Hytte med røsta tak. Hytta er kledd med papp, både på tak og vegger. Lite firkanta tilbygg i N med pulttak. Vindu i V. Dør i V. Pappen holdt på plass av lektrer som er laga av drivved. Et rom pluss bislag i N. Kraftige torv-/gressvoller i V og S. Liten grusvoll i Ø. En del søppel og kvalbein i S og Ø.
Teltplass Antall: 1. Fornminne: Teltplass, består av en tilnærma rektangulær steinsetting av flat steinheller. I N og S fleire teltbarudner av trestokker. Steinsettinga er orientert Ø-V 4,80 m, N-S 3,70 m.
Fangsthytte, hovedstasjon (norsk). Hytte av grov plank. Både liggende og stående plank. Tilnærma pulttak som er laga av plank. Hytta har hatt pappkledning utvendig. I S, V og N har hytta meget kraftige torv/steinvoller. Vollene har kraftig gressbevoksning med store kantstein nederst. Vollhøyde er ca. 120 cm og vollbredde opp til ca. 100 cm. Hytta har vindu og dør i S. En ovn finnes i det SØ-hjørne av hyttas hovedrom. Gang/bislag i Ø. På utsida i Ø inntil veggen ligger en 2-roms kjeks. NB! Denne hytta er plassert galt på kart B9 Isfjorden. Den ligger ikke ved Yttertjørna, men ved S-sida av Steinpynten!
Beskrivelse fra lokalitet:
Bygning, fangststasjon. B9-043 Oppført i reisverk med bærende hjørnestolper på veggenes ytterside, vegger av vertikaltstilte plank og deler av trekasser. Grunnplanen har indre mål på 3,20 m x 3,15 m med en innhuk i NV på 1,6 m x 1,3 m for ytterdøren. Ytterdøren ligger i tufta og er 0,8 m x 1,6 m. Vinduet i Ø-veggen er 0,6 m x 0,6 m. Vegghøyden 1,85 m i N og 1,65 m i Ø.
Utvendig er veggene tekket med tjærepapp, innvendig er det rester av bekledning med gamle aviser og ukeblader. En 1,5-1,75 m bred torvvoll ligger rundt hytten, halvveis opp på vegglivet. På taket er det tjærepapp og enkelte grastorver.
Oppført i 1920 av Hilmar Nøis, Julius Kristiansen, Karl Johansen og Rudolf Svendsen. De rev Alkhornet I og bygget den nye hovedstasjonen nord for elven. Utreder P. Figenschaus Efterf. og maler Emil Ellingsen samt H. Nøis. Benyttet egen båt med M/K "Kjækan" som totalhavarerte på Sankthansholmene. Mye utstyr gikk tapt. Hytta ble satt i stand og brukt som depot av den norske garnison 1942-45.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard. 1794-2015)
Av inventar er det bevart en ramponert ovn i hyttens NØ-hjørne, en benk langs del av N-veggen og en skammel med brukket ben. Tilstand Fangsthytten er meget forfallen, taket er utett og veggene er i ferd med å rase sammen. Det virker som om forfallet har akselerert siden befaring i 1991. Vernetiltak Ingen. Det bør vurderes nærmere å rydde bort løse bygningsdeler på bakken omkring.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hytta hadde to vinduer og overbygd inngangsparti. Ett rom, med en benk og en ovn.
Kartfestet med dronefoto fra 2019.
Russetufter Antall: 2 Trigonometrisk punkt Antall: 1. Fornminne 1: Russetuft, bestående av hoveddel med ovn og badstudel med ovn. (Utgravd av V.F. Starkov i 1982). Hovedstua er lafta av ca 15 cm tykke tømmerstokker. Disse er telgja med øks på begge sidene. To omfar kan sees. Det er mye avfallstreverk inni tufta. Det er vanskelig å si noe om hvilken funksjon disse opprinnelig har hatt. Muliges er de kraftigste bordene (ca 10 x 1/4"") brukt som golvbord. Størrelsen på hovedstua er ca (5,23 x 5,06 m). I NØ-hjørnet er det plassert en teglsteinsovn, (1,90 x 1,90 m). Ovnen er klart avgrensa av stolper og bord. Fragmenter av rød tegl i ovnsdelen. På den midterste delen av N-veggen ei døråpning på 1,02 m Denne døråpninga fører ut til et lite tilbygg mot N. Dette Ø-V gående (3,95 x 1,77 m) tilbygget må tolkes som en gang/bislag. Alle fire stolpe- hjørnene er inntakte. Bislaget har sannsynligvis vært bygget i sleppveggs- konstruksjon. Denne gangen/bislaget har vært bindeledd mellom sjølve hovedstua og badstudelen som er bygd N for gangen/bislaget. Størrelsen på badstua er (2,33 x 2,03 m). I badstuas SV-del er en teglsteinsovn (1,20 x 0,97 m). Avgrensa stolpe og bord. Badstua er også i sleppveggskonstruksjon. Stolper og bordganger synlige. Tufta som helhet er orientert N-S. En del kvalbeinsrester utafor tufta. Bl.a. en ryggvirvel som har vært brukt som hoggestabbe. Utkast rundt tufta unntatt i badstuas- og bislagets V-lige del. Fornminne 2: Russetuft (utgravd i 1982 av V.F. Starkov). 11 m NV for fornminne 1. Tufta er nesten kvadratisk, ca (5,20 x 3,20 - 4,10 m). I V en knekt stokk og en del utkast. Tufta sees som en svak forsenkning i terrenget og har markerte stikkflater i N, S og Ø. Tufta er tilgrodd med mose. (Huset har opprinneli vært lafta med telgja tømmerstokker som fornminne 1, hoveddel). 3 groper finnes på V-sida av tuftene. Russetuftkomplekset er av V.F. Starkov antatt til å være fra andre halvdel av 1700-tallet. Dette ut fra gjenstandsmaterialet. Fornminne 3: Trigonometrisk punkt. (Nedfalt). 11 m S for fornminne 1. Består av 3 stokker som er røyst sammen med tverrgående planker imellom på tvers: Røyst sammen av drivtømmer. Høyde 6,60 cm, bredde ned 2,55 m. (Se skisse over området i originalregistreringen). "
Grav? Mulig grav? Orientert N-S, ca. (3,5 x 2) m. Består av mange (ca. 100) godt avrunda hodestore steiner om er bevokst med lav. I S en pinne som kan være en del av kista. ( I N en gammel revefelle).
Grav i ur (røys). Graven er plassert i en naturlia revne i ura. Denne går SØ - NV. Graven består av flate mosebevokste steinheller som dekker det meste av graven. Det er røyst opp steinheller i begge ender av graven. Hodeskallen kan ses i et åpent felt i graven. Gravens mål:Bredde er 50 og 75 cm. Lengde er 220 cm. Dybde er 45 cm. En båtshake som lå i graven ble tatt med inn til Kultur- vernets kontor.