RUSSEKORS OG TUFTER1. stående kors 2. Røys etter et liknende kors? 3. Tuft I 4. Tuft II 1. Står lengst øst. 5-6 m høyt, det står i en steinrøys som nå ligger noe spredt rundt med ca 2 m diameter. Korset heller 20-30x mot øst. De 3 tverrarmene er borte, men en ser innhakkene etter dem. Det er skåret inn enkelte bokstaver, noen russiske f.eks men det er vanskelig å si hvor opprinnelige de er. Korsstammen er rund mot sjøen og ellers flatteljet på de andre sidene. Bredest i bunnen og teljet inn fra 0.5 m over bakken. 2. 2 m vestfor korset står en liknende røys uten kors. Det kan kanskje ha stått et kors der før ? Det ble satt opp et kulturminneskilt her som skal det gjelde for korset og tuftene. 3, 4. Terrenget heller svakt ned til tuftene som står 40 m lenger vest og litt nærmere vannet. Lysegrønn vegetasjon rundt tuftene skiller dem godt ut fra terrenget ellers. Tuft I består av 2 stokker 3.40m lang som ligger nordøst/sørvest oppe på bakken. I hver ende er laftehakk. Den nordøstligste enden hviler på en stein, de andre er dekket av mose. Den nordvestlige sidestokken er egentlig 2 stokker der den ene forsvinner ned i mosen og den andre ligger oppå med en spesiell konstruksjonsdetalj (se bildene). Det er 3 m mellom disse sidestokkene. En kan skimte en stokk som ligger langs siden mot sjøen. 0.75 m fra sørendene av sidestokkene står det rester av stående stokker med diameter 0.25 m og ca 0.30 m over bakken. Disse står på innesiden av de liggende stokker og det er rester av andre stående stokker innenfor tuften. Det er tegn etter brann på enkelte av stokkene, særlig ved sørvest-siden. Inne i tuften er det 0.10 m høyere enn terrenget omkring. Enkelte mursteinsbiter ligger særlig i sørvestenden. Ellers er det bare mose og sandjord i tuften. Det står 2 stokker utenfor nordvestsiden av tuften og på samme side synes det å være et brannlag under mosen - mye trekull. Det ligger mye tønnebånd omkring i terrenget. 4. 19 m lenger nordvest for 3. er Tuft II som egentlig bare er stokker uten mønster. Stående stokkerester 0.20 m diameter står 0.30 m over bakken. Ingen synlig mønster. En del gamle trebiter omkring, men ingen voller eller omriss av konstruksjon. Den lyse fargen på vegetasjonen akkurat omkring tuftene tyder på et kulturlag under mosen. RAPPORT FRA RUNDTUR 1998:4.9.98 Worsleyneset flyfoto av en russetuft med et kors i nærheten. Nesten hele stammen er bevart, men korsarmene mangler. Korset heller sterkt og kan falle ned når som helst
Tysk værstasjon "Kreuzritter" fra krigen, i bruk 1943/1944 (i samme område skal den automatiske værstasjonen "Edwin III" ha stått i 1944). Tufter etter to bygninger. To samlinger av batterier, meget rustne metallgjenstander og skrot - hermetikkbokser, bensinkanner og diverse. En del brent trevirke ved den øverste haugen.
"Hytte i justert plank med not/fjær (dimensjon: 10 x 1,8 cm). Stenderverk i 2"" x 4"" justert/noe rundtømmer og gulv i 10 x 1,8 cm not/fjør (tak i samme). Gulvplank lagt i Ø-V-retning - samme med tak. Taket skråner mot S. Den høyeste gavlen i N måler 2,20 m fra overflaten, den laveste i S måler 1,95 m.Østveggen har hatt vindu, det er umulig å måle lengde fordi deler av veggen er revet ut, men høyden er 50 cm. Østveggen er forsynt med en benk som måler 200 x 85 cm. Det har stått en ovn i SV-hjørnet av oppholdsrommet (hull i taket for røykrør).Grunnflate måler 2,95 m ØV, 2,10 m NS. Bislag utgjør 70 cm i ØV-retning slik at oppholdsrommet blir 2,25 x 2,10 m totalt. Hytten har hatt to solide dører hvorav den på bislaget er revet av og ligger på bakken. Tester etter heller/tram ved utgangen mot V. Utenfor ligger rester etter ovn/røykrør sammen med en del skrot og ved/plank. Hytten er ubeboelig, men restaurerbar. Veggene er ubehandlet, men tydelig merke etter tjærepapp på ytterveggen og tak. Veggene er planket opp horisontalt. Taket og deler av vestveggen i bislaget er revet av, gulvet i oppholdsrommet er råttent. Umiddelbar tolkning: Geologisk stasjon - ukjent alder/opprinnelse, men inne i hytten ligger noe plank med varemerke fra Holland og navnet GEOTEAM A/S skrevet på veggen. Ca. 10 m fra sørveggen ligger det noe stein som kan tolkes som teltringer - disse ser meget nye ut. Jeg tror Geoteam har benyttet den eksisterende hytten på plassen. Vi fant akkurat en rull tape med skriften: GEOTEAM A/S Hoffsjef Løvenskioldsvei 31c, P.O. Box 52 Øvre Ullern, N-0311 Oslo. Tlf. 22522400/Fax 22523438. Det nye 22-nummeret kom vel i 1992? "
Det antas at dette er feil kartfesting. Ser ikke rett ut basert på beskrivelser. Mulig lokaliteten egentlig ligger lenger SV, litt lenger inn på land.
Gravfelt på fire graver, benevnes felt 4 (se B4-019, B4-054, B4-062 og B4-064). Alle gravene er orientert Ø-V og nummereres fra nord mot sør. Lokaliteten ligger på en flate ca. 5.7 km sørøst for Velkomstpynten. Lendet er flatt med noen flyttblokker. Flaten avgrenses av koller og grunnfjell som danner et nes ut i sjøen i øst og vest, og skråner svakt mot sjøen. Flaten domineres av morenegrus og vegetasjon av mose-lav.
fangststasjon i brukbar stand. B4-020 Nyregistrert av G, Rossnes & E. Devold 1999: Bygningen er satt på en såle av stein slik at den kommer opp fra terrenget. Veggene i hovedrommet er bygd opp med bindingsverk/stavkonstruksjon av 3,6x11,5 cm plank utvendig kledd med skråstilte 1 1/2 cm tjukke bord og tjærepapp, med lekter over skjøtene på to av ytterveggene. Innvendig er 1 lag forhudningspapp, samt staffpanel 9,4x2,7 cm. På SV vegg, samt deler av NV vegg er lagt malt papp innerst ca 5 mm. Golvplankene har dimensjonene 14x1 ½ cm, på deler av golvet er lagt hvitmalt papp ca 5 mm. Hytta har pulttak, en langsgående plank (11,2x3,8 cm) er brukt som støtte midt under troa (12,5 og 10 x 1 ½ - 2 cm). Forrommet har samme hovedkonstruksjon, men er kledd med kraftigere stående bord 15x ca 2 cm. Golvplankene i forrommet er også kraftigere med varierende bredde ca 15 - 22x4,2 cm. Midtveggen har liggende panel med not og fjær mot forrommet og staffpanel mot hovedrommet på SØ-siden av døren. Vedskjulet i NØ-enden av hytten er satt opp med enkel stavkonstruksjon/bindingsverk av plank og kledd med skråstilte bord på 2 sider og liggende bord i enden. Vinduet i hovedrommet har pleksiglass, dør i mellomveggen er en labankdør med liggende bord med not og fjær og hytta har nå doble ytterdører (en slår inn, den andre ut).
Fangsthytte, bistasjon norsk. Reisverk kledd med verikale, kantstilte bord, pulttak skråndnde mot Ø. Sutak av kantlagte bord på tvers av lengderetn. NØ - SV 326/SØ - NV 210 Takhøyde 208 i V & 163 i Ø. RAPPORT FRA RUNDTUR 1998:4.9.98 Mushavna Inspeksjon av ny-hytta og oppmåling av golvet for reparasjon. det er heller ikke lenge før taket må få ny papp. Rydding i gamle-hytta. Nå står det igjen bare en kartong kull og en kartong med rørdeler i tillegg til noen aerosolbokser.
Grav beliggende på strandbrinken 10 m fra stranda. Rester av trekors i NØ-enden. Steinsatt med gul, stor stein fra ei åre like ved. Deler av graven er benyttet til teltring.
Hytten ved Kapp Klaveness omtales også som Alfredhuset. Selveste Kapp Klaveness ligger omtrent to nautske mil sør for hyttens plassering ved Olafsbukta. Når hytta ble bygd er ikke helt klart. I følge Rossnes er hytten oppført enten i 1920-21 av E. Mansfield for N.E.C, eller av Alfred Johansen og Osvald Lund for N.E.C. året før, 1919-20, da de to
betjente fangsteltet i denne vinteren. Rossnes omtaler hytten som en hovedstasjon som var ubenyttet i flere år.
Beliggenhet På en lett kupert slette parallelt med kystlinjen finnes ingen naturlig havn ved hytten. Strandlinjen har heller ingen erosjonskant. Stranden selv dannes av rullestein. Enkelte klipper av omlag åtte meters høyde gir utsiktpunkter over havet og sletten. Mange skvalpeskjær og uren bunn gjør adkomst med alle slags båter vanskelig. Strandlinjen er ubeskyttet mot vind fra vestlig kant.
Med en størrelse på omtrent 4,7 x 2,7 meter er hytten en mindre hovedstasjon. Inngangsdøren vender mot sør ved hyttens smale side. Døren fører til et forrom med omlag 0,8 meters bredde. En annen dør fører direkte videre inn til hyttens varme del. Hytten er plassert rett på bakken uten steiner eller andre forhøyninger.
Hytten og dens omgivelse bærer preg av bruk i etterkrigstiden. Ikke bare inskripsjoner ved sengevangen fra 70- til 90-tallet vitner om dette. Utstrakt bruk av plastfolie i hytten og mye søppel utenfor taler også for seg. Slik finnes blant annet rester av klar plastfolie som erstatning for vindusglass og utstrakt bruk av folie for isolering innvendig i hytten. Hytta var stengt med en galvanisert stålplate siden døren manglet. Mange aluminiumstenger, rep av kunstfiber, en råtten livbøye av plast og andre moderne oljeprodukter gir hyttens omgivelser et lett forsøplet inntrykk.
Konstruksjon Hytten er en stenderverkskonstruksjon. Stenderne selv er kun synlige i forrommet. Hyttens varme del er
innvendig isolert med stående panelbord, slik at selve bærekonstruksjonen ikke er synlig. Stenderne og takets bærebjelker har en dimensjon på 8x10 cm. Stenderverket kan være gjenbruksmaterial; vi fant uthogget tapninger av to centimeter dybde i størrelse 6,5x4 cm i disse, som ikke utfyller noen funksjon. Dette hentyder til gjenbruk av materialet. Den langsgående topplunne ligger på stenderne og overlapper med enkelte halvlask, se prinsippskisse
Gnålodden har navnet sitt etter Gnålberget. Under dette fantastiske fuglefjellet, Gnålberget, som om sommeren yrer av liv og leven, ligger en gammel fangsthytte som ifølge Ole Blomli ble bygd av Kjellmo og Wallum. Hytta var, etter opplysninger fra kaptein Hermansen, i bra stand sommeren 1935, og inne i hytta lå proviant som tilhørte Anders Sæterdal fra Rana. Sæterdal var fangstmann på Svalbard i mange år og brukte hytta i Hyttvika, nord for Hornsunds munning, som hovedstasjon sammen med sin kjente fangstmannskone Wanny Woldstad. Hytta på Gnålodden tjente som bistasjon.