Fornminne 1-15: Mulig gravfelt. Noen av røysene ser ut som runde steinsettinger, andre som små gravrøyser. Lengst VSV på feltet ligger en haug. Den er gress- og mosebevokst med stein i dagen. Oval. Orientert NNØ-SSV, ca 4 m lang, 2 m bred. Høyde inntil 0,5 m, høyeste punkt i VNV.Resten av røysene er inntil 3 m i diameter, antall ca 10-15. Hodestore, lavbevokste stein. Sigurd Hansen, som påviste stedet kunne fortelle at hans kones onkel fra Senja var den som først hadde gjort han oppmerksom på gravene. Denne hadde selv gravd graver på Senja.
Steinalderfunn oppsamla 1963 (Egil Bakka) på ei hylle 8-12 m o. h. ved Svelgen, sundet mellom Vik og Misje. Bnr. 4, Ingeborg Vik. Nr. 2 på funnkartet.
Boplassområdet er på en ca. 90 m lang, slakt skrånende avsats i sterkere skrånende terreng mot sundet. Her er tynt jordlag og berg, funnene oppsamlet på eroderte steder.
Fra den vestre armen av Kjuvika går det opp en smal dal over til Stegviksvatnet. En vannledning er lagt ned fra vatnet og gjennom hele dalen frem til sjøen. I løsmassene fra denne grøfta ble det plukket opp avfall og redskaper av flint, kvartsitt og rhyolitt. Utfra løsfunn og prøvestikk i området ligger det en betydelig boplass på høyeste nivå i dalen. Utfra funn i løsmassene har den minst 20-25 meter utbredelse i dalens lengderetning. Funnforhold i prøvestikk på toppen av trasehøyden: 15 cm torv, 20 cm sterkt kullblandet, humusholdig jord.
Flint og keramikk ble funnet i kullblandet, gråhvit sand. Det funnførende laget er ca. 5-6 cm. Lokaliteten blir skilt ut fra lok. 6 på grunn av nivåforskjellen mellom de to, og at materialfordelingen var forskjellig. Lokalitetens størrelse er ca 12 x 15 meter.
R1: Hustuft, rektangulær, 6 x 4 m, orientert Ø-V. Vises ved en grop i terrenget på ca 2,5 x 2 m og ca 1 m dyp. Veggene i gropa er murt opp av steiner. Ø for gropa er det et plant område. Dette har samme høyde som terrenget rundt, bortsett fra i den S-lige delen hvor området hever seg ca 0,3 m fra terrenget rundt. 2 store steiner er synlig langs S-veggen og virker å være rast ut fra fundamentet. I gropa vokser det 2 store bjørketrær. I tuftas NØ og NV hjørne står en seljebusk. Ellers er tufta bevokst med snelle, geitrams, ballblom og mose. I SV-hjørnet går en skogsvei helt inntil tufta. Ca 9 m VSV for R1 (2 m fra skogsveien og 2 m NNØ for stor bjørk) ligger R2: Ristninger i berg. Ca 0,5 x 0,3 m. Vises ikke i dagen, måtte "brette" bort et torvlag for å se ristningene. I berget var det inngravert et utydelig navn med et årstall under. Det kan være Andrea el. Og årstallet kan kanskje være 1776 el. 1916. Under dette er det en figur som ser ut som en profil av ei jente i kjole. Over dette er også risset inn et kors. Ca 9 V for R2 ligger R3: Hustuft. Rektangulær, 10 x 4 m, orientert Ø-V. Vises ved voller som er ca 1 m brede og 0,3-0,4 m høye. Tufta er mest markert i NV, med synlige steiner i vollen. Mer utydelig i SØ. Forhøyning langs tuftas ene langvegg med steiner inni kan kanskje ha vært en grue. Bevokst med snelle, ballblom og geitrams. I SV kan det se ut som det er fjernet noe masse fra tufta. Like S for tufta er det et framspring i terrenget, 1,5 m bred og 1 m høyt, som ser ut som fundamentet til en låvebru. Jens Bakli, oppvokst på Bakli, fortalte at plassen var bebodd på begynnelsen av 1900-tallet, men at huset da ble flyttet til Laberg. Det sto ei gammel bu igjen N for huset. Restene av muren til denne ligger der fortsatt. Bakli påviste R2. Han kunne også bekrefte at R3 hadde vært et fjøs. Han fortalte også at plassen kaltes Finnseth.
Árran. Godt markert til tross for at det ikke ligger noen stein synlige i dagen. Tilnærmet trekantfasong, med en kortside på 75 cm, mens de to langsidene er ca 1 m. Pga den merkelige formen, ble det tatt et prøvestikk med jordbor. Dette påviste trekullkonsentrasjon under torvlaget. Det ble derfor bestemt at den noe uvanlige formen må skyldes at steinene har blitt flyttet på etter bruk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruiner etter Katarinahospitalet, avdekket i 1970-årene N for Dreggsalmenningen. Hospitalet grunnlagt av Håkon Håkonsson. 1266 ble hospitalet flyttet til nær Allehelgens kirke og hadde plass for 20 kvinner. Kirken en av de kongelige kapellene. På 1500-tallet til 1781 brukt som tysk fattighus. Revet i 1874.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hovedbygning til Katarinahospitalet. Rektangulær steinbygning på 15 x 8 m, delt i 3 rom, et av disse trolig kapell. I murverket innmurte loddrette tømmerstokker. Lite igjen av middelaldermurverk.
Lengst i N ligger R1: Mulig gammetuft. Rund, men avskjært litt i N av gårdsvei. 7 m i diameter, hvorav 1 m brede og 0,2 m høye voller. Lokalisert på gammelt åkerland. Vollene er synlige pga ildtuer. ca 25 SSV for R1 ligger R2: Steinrøys. Ligger i ei stor grøft, mulig tidligere elveutløp, og ser ut som ei slags demning eller bro. Rektangulær, "ryddig" røys, 5 x 3 m, ulik størrelse på steinene. 5 m S for R2 ligger R3: Nausttuft, med åpning i SV. SV-NØ-gående tuft med godt markerte voller, ca 2 m tykke og 0,2-0,5 m høye. Ytre mål: 7 x 6 m, indre mål: 5 x 2,5 m. Gresskledte voller, ellers ildtuevekst. Mulig ildsted inni, med vanskelig å si pga ildtuevekst. Tydelig stein i vollene, enkelte steder synlige. Muligens bakdør i NV. Vegg i vegg med V-lig voll i R3 ligger R4: Nausttuft. Rektangulær, N-S-gående tuft. 9 x 6 m i ytre mål, 7 x 2 i indre mål. Vollene er 0,2.0,5 m høye og godt markerte. Stein i vollene. Den Ø-lige vollen er 1 m lengre enn den V-lige vollen.
I liten kløft på ryggens høyeste punkt; bergkolle med skrenter mot dyrket mark i V, skrånende skogbunn i Ø: Gravrøys av middels og store bruddstein og blokker, enkelte med tverrmål opp til 1m. Avflatet og med uklar markering, noe utrast i Ø. På noen steiner vokser det mose, mellom dem stikker lyng og eike- og einerbusker fram. I S-kant er det reist en blokk av uregelmessig firkantet form, tvm 1m, tykkelse 0,4m. D 5m, h 0,6m.