Tufter, bergverksdrift Rester etter gruvedrift. C8-004 ?? Bygningsfundament i tørrmur liggende på en N-S gående terrassering lengde ca 25 m, bredde 4 m. Rester av en plattform for linebane nedenfor den oppmurte terrassen. Ca 150 NNØ for tørrmurrestene oppe i lien finnes rester etter en sledebane bestående av 2 trebukker, 3 sledekasser, samt en styreskinne av trelekter. Sledekassene er l 160 cm, b 59 cm, h 45 cm - spikret sammen av bord med tremeier på hver side under og med slepekrok montert på undersiden. Ca 20 m fra flomålet, 4 moh ligger restene av 2 sledekasser og en steintipp. Tilstand Det ligger mye knuste flasker, bjelker og planker spredt rundt i terrenget. Det er ikke spor etter gruvene, da stollene er helt sammenrast. Ingen lagerhaug kan spores ved stranden, selv om ekspedisjonen iflg. Hoel skal ha etterlatt 30 tonn fosforitt. Vernetiltak Ingen.
Tuft/bistasjon. Tuften er norsk bistasjon, antakelig nedbrent. Det som i vesentlig grad er synlig på overflaten er oppspadde jord- og grusvoller med større stein. I fyllingen er det i nord og vest tydelig stablet en rekke større stein. Inne i tuften ligger rester etter dimensjonerte bjelker, delvis forkullet. Det stikker også noe drivtømmer (rundtømmer) ut av vollene i øst og vest. Da sørveggen mangler stablestein i vollen, antar vi dette som inngangsparti/bislag. Utenfor, sør/øst for tufta, ligger rester etter en ovn og en eller to revesakser. Deler av et røykrør ligger midt inne i tuften. Målene på tuften er tatt midt på voll: lengde NS=4,5 m x bredde ØV = 3,2 m.
Bistasjon. Austbotnhytta bygget av Bjørnnes i 1927 (Rossnes), visstnok av plank fra vraket Mellvik. Reisverk, opprinnelig flatt tak, nå saltak, tilbygg med flatt tak. Ukjent når taket ble ombygget. Vedlikeholdt i 2013 av SMS.
Lengdeaksen på hytta løper NS og måler 4,25 m, bredde ØV=2,4 m.Oppholdsrom innvendig 2,8 m x 2,14 m, tilbygg i S 1,25 m x 2,23 m. Mønehøyde 1,98 m, takhøyde tilbygg 1,65 m. Takets laveste punkt er 1,6 m. Døren i bislaget måler 1,4 m x 0,7 m. Døren inn til hytten måler 1,55 x 0,55 m. Bislaget har flatt tak, dette måler ca. 1,7 m høyde. Det sitter et vindu på vestveggen som måler 0,66 m x 0,29 m.
Hytten er dekket av papp på alle vegger og tak som holdes nede av gerikter med varierende størrelse. Hytten er pappet innvendig. Det er bare sørveggen på selve hytten som er synlig i tilbygget og denne er bordet opp av 13 x 3,5 cm bord med not og fjær. Innredningen i hytten består av benk i nordveggen, bord under vindu i vestveggen, hylle og ovn i SØ-hjørne. Takpanelet måler 13 cm bredde i not og fjær. Gulvet er lagt i grov, høvlet skipsplank som løper i hyttens lengdeakse.
Lengst i S på kollens høyeste punkt: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygget av jord og stein. Synes urørt. Bevokst med gress og brisk. D 9m, h 1m. 35m NV for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert. Bygget av jord og stein. Synes urørt. Bevokst med gress. Midt på haugen vokser ei stor furu. D 8m, h 0,5m. 17m NNV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Synes å ha spor av fotkjede i SV. Bygget av jord og stein. Avflatet i toppen og noe omrotet i SØ-kant. Bevokst med gress, løvbusker, gran og 2 store furuer. D 9m, h 1m.
Brakke for mineralleting, senere fangsthytte, Skottehytta, bistasjon. Kulturminne I: Hytte rekt.grunnplan, reisverk av bordkledning, stående panel utvendig med overliggere, liggende panel innvendig. Vindu på alle vegger bortsett fra langvegger i V. Taket er skrått, belagt med papp og bordkledning under. Skrått mønetak, høyde møne 4,0 m ytterdøra er påslått aluminium.
Tuft, russisk fangststasjon: C8-001 Rektangulær struktur, godt markert og synlig i terrenget. 7,5 m Ø-V, 7 m N-S. Høyde inntil 0,5 m. Synlige konstruksjonsdetaljer er rest av stolpe i tuftens SV-del, ca. 1,5 m fra hjørnet Den nedsatte stolpe er ca. 22 cm i diameter og stikker opp av tufta i en høyde av 7 cm over bakken.Nok en rest etter nedsatt stolpe i NØ-hjørnet med om lag samme dimensjoner. Enkelte rester etter trekonstruksjoner og en ca 1 m grov planke stikker opp av tuftens torvlag. Større steinheller i kortveggen i S - omtrent midt på tuften, rester etter teglsteinsovn i NØ-del. Mulig inngangsparti på tuftens Ø-side. Kant i kant med tuften er det i Ø en oval fordypning ca 3 m N-S, 2 m Ø-V. Ved tuftas sv hjørne rester etter trekonstruksjon (små bord). Det ble dokumentert i 1983 av U. Husås og B. Sandstedt men ikke i 1998. Tilstand Gravrøysen noe omrotet i V-enden (hodeenden), med naken stein i dagen, for øvrig overgrodd av mose og lav. Vernetiltak Ingen.
Usikker kartfesting? Er det rett klippe?
Intakt grav uten synlige stein i haugen. Tegner seg som en langstrakt, oval voll i terrenget med vegetasjon på. Graven er orientert i N-S retning, i den nordlige enden er det satt ned et kors som bærer inskripsjonen: ANTON EILERTSEN DEN 22...1912. Graven er kjegleformet med den bredeste enden mot nord som måler: 1,2 m, sørenden måler 0,6 m, gravens lengde er 2,9 meter, høyde over omkringliggende terreng er 0,4 meter.
Uvisst k.minne. Består av flere trepinner og delvis bord som ligger oppå torva, dels er stukket ned i denne. En del av bordene/pinnene er tilhogd. Bordenes største lengde 1,2m, men de fleste omkring 0,5m lange. Kulturminnets størrelse er ca 8x8m.
Fangsthytte (bistasjon). Hytte rekt. Grunnplan orientert 2m Ø-V/1,90m N-S. Høyde, røstet 1,80m, skrått tak. Vegg høyde 1,30m. Reisverkkonstruksjon med vertikale kantstilte bord. Pløyde bord med not og fjær. Papp på taket. Liggende panel i røstet. Mønet S-N. I forfallende stand. Kantstilye bord i sutak vinkelrett på mønet. Opprinnelig tjærepappkledd. Hytta minner i følge Solheim om hytta på Gipshukodden som er bygd av Hilmar Nøis. Solheim fant et Dagblad fra 1923 i Hytta C7-002. Det er for flatt og myrete terreng til å ha feller i på hele vestsida av Dicksonfjorden.
Bistasjon til Kapp Wijk ID 93086 (Oxaas-perioden).