Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger på liten forhøyning i terrenget. Rund til kvadratisk form, jevn og bred voll rundt hele. Flat bunn. Tydelig markert i terrenget, bjørk og einer på vollen. Mye trekull ble påvist med jordbor i og omkring gropa. Indre diameter 2,5 m, ytre diameter 7,3 m. Dybde 0,5 - 1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval i form, dypest i Ø, grunn i V. Flat bunn, ujevn voll. Bjørketrær på kanten i NØ og SV. Noen einer oppi gropa. Indre lengde Ø-V 1,4 m, indre bredde N-S 1,1 m. Dybde 0,2 - 0,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ujevnt oval i form. Voll rundt Ø-lige halvdel. Bjørk på kantene. Kull påvist med jordbor i bunnen av gropa. Indre lengde Ø-V 1,8 m. Indre bredde N-S 1,1 m. Bredde voll 1-1,5 m. Dybde 0,4 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kvadratisk i form og tydelig kantet. Flat bunn, voll rundt hele gropa. Bjørk og einer på voll og kanter. Tydelig i terrenget. Kull påvist med jordbor i bunnen av gropa. Indre mål N-S 1,7 m. Ytre mål N-S 4,5 m. Dybde 0,7 m.
Fornminne: Gravhaug, sterkt skadet. På Ø-siden jevnt avrundet og godt markert. V-siden av gravd like inn til midten av haugen. Frodig gressvekster over hele haugen, men likevel tørrere vegetasjon enn i den omkringliggende eng. Overflaten av kantet stein synlig på SØ-siden. Diameter 4,5 m, høyde 0,5 m. 7 m N for haugen ligger en rydningsrøys. Ca. 15 m VSV for haugen en uregelmessig forhøyning hvor berget stikker i dagen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avlang i form, flat bunn. Utydelig og utflytende voll. Bjørk på kanten i Ø og NV. Trekull påvist med jordbor i bunnen av gropa. Indre lengde 1,9 m. Indre bredde 1 m. Dybde 0,5 m.
Lokalitetens avgrensing er uavklart. Den er likevel utvidet i 2013, fra en punktmarkering for stavkirketuften, til en avgrensing som følger dagens grenser i omgivelsene i nord og syd, samt steingjerde i nord og veien i øst. Lokalitetens avgrensing er særlig uavklart mot øst. I følge en kartskisse i Riksantikvarens arkiv (A-147 - 1978), kan kirkestedet også ha hatt en utbredelse på andre siden veien i øst, selv om dette virker usannsynlig utfra størrelse på den nye avgrensingen. Denne veien var ny i 1978. I nord og syd, i forlengelsen av kirkestedets antatte fortsettelse, ble det da registrert steingjerder på østre siden av veien. Spor av en vei langs vestre side av den nye avgrensingen ble observert i 1974 og er tegnet inn på kartskissen i 1978. Det ble også antydet at veien kanskje kunne være middelaldersk. Traseen for veien sneier sydvestre hjørne av den nye lokalitetsavgrensingen. (Jan-Erik G. Eriksson 09.10.2013)
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 82) Fyrstro er rundt 1620 (Fyrrestraa kiercke, St.S. 159), men prest nevnes i 1308 (sira Þorsteins prest j Firstra, DN IV:77). Kirkestedsgården (82, 83) Fyrstro, prestebolet (84) Tuv og kirkestedsgården (85, 86) Røn er nabogårder på østsida av Ferisfjoren sør for Slidrefjorden. Når presten Halvard i 1344 (DN VIII:152) skriver seg til Tuv (Haluarder prester j Þuf), og ikke til Røn eller Fyrstrå, og når brevet er utferdiget på Tuv (j preststofuonne j Þuf), gis det grunnlag for å vurdere om det ikke også var kirke på Tuv på denne tida. Kirker på tre nabogårder var ikke vanlig i middelalderen, men det forekommer. En forklaring som trolig er mer sannsynlig i dette tilfellet, i og med at vi ikke kjenner til at det skal ha stått kirke på Tuv, er at Tuv kan være utskilt fra Røn og blitt sete for presten ved Røn kirke. Eneste omtale av en kirke på Røn er i 1328 (PN 24), og vi vet at den var nedlagt lenge før 1620 (St.S. 157ff). Kan det være at Røn kirke ble lagt ned før 1344 og at presten på Fyrstro overtok prestebolet etter Rønpresten? Fyrstro på sin side besto som kirkested fram til kirken ble revet i 1747, men sto helt klart uten egen prest i slutten av middelalderen. Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Fyrstros status som anneks ble trolig etablert allerede rundt 1400, for siste omtale av prest ved kirken er i 1344 (DN VIII:152). Muligens gjenspeiles det tidligere prestebolet på Tuv i de to smørlauper i skyld av Thue som rundt 1620 lå til presten på Slidre (St.S. 160). Dette er usikkert da bygsel ikke føres. Kirken stod trolig kort vei rett opp for tunet på bnr. 8 av (82) Fyrstro (Jahnsen 1983:76). Kirketuften er bevart, men området er i de siste par hundre år benyttet som deponeringssted for åkerstein. Kirken stod til forfalls og ble revet i 1747 eller 1748, og materialer fra denne stavkirken skal være benyttet ved oppbygging av ny kirke på Røn samme år. Samtidig ble kirken på Øyjar revet, og de tre sognene ble slått sammen til (nye) Røn sogn. Muligens kan deler av en portal i Røn kirke stamme fra Fyrstro, og denne kan dateres til rundt 1200. Kirken var i stavkonstruksjon og hadde svalgang rundt hele (Jahnsen 1983:72ff). (kartreferanse: BT 071-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - teksten oppdatert av Brendalsmo 10.10.13).
Eldre beskrivelse: Kirketuft, Fystro stavkirke.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sirkul¿r gravrøys. Stor plyndringsgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkul¿r gravrøys. Ligger antakelig oppå en naturlig forhøyning. det er terrasert nedenfor hagen. 2 terrasser med 3m mellom terrassene