Beskrivelse fra lokalitet:
Revefelle, ca. 0.5 x 1 m, plassert på en stein. Fellen har to tverrbord og fire vektstein. Naturlig nedbrutt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lemfelle for rev. Fellen ligger på en stein og måler ca. 0.5 x 1 m. Den har to tverrbord og fire vektstein.
Lokaliteten ble forsøkt kartfestet med dronefoto, 2019, men tuftene kan ikke observeres. Foreløpig kartfesting basert på beskrivelser. Disse kulturminnene bør sees i sammenheng med hvalfangtsanlegget på samme sted (ID 93666).
Registreringene er gjort i et tidligere befart område. Ved spekkovnene i Sallyhamnas vestre bredd (reg.nr.A4-116) ble det i år påvist, til nå, ukjente tufter. Tufter. 1: 4 meter nordvest for ovnsfundament ovn "c, ligger det en tuft med målene 5X3 meter. Strukturen fremtrer som en ryddet flate, omgitt av usammenhengende voll i stein og grus. Gulvet i tuften er meget jevnt og består av fin grus. I gulvet ble det funnet noen jernnagler, keramikkskår med saltglassur, og krittpipestilk. En sekundær, nyere anlagt teltring ligger delvis inn på tuften. 2: 9 meter vest for ovnsfundament "D ligger tuft nr.2. Den måler 6X3,5 meter, og fremtrer som en ryddet flate, omgitt av usammenhengende voll i stein og grus. Gulvet i tuften er meget jevnt, og består av fin grus. På / I gulvet ble det funnet keramikk (leirgods), og krittpipe. I tillegg til dette ble det påvist en liten mødding på 1,2 meter i diam helt inn til veggvollen i sørvest. Den inneholdt bla. organisk materiale og biter av gul teglstein. 3: 17 meter sørvest for ovnsfundament "D, ytterst på pynten, ligger det en tredje tuft. Denne er lik de foregående beskrevne tuftene - samme morfologi, men noe mindre tydlig. Her ble det funnet spredte forekomster av gul teglstein, og en stor konsentrasjon av samme sort i tuftens sørlige hjørne. Denne strukturen skrår imidlertid med terrenget ned til sjøen, og kan kanskje ha tjent som naust / stø?
En stor tuft som ligger på NV siden av gravfeltet A4-105. En lav grusvoll delvis med stein lagt oppå som kunne være gjort senere. Noen brente trebiter og stolpe- rester og hull etter stolper med 0,25 m diameter. Det står resten etter en stolpe (A4-132), som måler 0,35 m i diameter og 0,25 m over bakken like utenfor muren. Kunne ha vært russisk kors ? Mose inni tuften og mye brente trerester, kull. Måler 11,30 m Ø/V og 6 m N/S. 20 m nordfor tuften står resten av et bølgeblikkskur som det henger bare 3 plater igjen på. Det står en stor ovn utenfor og piperester og skrot omkring. Tregulvet er i bra tilstand og det ligger en del nyere tynne murstein inni. 3,10 x 2 m og 1,50 m høy.
Ca 20 graver. Gravene er steinrøyser i rekke N/S orientert Ø/V. I noen få ses kisten, noen få bein, et par korsrester i hodeenden (V). Innvendige mål på den mest synlige kisten 1,85 x 0,5 og 0,32 m. Midt iblant gravene er en trolig norsk tuft (A4-088). En stor russetuft (A4-104) ligger på NV siden av gravfeltet.
Kartfestet ved hjelp av dronefoto, 2019.
Her ligger en hvalfangststasjon med flere spekkovner og tufter, et stort gravfelt med over 163 graver, samt flere enkeltliggende graver. På flere av toppene er det varder. Det er innført ferdselsforbud rundt gravfeltet og hvalfangststasjonen. Det er tydelig sti fra vika i øst (utenfor ferdselsforbudsområdet), som forsetter ut på odden og opp på fjellryggen til toppen av kollen og ned igjen på vestsiden. Stien kommer ned, slik at det fort kan være fare for at folk går inn i området med ferdselsforbud. Stien fører ned til sjøen i vest, på utsiden av området med ferdselsforbud. På oversiden av ferdselsforbudsområdet er det fuktige partier.
Vurdering innenfor ferdselsforbudsområdet:
Det ble ikke prioritert å gå innenfor ferdelsforbudsområdet. Her ligger mange spekkovner. Flere av disse er i følge registreringene utsatt for stranderosjon. Videre ligger det flere tufter knyttet til hvalfangsten.
Vurdering utenfor ferdselsforbudsområdet:
Utenfor ferdselsforbudsområdet ligger kun noen enkeltgraver og varder. Gravene ligger svært tett opptil stien. Den ene er vanskelig å se. Gravene er sårbare for tråkk.
Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Gravfeltet består av ca. 165 graver. Større undersøkelse av nederlandske arkeologer sist på 1970-tallet, ca 50 graver undersøkt. Se også kokeri A4-098. Befaring av SMS på grunn av en mulig gravåpning i 1997. Miljøovervåkingssystem montert på gravfelt (1998).
Beskrivelse fra lokalitet:
Godt nedrøyset grav, orientert N-S. Det er ingen synlige kistebiter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav, orientert N-S, ingen synlige kistebord. Graven er godt nedrøyset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grav, ligger på erosjonskant og 3/4 er rast ut, resten går nok med i vinter (2009). Hodeskallen og enkelte bein er på plass, men den nederste delen av graven er borte i sjøen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav, ligger helt på erosjonskanten og 3/4 er rast ut (2009). Hodeskallen og enkelte bein er på plass, men den nederste delen er borte i sjøen.
13.12.2019 (Trygve Røysland): Flyttet geomtrien inn på land (lå ute i havet). Noe usikker plassering.
Beskrivelse fra lokalitet:
Trolig rester av to feller for levende rev. Fellene er laget av bord, spikerne er rustet av. Lokaliteten ble ikke gjenfunnet under arkeologiske registreringer i 2014.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trolig rester to feller for levende rev. Fellene er laget av bord, og spikerne er rustne. En felle kunne repareres (1979). Fellen ble ikke gjenfunnet under arkeologiske registreringer i 2014.
Stor nederlandsk hvalfangststasjon fra 1600-tallet med stort gravfelt (A4-106) inntil. Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Anlegget består av 4 enkeltovner, 3 dobbeltovner og en dobbel eller trippelovn, flere tufter både på oversiden og i vest. I 1988 var nesten alle ovnene noe utrast mot stranda og en befaring av område burde derfor vært gjort. Miljøovervåkingssystem montert på spekkovn (1997). Kommentar HBj 1998: Her er langt flere tufter i området ovenfor ovnene enn det som er registrert, men det ble ikke tid til å registrere disse under oppholdet. Se forøvrig dok. Rapport Susan Barr fra 1979.
Delvis kartfestet etter dronefoto fra 2018.
Gårdshaug, rund, 30-40 m i diameter, svakt langstrakt formet med størst lengde Ø-V. Haugen er bare svakt markert, trolig endel utgravd i tidens løp. Her er svart kulturjord, men uviss hvor dypt.