannslange og rundt 1 m brede. I den ene vises trerester etter kiste.
Rullebane. Grovryddet rullebane orientert NNØ-SSV i ca 700m lengde og 20m bredde. Rullebanen er markert i yttrekantene med rester av sterkt korroderte jernpåler stukket ned i bakken. I høyde med tjernet N for Grunningen er det oppført en slags bu av løst oppstablede planker med omkrets 160x160 - høyde 150. I området ligger det spredt rester etter transportkasser i tre med jernhåndtak (sterkt korrodert) og containere som antagelig har vært benyttet til fallskjermslipp. Disse er nesten totalt opprustet. Det er imidlertid bevart et par kranser med bøyler for feste av fallskjermstropper, samt restene et sett stropper. Videre fins spredt på området aluminiumshylser for signalbluss og små, hvitelokserte aluminiumsbukker som markert landingsstripen. Ved plankebua er det hjulspor i bakken etter fly. Disse ender S i området i noen groper der et fly har kjørt seg fast i den myke sandleiren. Rester av trekasser ligger nede i bakken, antagelig brukt som fundament for hjulene. Stedvis er det lagt opp stein som er ryddet fra rullebanen.
Slakteplass for kvalross. Samling/haug av bein, knokler og kranier av kvlross lagt opp mot en kolle ved strandfoten. Røysmur lagt opp som forstøtning rundt beinhaugen. En annen samlingsplass for hvalrossknokler er lagt opp i haug opp mot en knaus inne på gressletten bak stranden, rundt 40m SØ for beinsamlingen ved stranden. Bein ligger også spredt rundt både nord og nordøst for disse to konsetrasjonene.
Lokaliteten på Nordhamna ligger på en 50 meter bred og 25 m lang utstikkende klippe på 7-9 meter over havet. På denne klippen er det kjent tre russertufter med tilhørende kulturlag, tre graver, et jernkors med innhegning, anneksjonsskilt, selvskudd for isbjørn med lokkestokk og spor etter anneksjon og nyere norsk aktivitet (se id 92949, 116432 og 213777).
Lokaliteten er sterkt truet av erosjon og det ble derfor gjennomført en arkeologisk undersøkelse i 2015 for å sikre en grav som stod i ferd med å gå på havet, samt for å kartlegge lokaliteten som tidligere kun var overflatebefart.
Eldre russertuft antakelig 1700-tall består av to tufter (id. 92949-1 og 6) nord på klippen med kulturlag (id. 92949-7) på nord og vestside. En stolpe mellom tuftene indikerer sammenbygging eller nyere aktivitet (id. 92949-4). En liten del av kulturlaget ble gravd ut for å sikre det, ellers ble det gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense laget. Det ble gravd en smal sjakt inn i den ene tufta for å avgrense tuften mot erosjonskanten. Sjakten avdekket tregulv og ovnsfundament i sørvestre hjørne.
Yngre russertuft antakelig 1700-tall består av en avlang tuft med tre rom sør på utstikkeren (id. 92949-2 og 3) med kulturlag på nord og vestside (id. 92949-7). Det ble gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense kulturlaget og det ble tatt prøver fra et anneksjonsskilt i det østre rommet. I østre rom av tuften står det et stativ fra russisk anneksjonsmerke fra 1899 (id 92949-8).
Grav etter engelsk sjømann fra St. Sebastians forlis 1938 (id. 92949-5) ble identifisert i 2015.
For mer informasjon se rapport fra undersøkelsene i 2015 (ved Arild Vivås).
Graver. To graver. En kiste ligger åpen. I denne er det bare en hodeskalle igjen. 1m Ø for denne er det en gravhaug av løsmasse med fotkjede i naturstein . Ø 3m, ca 0,5m høy.
Midt i gloven og 2m N for et nedlagt lite massetak: Rund steinsetning. Består nå av 9 blokker, men har opprinnelig bestått av minst 12 stein, da det i NV er merker i bakken etter 2 oppbrudte steiner og i SV etter 1 oppbrudt stein. Av de gjenværende 9 steinene synes 2 å stå urørt, mens de øvrige er falt overende. Disse steinene er til dels sterkt overgrodd av torv og mose. Avstandene mellom steinene varierer fra 2-2,5m. De stående steinene er ca 0,6m høye og 0,5m brede, mens de veltede steinene varierer fra 1-1,5m i lengde og 0,5-0,75m i bredde. D 16m.
Gruveanlegg/kullgruve anlagt og drevet av stavangerselskapet I/S Bjørnøens Kullkompani (senere Bjørnøen as), i drift fra 1915 til 1925. Her var også værvarslingsstasjon (før 2. verdenskrig) og radiostasjon. Gruveanlegget besto av minst 12 hus. Det er kun fire gjenværende bygninger (i dårlig forfatning), med fjøs/stall som best bevart. Videre var det en liten jernbane med to lokomotiv og åtte vogner. Lokomotivene står i dag i tufta etter lokomotivstallen. Her var også kraftstasjon, smie og astronomisk stasjon. Bergmester Kjærnet skrev historisk rapport i 1993. Se også Rossnes rapport fra 1997.