Fornminne: Rektangulær tuft, orientert N - S. N og Ø-veggen bra markert, V-veggen i ett med terrenget som skråner oppover. Åpen mot S. Rett utenfor N-veggen ligger 2 mellomstore steiner, bare litt nedgrodd. En mellomstor stein i NØ-hjørnet. Vollen mot Ø er tydelig som en skarp kant mot Ø. Den er vel 4 m lang, 1.5 m brei, 0.4 m høy. Stein går i kanten mot S. Mellomstor stein dels synlig, dels kjennelig med foten langs Ø-siden av Ø-veggen. Lave bjørker og en liten einer i tufta. Ytre mål: Lengde 4 (5?) m, bredde 3 - 4 m. Innvendig forsenkning, dybde 0.25 m.
Rund og klart markert grav- eller rydningsrøys. Bygd av større rulle- og morenestein. Ligger på en bergrabb og får dermed et forsterket høydeinntrykk. Overgrodd av mindre trær og kratt. Mål: d: 13 m, h: 1,0 m. Store rydningsstein er lagt på toppen i det som kan se ut som en grop. Skadd av traktor/ridevei i NØ. Steingjerdet i vest ligger over røysen, og er dermed yngre enn denne. Kommentar: Form, mulig plyndringsgrop og beliggenheten kan tilsi at dette er en gravrøys. Det kan imidlertid dreie seg om en rydningsrøys.
Vegetasjonsmerker i åker. Ved analyse av flyfoto kan det i åkeren syd for Valby, 1027/2, og vest for veien til Guri, ses minst et vegetasjonsmerke i form av en ring i åkeren. Det er trolig er fotgrøften fra en overpløyd gravhaug. Nicolaysen registrerte 10 hauger der i 1867, mens Ballestad bekreftet at det hadde vært hauger der tidligere (Grieg 1943:470). Ved åkervandring i området ble en blå glassperle og to flintavslag funnet.
Fornminne: Gravrøys, rund, klart markert, jordblandet og gressbevokst. Noen bruddsteiner synlig i toppen. En mindre nedgravning fra sentrum mot NV har tverrmål ca 1,30 og dybde ca 0,20 m. Røysa ligger i en eng og har tydeligvis fått sitt utseende en del endret da stedet ble oppdyrket. En del stein er tydeligvis fjernet og langs sidene er en del pløyd utover. Røysas diameter ca 5 m, høyde ca 0,80 m. Skjøtselsbefaring på Kveøya, Kvæfjord kommune, 1992: Fornminnet ligg inn til vegen i dyrka mark, er overgrodd av gresstorv, men heilt tydelig. Nokre synlige steinar i midten. Det er pløyd heilt inn til kanten i N slik at ho må sikrast mot evt. ny pløying. Ho er her muligeins blitt noko skada (avskoren).
Funn i liten dyrket flate, 3 x 4 m. Fet humusjord. Neppe funnrik lokalitet, i hvert fall ut fra den lille funnmengden i flatens overflate.
2019: Oppdatert kartfesting. Kartfesting er no meir i i tråd med kartfesting frå arkeologisk registrering og utgraving. Endra kartfesting resulterer i at lokaliteten ikkje lenger ligg under hovudveg og parkerings-/rasteplass. Det er mogleg at heile eller delar av lokaliteten fortsatt er intakt.
Lokaliteten vart frigitt i samband med utgraving langs FV18 i 1988-89, men i publisert rapport og i originaldokumentasjon er det ikkje teikn på at lokaliteten faktisk vart undersøkt.
Lokaliteten ligg på ei graskleidd flate på 12-13 meter over havet, mellom berget i aust og vegen i vest. Lokaliteten vart registrert i 1988 (Brattset, D., Mortensen, M., Kristoffersen, S.). Sørleg del av området er øydelagt av moderne aktivitet. Det vart grave sju prøvestikk, fire funnførande: 35 avslag, (23 flint, 11 kvarts, eitt bergart), 1 flekke, 1 kjernefragment, 1 fragment av stein med slipespor (B14392). Stratigrafi i funnførande prøvestikk: opptil 30 cm tjukk torv/åker, opptil 15 cm tjukt lag med sand/grus (funnførande), derunder grus/stein eller grågrønn sand/silt. På grunn av sin beliggenhet i forhold til trasé vart lokaliteten vurdert til ikkje å verte berørt av tiltaket.
2004: Under registreringen ble det i tillegg til tidligere registrerte kulturminner gjort funn av en hulvei, en tuft, samt ei lita gravrøys. Samtlige gravrøyser, tufta og hulveien ble funnet på en høyde sør for Myrer Østre.
2008: Lokaliteten ble kontrollert og innmålt i april 2008 av Tryggve Csisar, Østfold f.k. i forbindelse med anleggsarbeid / utbygging Ø og NØ for lokaliteten. Ingen skader på kulturminnene, og utbyggere ble godt informert om lokaliteten, og spesielt gravrøysene.
2023: Gravfelt, inkluderer 3 gravminner, 1 hulvei og 1 nyere tids tuft. Tydeligste gravminne (enk.2) ligger lokalisert i Ø. Lokaliteten er bevokst med tett vegetasjon, spesielt tett bevokst grantrær i midtre del som gjorde det utfordrende å gjenfinne enk.1 og 3. Hulveien (enk.5) ligger parallelt med en tidligere skogsbilvei. Både hulvei og tuft (enk.4) markerer seg tydelig i terreng og Lidar. Enk.1 er kartfestet der hvor det skimtes en forhøyning i terreng. Dette stemmer med tidl. beskrivelse om nærhet til skogsbilvei og avstanden til enk.2. Enk.3 er kun punktmarkert ut i fra beskrivelse. Gravfeltet er avgrenset av anleggsbebyggelse i SV, S Ø og NØ. I NV fortsetter skogen. Området bærer preg av utbyggingen, som har resultert i uttørking av flere trær. Mange har falt, og terrenget bærer også preg av å ha fått rotvelt tidligere.