15m VSV for NV-SØ-gående sti ligger: Rund dyregrav. Lett synlig og noe uklart markert. Bare antydning til voll av mose. Rund i bunnen. Nesten gjengrodd av mose. Bevokst med furutrær langs kantene. D ca 2,5-3m, dybde 0,7m.
"...på terrassens nordvestre hjørne er det gravhauger. Disse ligger på rekke langs vestkanten. Til sammen ble det påvist 5 hauger [6 er inntegnet]. Haugenes diam. er 6-8 m og de ligger med ca. 10 m mellomrom." (Sognnes 1991). Befart av fylkeskommunen 2011. Det ble påvist 5 gravhauger langs terrassekanten. Stedfesting 2020 ved hjelp av laserdata.
Gravfelt med 1 langhaug og 3 rundhauger. I tillegg 1 tjæremile, tidligere definert som tuft eller kjeller fra et lite hus (Sognnes 1991).
Laserskann indikerer at det er flere runde gravhauger innenfor lokaliteten. Bør oppsøkes for kontrollregistrering ved leilighet.
Lokaliteten ble kontrollregistrert 03.05.2023, og det ble registrert en til gravhaug på platået i nordvest. Den enslige gravhaugen i sør er en samling tuer over berg, og trolig ikke en gravhaug.
Det ble avdekket spor av et eldre veifar i dyrket mark. I dag er veifaret ikke synlig på overflaten. Veifaret blir benevnt som ¿Gamle riksvei¿ av både grunneiere på Ås søndre og Kinn og går mellom de respektive gårdene. På historiske kart fra både 1700 og 1800 tallet er dette veifaret tegnet inn som en del av det gamle veinettet i området. Veipartiet er synlig i 3 meter i vest-øst retning og er 1 ½ meter bredt. Veifaret ble avdekket ved maskinell sjakting og sees i undergrunnen som smale spor fylt med små runde steiner. Sporene er mellom 5-20 cm brede. Steinene som er brukt er i størrelse fra nevestore og mindre. Sporene er bare synlig i et lite parti, ved utvidet sjakting mot vest var det ikke mulig å følge disse videre. Beitet som veifaret har gått over har blitt bakkeplanert, bare mindre områder er uberørt av dette og kan være forklaring på hvorfor veifaret ikke kunne sees i de andre sjaktene. Sporene kan tolkes som kjerrehjul som har skåret seg dypt ned i undergrunnen og at man har brukt småstein som veifyll. Det var ikke stein i undergrunnen ellers i området, men de karakteristiske runde småsteinene i veifaret kunne også sees i et belte på overflaten mot husene på Kinn nedre og bekrefter retningen på veifaret i følge muntlig informasjon og historiske kart. Historiske kart fra 1700 og 1800 tallet viser at dette veifaret har vært knyttet til andre eldre veinett i området.
Dyrkningsflaten fremtrer som en jevn skogbunn med en markert voll i sørvest-nordøst retning. Åkerens størrelse er omtrent 50 meter i sørvest- nordøstlig retning og 40 meter i nordvest- sørøstlig retning. Vollen er omtrent 1 1/2 meter bred, 0,20 meter høy og 21 meter lang. Vollen går tvers over dyrkningsflaten og den ender i en annen nordvest-sørøstgående voll i den sørvestlige enden av åkeren. Denne vollen kan muligens tolkes som en teigrygg eller en åkerkant. Det kan være 3, muligens 4 grøfter i åkerens lengderetning, men det er ingen klart teigpløyd åker. Endevollen i sørvest er bare svakt markert. Nord på flaten går det en åpen vegetasjonsgate ut mot høyspentmasten. Dette kan ha vært en anleggs vei/skogsvei, kanskje i bruk av vedlikehold av høyspent eller for å få tilgang til skogsområde. Vegetasjonsgaten ser ikke ut som en vei, men er kun en åpen trasé gjennom skogen. Flaten ga få indikasjoner på at dette har vært en åker en gang, så det ble derfor gravd fire prøvestikk. Alle prøvestikkene viste at flaten har vært oppdyrket og at matjordlaget varierte mellom 20 ¿ 40 cm. Undergrunnen besto av lys silt. Prøvestikket som ble tatt i den åpne vegetasjonsgaten skiller seg ut ved å ha en svært omrotet masse med lyse leirklumper og gjødsel, men hadde også et matjordlag på 20 cm.
Arran er lyng og lavbevokst, lite markert med få synlige steiner, kun 2. Avgrensning er vanskelig men den ser ut til å vøre smal ca 0,80 m Ø-CV x 0,60 m N-S, med åpning mot Ø. Trekull og flere flate fortitrede steiner funnet under torva med jordbor. Arran ser ut til å være annlagt rett på berget.
På grusforhøyning: Rund dyregrav. Lett synlig og klart markert. Ingen voll. Noe stein i dagen i kantene. Gjenvokst i bunnen. Bjørketrær vokser i bunnen. Furutrær rundt dyregraven. mye mose. D ca 2-2,5m, dybde 1,4-1,6m. Ca 20m S-SSV for denne en N-S-orientert oval forsenkning i bakken, l 2m, br 1,2m, dybde 0,4m.
2007: S1-rundoval røys. 2,33 m i dm(N-S) og 2,60 m i dm (Ø-V). Mose- og lyngdekt, 20-30 cm høy beliggende på berget, men noe sand og grus kan ses under noen av steinene. 8 m vest for blåmerket sti gjennom Strømnesåsen og ca. 170 m øst fpr lok.2 (steinalderboplass). Gravrøys S1 er oval i formen og har målene 2,33 m (N-S) og 2,60 m (Ø-V). Steinene er mose- og lyngdekt og 20-30 cm høye. Det kan ses litt sand og grus under et par av steinene.
2022: Gravrøys. Se tidligere 2007-beskrivelse. Kulturminnet er urørt. Kartfestingen fikk ny geometri grunnet tidligere punktmarkering.
På grusforhøyning: Rund dyregrav. Lett synlig og klart markert. Ingen voll. Noe stein i dagen i kantene. Gjenvokst i bunnen. Bjørketrær vokser i bunnen. Furutrær rundt dyregraven. mye mose. D ca 2-2,5m, dybde 1,4-1,6m. Ca 20m S-SSV for denne en N-S-orientert oval forsenkning i bakken, l 2m, br 1,2m, dybde 0,4m.