Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med Forsvarets planer om bygging av kystradarstasjon på Oksbåsheia, med tilhørende veganlegg fra nordlige del av Angen-gårdene opp til stasjonen, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder i perioden 28. juli - 13. august 1998. Berit Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 28. - 31. juli og Ragnar Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 3. - 13. august. Undertegnede fungerte som feltleder. Det ble i alt utført 26 dagsverk i felt. Fra Vitenskapsmuseets arkiv kjenner man til at det er gjort en rekke funn av gjenstander fra steinalderen i området fra gårdshusa på Angen og området der veien er tiltenkt å ta av opp mot radarstasjonen (område B). Området utgjør en vid bukt etter en trang passasje fra S. Det var derfor sannsynlig at man i dette området ville støte på kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
¿Nedre grustak¿ - delvis ødelagt steinalderlokalitet. I august 1997 fant Berit Vennatrø en steinøks på grusvegen som går Ø for broen ved Foss-berga. Massen som ligger på grusvegen er tatt ut fra et grustak som ligger Ø for denne. Dette grustaket er ikke tegnet inn på ØK-kart og er derfor av nyere dato. Grustaket er ca. 60 m langt og strekker seg NV-SØ langs vegen. Gjenstående område Ø for veg og grustak utgjør en vik med en fin svakt skrånende flate mot SV. Den SØ-del av flaten ligger på et noe lavere nivå en resten av flaten (se vedlegg F: Skisse av nedre grustak). Flaten er bevokst med lyng og noen få furutrær. Under befaring av området 01.07.98 ble det påvist flere flint- og kvartsavslag i skjæringen til grustaket, det ble også funnet flere ildsteder i skjæringene. Det ble derfor besluttet å ta inn disse funnene under den ordinære registreringen. Grustaket ble kartfestet (se vedlegg C) og det ble tegnet en grov skisse av grustaket i målestokk 1:200 (vedlegg F), og funn fra både grustak og løsfunn i grusvegen ble plukket inn (funn nr. 1 - 15). Det ble også tatt 6 prøvestikk på en gjenstående flate i grustakets SØ-del hvor de fleste funnene er gjort. Prøvestikkene var ikke funnførende, men inneholdt tildels store kullbiter 30-50 cm under overflaten (unntatt stikk 304) som kan tilhøre ulike ildsteder. Funnliste ¿Nedre grustak¿: Funn nr. 1: 1 stk. flintavslag, 1 stk. kvartsittavslag. Funn nr. 2: 3 stk. avslag av bergkrystall, 1 stk. kvartsittavslag, 1 stk. kvartsavslag (?). Funn nr. 3: 1 kvartsittavslag, 1 kvartsavslag, 1 flintavslag. Funn nr. 4: 1 kvartsavslag, 2 flintavslag. Funn nr. 5: Flere mulige avslag av ulik bergart. Funn nr. 6: 1 stk. flintavslag, 3 kvartsittavslag, 7 kvartsavslag, hvorav 2 store avslag tilhører samme stein (egen funnpose for de store avslagene). Funn nr. 7: 1 stk. flintavslag, 2 stk. kvartsittavslag. Funn nr. 8: 1 stk. kvartsittavslag, 1 mulig avslag av ukjent bergart, 1 stk. stor kjerne av ukjent bergart (ligger i samme funnpose som funn nr. 6, men er påskrevet tallet 8). Funn nr. 9: 1 stk. palettstein, rødfarget av oker? 1 stk. kvartsittkjerne? Funn nr. 10: Utgår. Funn nr. 11: 1 stk. flintavslag, 1 stk. mulig kjerne av ukjent bergart. Funn nr. 12: 1 stk. mulig kjerne av kvarts. Funn nr. 13: 2 stk. flintavslag, 4 stk. mulige kvartsavslag. Funn nr. 14: 1 stk. mulig avslag av ukjent bergart. Funn nr. 15: 1 stk. avslag av bergkrystall. Konklusjon ¿Nedre grustak¿ Grustaket har skadet en boplasslokalitet fra steinalderen, men det er sannsynlig at det er relativt mye igjen av boplassen. Sett i sammenheng med områdene fra Oddgarden til Fossberga, som ligger på samme høyde er ¿Nedre grustak¿ det mest tiltalende boplass-området, og det er trolig her hovedboplassen har vært. Området utgjør en fin vik med mye løsmasser i undergrunnen. Det gjenstår fortsatt endel av boplassflaten og uttak av masse fra grustaket må derfor opphøre.
Gammel melkeplass. R1: Melkegjerde. Påvist ut fra vegetasjonsskifte med gress. Ca 30 m i diameter. Heller svakt ned mot vatnet som ligger i NV. R2: Ildsted i SV-enden av gjerdeområdet. 50 cm i diameter, med oppstilte steiner. Kan ha vært brukt til røyklegging. (insektsfjerning ved melking). 10 m NV for R1 ligger R3: Lavvoring med árran. Godt synlig. 5 m i diameter, 8 synlige steiner. I midten: árran med 6 synlige stein. 1 x 0,5 m. Største stein i Ø. Ligger ca 30 m SØ for bekk. 10 m N for lavvoringen ligger en god del stein som kan synes å være lagt dit. Oppå disse ligger rester etter lavvostenger og en gul lavvoduk i plast. Ovenfor denne er en bakke med nyere ildsted. R4: Melkegrop. 90 x 90 cm, ca 70 cm dyp. Ikke steinsatt. Grunnfjell stikker fram i N-veggen av gropa. Bevokst av mose og lyng. Ligger ca 30 m N-NV for bekken. Ligger i S-hellinga mot vatnet. 15 m Ø for R3 og ca 10 m N for bekkenligger R4: Ildsted. 70 cm i diameter. 5 synlige mosegrodde steiner, men stikkbor viste at den var helt steinsatt. Bevokst med mose og lyng. Beliggenheten tilsier at det ikke har vært lavvo her.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bosetnings- og dyrkningsspor i form av 2 ildsteder, ardspor, mulig dyrkningslag, keramikk, naglehode, flint, kull og skjøbrent stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bosetnings- og dyrkningsspor.
Dette er en av tre samiske nyryddingsplasser i Sørfjorden ( såkalte "finnerydninger"). Langnes var bosatt fra 1890-1957. Samen Nils Koljok (svenskfødt) og kona Elen Ånesdatter slo seg ned her i 1890-årene. Han var reingjeter hos Storvik-folket. Sønnen og familien hans var de siste som bodde i Sørfjorden. De flyttet herfra i 1957. R1: Båtstø i fjæra, nedenfor bosettinga på Langnes. Svaberg med rullesteinsbelte ovenfor. Rullestein er murt opp mot sjøen. 15 m langt. Svaberg nedenfor mot sjøen. Ovenfor mose og lyng. R2: Beingjemme i heller, i berget ned mot sjøen. I helleren vises margspaltede bein, noe glass, trebol og ei 40 cm lang jernstang. Det kan se ut som om det er lagt til noen flate steiner inne i helleren. I en hylle til venstre for helleren ligger det knust ruteglass. R3: Rydningsrøys, 3 x 2 m, steinene ca 50 x 20-25 cm. Ligger i dalsøkket nedenfor boplassen og ovenfor fjæra. Dalen er grøftet og det vokser langt gress og bjørkeskog. R4: Boplass. Hus eller gamme har antakelig stått der hytta til Bodø Jakt- og fiskeforening står i dag. Denne ligger ovenfor og V for grøftet dal. Kan også ha vært bebyggelse lenger ned i skogen. R5: Steinsetting. Steinblokker lagt opp som mur på svaberg. Ca 5 m lang. Uviss funksjon.
Tillegg 6.jan 2026: Harriet Aira og Oddmund Andersen har gjort kontollregisteringer på stedet. De fant da en fjøstuft vegg i vegg med hyttas utedo: Godt markert og godt synlig fjøstuft. Den er ikke registrert tidligere. Det er asbestplater i nord i tuften. Kraftig forsenkning med voller i vest, ca. 1 meter høy. Vollbredde i hvert fall 1 meter. Bygd inn mot bakkekant i vestsiden. Åpning i nord der bølgeblikk platene er plassert. De fant også to andre tufter innenfor polygonet: Rimelig uklar markert tuft i firkantet form. Tydelig voll på sørsiden på ca. 30 cm på det høyeste i øst og nord. Inngang markert i vest. Tufta er nedenfor Langnesbu. Mål: 8 meter NS, 6 meter ØV.
Tydelig markert firkantet tuft med forsenkning. Voll bygd inn mot en kant i sør. Høyeste vollhøyde 1 meter. Tydelige steiner/mur som vollen er bygd av. Ingen tydelig inngang/utgang. Tuften er nedenfor Langnesbu. Usikker funksjon, mulig beboelsesrom.
Mål: 9,5 meter NS og 5 meter ØV.
Jametmielli gravplass ble innrettet på 1640-tallet og forlatt før Kautokeino kirke ble bygd i 1701-03. Gravplassen lå nær Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven og er i dag vasket bort (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården antas å ha blitt erodert bort av Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven. Erosjonen skyldes at Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven tok ny lei på slutten av 1600-tallet. Erosjonen synes i dag for en stor del å ha opphørt. I årenes løp er det samlet inn skjelettrester som er lagt i en fellesgrav på nåværende kirkegård. En del havnet i anatomiske samlinger. Det siste skjelettfunnet var i 1993-94. Det kan finnes bevarte graver omkring 10 m. fra raskanten like inn til sandfluktområde hvor flere avlange forsenkninger kan ses. Gravplassen er samisk.
Røysen er rund i formen, ca 6.40 m nord ¿ sør og 7 m øst ¿ vest, og er ca 1 ¿ 2 meter. Røysen er klart avgrenset og tydelig markert i terrenget. Den er i stor utstrekning oppbygd av bruddstein. Røysen har en plyndringsgrop i midten. Gropen er avlang og måler ca 3 m nord ¿ sør og 1.2 m øst ¿ vest.