USIKKER KARTFESTING. Kun kartfestet basert på beskrivelser. Tuft 1, (Løktedalshytta?). Kulturminne I: Tuft. Tufta er lite synlig, dårlig markert i terrenget. Den er ca. 4 m i SØ/NV. Og ca. 3,70 m den andre vegen. Det ligger noen rester etter treverk inn i tufta. Antydning til vold i SØ. På bildet sitter B.S. i SØ-hjørnet. Geværet ligger i NV-enden.
Russetuft med yttermålene: lengde = 5,7 m ØV og bredde = 3,3 m NS. Det er synlig tre hjørnestolper i hhv. NV, SV og SØ-hjørnene med diam. på hhv. ca. 15,20 og 15 cm. Det er umulig å se om dette er sleppveggskonstruksjon pga. at hytten antakelig er nedbrent, men de er alle i driv/rundtømmer. Det er ikke synlig noen syllstokk, men en klar avgrensning er definert langs tuftens ytterkanter i form av en fyldig nedsenkning og vegetasjonsskille. I tuftens NØ-del er det tydelig rester etter et oppmurt ildsted med en blanding av rød tegel og lokal rullestein. I forbindelse med dette er det synlig to stolper som stikker ca. 10 cm over bakken. Det ligger en mengde keramikk/potteskår i tuften samt en del pulverisert tegel. På den gamle strandbrinken ca. 3 m vest for tuften ligger det en mødding som først og fremst består av bein, aske, trekull, keramikkskår og plankebiter. Tuften er vanskelig å definere på avstand, da ingen stokker i realiteten er synlige på overflaten før man kommer helt inn på strukturen. Tuften fremtrer først og fremst som en svak forhøyning i terrenget.
Lengst i S på høyededraget og på en liten kolle som stuper bratt mot SØ, 15m Ø for N-S-gående skogsti:1. Rundhaug. Uklart markert. Bygd av jord og stein. I midtpartiet et større søkk, d 4m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med gress og store grantrær. D 12m, h 1m. 15m NØ for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert. Bygd av jord og stein. S-kvadrant er omrotet, ellers urørt. Bevokst med gress og grantrær. D 8m, h 0,5m.
Tørrmur/depot? "En tørrmur med ukjent funksjon lagt opp av raktangulær stein med en snittstørrelse på ca. 20-40 cm x 20-30 cm. Strukturen er oval eller rektangulær, antakelig med et inngangsparti i S-enden da fundamentstein mangler her. ""Steinborgen"" har opprinnelig vært et kammer, men vestveggen og deler av nordveggen er noe innrast og således fylt gulvflaten. Østveggen mot raet er høyest og måler 1,4 m, diameter i grunnplan er ca. 2 m, inngangsparti er 0,4 m. I tilknytning til strukturen ligger det et gammelt stykke drivtømmer utenfor vestveggen, det er umulig å si om dette har inngått som en del av konstruksjonen. Umiddelbar tolkning er en form for depot, men en hvilken som helst annen plass på fastlandet hadde dette vært et bogastelle! "
Reisverk, pulttak, baksiden delvis nedgravd i bakken. "Er 3,75 m x 1,8 m hvorav 1,25 m x 1 m er inngang. Den er bygget av enkel panel beslått med takpapp utvendig". Bygget i 1921 av Georg Bjørnnes, Efraim Hansson, Henry Johansen for utreder Hagerup/Jensen Tromsø, ført opp med M/Skj "Trio". Reparert i 1924. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Flatøyra. Funksjon: Kulturminne. STR:3m2,Ant. køyer:1 Ovn:ja ok 18.08.95 ok 20.08.97 Rundtur -97. Dør blir rep. av Svensson v/avtale.
Norsk stasjon bygd i 1912 på russetuft. Opprinnelig russetuft (C6-005) m/senere norsk påbygg/tilbygg (C6-009) i 1912. Tufta utgjør pr. i dag en lang ""sammenhengende"" tuft med inndeling i form av voller mellom hvert enkelt rom, eller hytte.Hele strukturens lengde er 13,9 m. Hele strukturens bredde er 3,8 m i snitt. Russetuft C6-005. Det kan være vanskelig å dele de opprinnelige rommene fra hverandre pga. senere aktivitet, men russetuften er sannsynligvis den som ligger lengst øst i strukturen. Denne har målene 3 x 2,4 m med den lengste veggen i Ø-V-retning. I denne tuften er det synlig rundtømmer/syllstokker i N, Ø og S. Det kan være mulig at tuften har hatt flere rom, da restene av en evt. syllstokk er synlig i sørvollen. Det ligger en mengde plank, jern, lær og skrot i denne delen. I NØ-hjørne stikker restene etter en stolpe opp av bakken (ca. 60 cm). Det er umulig å definere sleppvegg/laft. Norsk påbygg/tilbygg C6-009. Rom nr. 2 i strukturen er antageligvis et senere tilbygg (1920-årene?) eller muligens en enkeltstående hytte. Denne er først og fremst synlig/definert ved at den er sterkt opphevet av det øvrige terrenget. Det er utelukkende brukt strandgrus i fyllingen. Det er mulig at det opprinnelige ildstedet i russehuset ligger under denne delen. Rom nr. 2 er avgrenset i Ø og V med en forsenkning/nedgravning og yttermålene er: 2,9 m i lengderetning ØV og 2,6 m i bredden. Rom nr. 3 i strukturen er motsatt av nr. 2, denne er liksom nedgravet med store voller på yttersiden. Her finnes ingen spor av syllstokk eller stolper og ildsted, men en del jernskrot og trepinner ligger slengt i tuften. Dette er det største av husene og vestveggen er det vestligste punkt i strukturen. Østveggen er vanskelig å skille fra vestveggen i rom nr. 2, men dette kan ha vært en sammenhengende struktur med bislag (mot øst). Totale innermål er: lengde Ø-V=3,9m, bredde N-S=2,3 m. Yttermål på vollene er største lengde Ø-V=7,8 m og største bredde N-S=8 m. "
Norsk stasjon bygd i 1912 på russetuft. Opprinnelig russetuft (C6-005) m/senere norsk påbygg/tilbygg (C6-009) i 1912. Tufta utgjør pr. i dag en lang ""sammenhengende"" tuft med inndeling i form av voller mellom hvert enkelt rom, eller hytte.Hele strukturens lengde er 13,9 m. Hele strukturens bredde er 3,8 m i snitt. Russetuft C6-005. Det kan være vanskelig å dele de opprinnelige rommene fra hverandre pga. senere aktivitet, men russetuften er sannsynligvis den som ligger lengst øst i strukturen. Denne har målene 3 x 2,4 m med den lengste veggen i Ø-V-retning. I denne tuften er det synlig rundtømmer/syllstokker i N, Ø og S. Det kan være mulig at tuften har hatt flere rom, da restene av en evt. syllstokk er synlig i sørvollen. Det ligger en mengde plank, jern, lær og skrot i denne delen. I NØ-hjørne stikker restene etter en stolpe opp av bakken (ca. 60 cm). Det er umulig å definere sleppvegg/laft. Norsk påbygg/tilbygg C6-009. Rom nr. 2 i strukturen er antageligvis et senere tilbygg (1920-årene?) eller muligens en enkeltstående hytte. Denne er først og fremst synlig/definert ved at den er sterkt opphevet av det øvrige terrenget. Det er utelukkende brukt strandgrus i fyllingen. Det er mulig at det opprinnelige ildstedet i russehuset ligger under denne delen. Rom nr. 2 er avgrenset i Ø og V med en forsenkning/nedgravning og yttermålene er: 2,9 m i lengderetning ØV og 2,6 m i bredden. Rom nr. 3 i strukturen er motsatt av nr. 2, denne er liksom nedgravet med store voller på yttersiden. Her finnes ingen spor av syllstokk eller stolper og ildsted, men en del jernskrot og trepinner ligger slengt i tuften. Dette er det største av husene og vestveggen er det vestligste punkt i strukturen. Østveggen er vanskelig å skille fra vestveggen i rom nr. 2, men dette kan ha vært en sammenhengende struktur med bislag (mot øst). Totale innermål er: lengde Ø-V=3,9m, bredde N-S=2,3 m. Yttermål på vollene er største lengde Ø-V=7,8 m og største bredde N-S=8 m. "
Beskrivelse fra lokalitet:
"Norsk hovedstasjon opprinnelig bygget av Bjørnnes 1931 med senere påbygg i 1977 hvor da bislag i laft ble bygget i sørveggen, og øst og norddelene av hytten utvidet. Dette betyr at det i utgangspunktet bare er SV-delen av byggverket som er opprinnelig og denne hadde et grunnplan på 5,20 ØV x 3,40 NS akse hvorav den østlige delen av lengdeaksen antakeligvis var bislag med inngang, dette måler 1,6 m. Døren i østveggen inn til selve den gamle hytten har målene 1,6 x 0,7 m. Yttermålene på dagens bebyggelse er totalt 5,8 m på vestveggen, 8,3 m på nordveggen, 7,5 m på østveggen. Røstet måler 3,7 m høyde. Asymetrien mellom vestveggen og østveggen på ca. 1,5 m utgjøres av bislagets bredde, lengden går langs sørveggen (se vedlagt tegning). Vindu i vestvegg, to stk. måler 80 x 50 cm og 25 x 35 cm. Vindu i sørvegg, to stk. måler 120 x 50 cm og 110 x 55 cm. Vindu i østveggen måler 100 x 45 cm. Vindu i nordveggen måler 35 x 35 cm. Ytterpanelet på stasjonen er vertikal over/underliggere i 3/4"" x 4"" med rød/brun beis. Underliggerne er ca. 6"" x 1"" justerte bord. Bislaget er laftet i rundtømmer/drivtømmer med dimensjon i snitt på 18 cm. Taket er i dag Asymetrisk røstet pga. påbygget i nordveggen og er forøvrig den eneste flaten som er pappet. Anlegget på Austfjordnes har i alt 3 bygninger, de to som kommer i tillegg til selve stasjonen er utehuset og utedo. Ingen av disse har verdi som kulturminne da de er oppført i hhv. 1990 og 1991 av Atle Midttømme. Utehuset har målene 2,7 x 2,6 m utvendig mål og er oppført i laftet drivtømmer med dør i sørveggen. Utedoen er oppført i sponplater med papp på ytterveggene og har målene 1,2 x 1,2 meter. I tillegg til disse bygningene er det oppført et kjøttstativ ca. 15 m sør for sørveggen av stasjonen. Dette måler 2 x 5 m i plan med plattform 3 m over bakken, høyeste punkt er 6 m over bakken. " RAPPORT FRA RUNDTUR 1998 2.09.98 Austfjordneset. Omvisning på stasjonen og vurdering av vedlikeholdsbehovet. Ved neste papping av taket, bør pappen gå litt bedre inn under lista langs takkanten. Befaring på russetuft ute på yttersida av lagunen. Tufta også fotografert fra helikopter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reisverk med saltak. Selve hytta var 3,0 m x 5,0 m hvorav 3,0 m x 1,5 m forgang. Det var loft over oppholdsrommet. Påbygg i 1977 med bislag i laft mot S og Ø og utvidet mot N. Dette betyr at det i utgangspunktet bare er SV-delen av byggverket som er opprinnelig og denne hadde et grunnplan på 5,2 m ØV x 3,4 m NS. Hvorav den østlige delen av lengdeaksen antagelig bislag med inngang, dette mårler 1,6 m. Døren i veggen inn til selve den gamle hytta har målene 1,6 m x 0,7 m. Yttermålene på dagens bebyggelse er totalt 5,8 m på vestveggen, 8,3 m på veggen, 7,5 m på veggen (sic). Røstet 3,7 m høyt.
Bygget i 1931 av og for Georg Bjørnnes. Materialene ble ført opp av M/Skj "Algot" og av den brukbare material fra Austfjordneset I. Påbygg i 1977 hvor da bislag i laft ble bygget i S-veggen, og Ø- og N-delen av hytta utvidet. Anlegget på Austfjordnes har i alt tre bygninger, de to som kommer i tillegg til selve stasjonen er utehuset og utedo oppført i hhv. 1990 og 1991 av Atle Midttømme. Utehuset har målene 2,7 m x 2,6 m utvendig mål og er oppført i laftet drivtømmer med dør i sørveggen. Utedoen er oppført i sponplater med papp på ytterveggene og har målene 1,2 m x 1,2 m. I tillegg til disse bygningene er det oppført et kjøttstativ ca. 15 m S for S-veggen av stasjonen. Dette måler 2 m x 5 m i plan med plattfor 3 m over bakken, høyeste punkt er 6 m over bakken. I 2001 utvidet mot Ø med et kaldbygg på ca. 10,5 kvm. SMS har stilt hytta til disposisjon for fangstovervintring.
"Bistasjon, snekret i to lag vertikal plank med varierende dimensjoner, men for det meste plank i 4"" x 1"". Det er laget en voll av torv/stein som holdes på plass av drivtømmer rundt hyttens grunnplan. Stasjonen har flatt tak med papp som skråner mot øst. Den største takhøyden er mot vest (Vestfjorden) og måler 1,8 m fra bakkenivå. På vestveggen er det også et vindu med målene 35 cm bredt og 55 cm høyde. Den laveste takhøyden mot øst måler 1,45 meter. Grunnplanet måler 1,95 m ØV x 2,30 m NS. På sørveggen sitter det en dør som er slått inn, denne har målene 1,2 m x 0,5 m. Nordveggen er den eneste som er fullstendig dekket med papp. De andre veggene er delvis pappet. Hyttens orientering er NV i lengderetningen på en akse fra S mot N. Innredningen består av en brisk på hyttens nordvegg, et lite bord fastspikret i østveggen og en ovn med to plater og røykrør i SØ-hjørne. Gulvet er planket i 12 cm brede bord som løper i Ø-V retning. Inne på gulvet ligger det en hvit polarrev - død. "