Samling gravrøyser: Lengst i N og ca. 4 m SØ for overbygd brønn: Forminne 1: Rund røys, tildels klart markert. Bygd av større bruddstein og rundkamp. Overflaten noe ujevn. Fra sentrum og Ø over en fordypning 4 m lang, inntil 1,5 m bred, og inntil 0,7 m dyp. Bunnlaget urørt? Røysa er nesten overgrodd av lyng og mose, langs sidene endel bjørke- og einekratt. Diameter ca. 8,5 m, høyde inntil 0,8 m. Røysa er noe tvilsom. Det kan dreie seg om en gammel rydningsrøys, men av bygde folk blir den omfattet som gravrøys. Jeg mener den er god nok. G.S.M. 3.7.1981. Ca. 25/35 m S for FM1 på brink av fjellknaus: Forminne 2: Uklart markert rundaktig røys, bygd av bruddstein, nesten overvokst med lyng. Overflaten noe ujevn. Diameter ca. 5 m, høyde inntil 0,5 m. Røysa er noe tvilsom som forminne. Røys 1 ligger på 60/18. Røys 2 på 60/23. FM2 er noe mer tvilsom enn FM1, men ant. god nok. G.S.M. 3.7 1981.
I 2005 ble det gjort et løsfunn av flint fra steinalder ifbm KHMs registreringer i området. Funnet er trolig et kjernefragment.
Ved Vestfold og Telemark fylkeskommunes befaring sammen med driver Rune Dreng i juli 2020, i forbindelse med disp-søknad om grøfting, ble det funnet nok et flintfragment, og under overvåkning av grøftingen i november 2020 ble det gjort funn av en tangepil av flint i grøfta. Lokaliteten lå i strandkanten med et havnivå 20-24 meter over dagens, og kan strandlinjedateres til rundt 3000 f.Kr. dvs. yngre steinalder (mellomneolitikum). Tangespiss type B er typisk for mellomneolittisk periode og forsterker antakelsen om bruksfasen av lokaliteten.
Til sammen gjør funnene at lokaliteten omdefineres fra funnsted til bosetning-aktivitetsområde. Lokalitetens utstrekning legges inn til å omfatte funnstedene, samt nærmeste topografiske avgrensninger i landskapet.
Rund røys, uklart markert i S. Endel bruddstein og rundkamp synlig. Røysa er trolig lagt over et svaberg. Oval grop midt i røysa, Nø-SV ca. 3,5 m. NV-SØ ca.1,5 m, dybde inntil 0,7 m. Stein utkastet mot S og SV. Bunnlaget er neppe inntakt. Røysa er bevokst med lyng og bjørkekratt. Diameter 7 m, høyde inntil 1 m.
Under registreringen ble det registrert 18 forhistoriske anlegg, foreløpig tolket til å være en grav, tre kokegroper, syv mulige stolpehull, samt syv udefinerbare anlegg. Anleggene ligger innenfor et område på ca 50 x 50 m, muligens fordelt på tre ulike lokaliteter. C14-datering fra grav (toppen av anlegget): AD 85-215 (lab.ref. NTNU: Tua-4903). C14-datering av anlegg A6 (udefinert nedgraving, oval form, 2,7m-3,4m, mørk brun jord): AD1515-1655 (lab.ref. NTNU: T-17261).
Beskrivelse fra lokalitet:
I perioden 24.-30. april 2004 ble det gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet. Ved den arkeologiske registreringen ble det funnet spor etter steinalderaktivitet i tre områder, lokalitet 1, 2 og 3 (se for øvrig 94474 og 94476). Lokalitetene ligger innenfor to klart avgrensede landskapsrom i sørvestre del av planområdet. Lokalitet 2 ligger mellom 30 og 35 meter over havet og skriver seg fra slutten av eldre steinalder. Gjennom lokaliteten går det en sti som tar av fra hovedstien og som går fra øst mot vest, før den svinger mot sør. Positive prøvestikk ble gjort på begge sider av denne stien, samt på begge sider av hovedstien i øst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 2 er i nord bevokst med noe gran og furu, og er ellers dekket av småskog bestående av løvtrær. Høyden over havet er fra 30 til 35 meter, noe som indikerer bosetting her i senmesolittikum (ca 4000 til 5500 f.Kr.). Undergrunnen består av et lag torv på ca 5 til 7 cm, deretter et lag gråbrun sand/grus under dette. Den gråbrune sanden var det funnførende laget.
Beskrivelse fra lokalitet:
I perioden 24.-30. april 2004 ble det gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet. Ved den arkeologiske registreringen ble det funnet spor etter steinalderaktivitet i tre områder, lokalitet 1, 2 og 3 (se for øvrig 94474 og 94475). Lokalitet 3 ligger like sør for lokalitet 2, men blir regnet som en egen lokalitet fordi det mellom dem ligger et funntomt område på ca 30 til 45 meter. Lokalitet 3 ligger mellom 20 og 30 meter over havet, noe som indikerer bosetting i første del av neolittikum, eventuelt overgangen fra mesolitikum. Lokaliteten ligger i en sør/sørvestvendt vik (tilsvarende id 94475), konsentrert mot vest. Prøvestikking i den midtre og østre delen av vika (sør for lokalitet 2) viste at undergrunnen her bestod av grå, våt og tung leireblandet sand, i motsetning til inne på selve lokaliteten der undergrunnen består av torv, grå sand, rødbrun sand/grus. Dette kan bety at det en gang har gått en bekk eller lignende her og at dette har bidratt til å avgrense boplassen mot øst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 3 ligger lavere over havet enn lokalitet 2, hvilket indikerer at denne boplassen er yngre, første del av neolittikum, eventuelt overgangen fra mesolittikum. Lokaliteten ligger mellom 20 til 30 moh. Lokaliteten ligger i den samme sør/sørvestvendte vika som lokalitet 2, men er mer konsentrert vestover.
Ødegårdsanlegg, tufter etter gården Kåbeholt som ble fraflyttet i 1690-årene. Anlegget omfatter bl.a. tuft etter en ca. 18 m lang lån med bolig (?), løe (?) og fjøs (?).
Gårdsgrunn, uklart markert, oppdyrket, som knapt hever seg over det øvrige terrenget. "Skoleelva" renner gjennom området i SØ-NV-lig retning. I S-enden står et gammelt skolehus. Haugen avgrenses i SØ av brattere knausterreng, i NV av fylkesveien og sterkere skråning ned mot sjøen; ellers glir den gradvis over i terrenget. Svartjordslagets tykkelse kan ikke angis, men er neppe særlig dype Haugens diamater ca. 45 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Under registreringen ble det innenfor planområdet funnet spor etter bosetting i det som nå er dyrket mark. Sporene består av kokegroper og stolpehull, samt strukturer som kan være spor etter veggstolper eller båsskiller. Det ble også gjort funn av to steinalderlokaliteter. I tillegg ble det registrert wn mulig gravhaug og en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 2 ligger i den sørvestre delen av planområdet, like vest for Grålum skole. Flaten lokaliteten ligger på er bevokst med grantrær, og brukes som lekeområde for elevene ved skolen. Den har en naturlig avgrensning med bratte skråninger i øst og vest og en liten stigning med berg frem i dagen i sør. Langs den bratte skråningen i øst ligger det store steiner i et gjerde, og i sør ligger grunnmuren etter en potetkjeller. Midt på flaten ligger det en mulig gravrøys. I nord ligger det rester etter et gjerde av rydningsstein, og nord for dette har det tidligere vært dyrket mark. Dette ses tydelig i undergrunnen, som består av et relativt dypt matjordlag (ca 35 cm). I den østlige kanten av denne gamle åkeren ligger grunnmuren av et hus.
Klart markert med voll. Kvadratisk. Gropa er kledd med mose / lav. Noen smågraner på vollen. Utv. mål : 6,20 m, innv. mål: 4,20 m, D: 90 cm, innvendig gr.mål : 1,30 x 1,60 m.