Beskrivelse fra lokalitet:
Storsteinvatnet 1: sørvendt, slakt hellende myrflate. Ly fra bergknauser i Ø og V; åpent fra S. En del av lokaliteten mot V omfatter gnr 11 Tverrvåg bnr 1 Tverrvåg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Storsteinvatnet 1: 2 av 8 prøvestikk positive. Funn av 2 sikre flintavslag; 1 med slitespor. 1 prøvestikk med funn av 1 usikkert flintavslag. Relatert til et havnivå ca. 30 m høyere enn i dag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Holmvasstjønna 1: svakt hellende flate orientert mot NNØ. Mest eksponert fra N og NØ; ellers brukbar ly. Godt drenert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Holmvasstjønna 1: 2 av 18 prøvestikk positive. Funn av 30 flintavslag; et par krakelert. Lokaliteten kan trolig relateres til et havnivå 30-32 m høyere enn i dag.
På haugens topparti, V-skråning, langs og på begge sider av ryggen: Gravfelt som består av minst 30 lave røyser eller steinlegninger. De fleste nokså flate, noen mer avrundet. Gjennomgående klar markering. Ingen tegner seg tydelig i terrenget. Alle virker nokså uanselige. Alle av små og middels rudkamp iblandet noe bruddstein. Urørte. Mose, lyng og enkelte grantrær langs kanten, midtpartiet nakent. D 3-7m, h 0,2-0,7m. Det kan ikke utelukkes at enkelte av røysene kan være gravminner.
Under kontrollregistreringen i 2013 ble det funnet 44 røyser på feltet, med en noe større utbredelse enn opprinnelig. De fleste av røysene har størrelse, form og plassering som skulle tilsi at de er rydningsrøyser. Flatene rundt er pent ryddet og trolig dyrkningsflater. På grunn av tele i bakken var det ikke mulig å prøvestikke for å påvise et eventuelt eldre dyrkningslag mellom røysene. Det kan derimot ikke utelukkes at enkelte røyser er gravminner. Spesielt en røys skiller seg ut ved å være svært stor, ca.9 meter i diameter. Den virker forstyrret og noe avflatet på toppen. Det ble også påvist tre kullgroper på lokaliteten. Alle var ca. 2x1 meter med antydning til, men ingen tydelig voll, og ca. 0,5 meter dype. Det ble påvist kull med jordbor i alle gropene.
Det ble gjort funn av tre røyser og rest etter tre tufter. Røysene ligger nord og vest for tuftene. Tuftene har forskjellig karakter. En framstår som en grop/forsenkning i terrenget, en har rester etter steinsatt tørrmurt vegg mens den siste er et oppbygd platå. Røys 2 og 3 er vanskelig å skille fra hverandre da det er mye bruddstein som ligger i området, og det er mulig at de hører sammen. ydningsrøysfeltet R95793 ligger like nordvest og røysfeltet R95219 ligger like nord. Det er veldig vanskelig å datere tufter og røyser, men det er opplysninger om at det har ligget et gårdsanlegg fra middelalder i området, og det kan ikke utelukkes at dette er rester etter denne. Den topografiske plasseringen underbygger dette også.
Neverelva er den eldste av de samiske nyryddingene rundt Mistfjorden. Her bodde Sjur Jonso fra slutten av 1660-tallet. Den samiske bosettinga her strekker seg fram til midten av 1800-tallet og ble da overtatt av andre folk. Neverelva ble fraflyttet for godt omkring 1940 (Gudbrandson). R1: Hustuft. Grunnmur, 7 x 4,5 m. Voll 30 cm høy i Ø. Berg i V. Muren er overgrodd, men vises godt, spesielt i Ø. R2: Fjøstuft. Tydelig og murt kjeller, ca 1 m dyp, 2 m bred og 6 m lang. Ellers er tufta rund-oval og lite tydelig. Bevokst med mose, gress og rogn. Tufta ligger 20 m N for elva, på eng. R3: Tuft. Grunnmur, rektangulær kaldmuring, 11 x 6 m. Muren er 30 cm høy og ca 0,5 m bred. Bevokst med bjørk og rogn. Grop i midten av tufta med knust piperør av jern, i tillegg til noe plast. Denne er sannsynligvis yngre enn R1. R4: Rydningsrøys. 2 m i diameter, 0,5 m høy. Helt overgrodd med mose. R5: Båtstø. Ikke bygd opp stø, men ei vik som er ryddet for rullestein. Stein lagt opp i en haug, ca 3 x 2 m. Ligger ganske langt fra gården , men ettersom det er svaberg nedenfor gården er dette trolig båtplasssen.
Storvika ble ryddet av samen Anders Anderso fra Misværmarka i 1720. De mange rydningsrøysene vitner om at det har vært et møysommelig arbeid å rydde land her. Anders Anderso levde som fiskerbonde og sønnen giftet seg med ei bondedatter. Omkring 1845 tok Bendik Alvsson og kona Unni fra Sogn over og i 1881 overtok reineierne Amund og Jonas Petterso fra Sørfold. De hadde også gårdsbruk med husdyr (Gudbrandson). Om sommeren bodde disse i Heggvassbotn, der de hadde gamme til husdyra. R1: Gammetuft. Sirkulær, ca 5 m i diameter. Voll ca 1 m bred og 20-40 cm høy. Åpning i SØ. Kull i midten og fet jord. Bevokst med einer, mose, lyng, rogn og bjørk. Godt synlig. Ligger på morenerygg N for elva. R2: Tuft. Grunnmur (fjøs?), kaldmuring, 1,5 m høy, 13 x 11 m. Inndelt i to rom. S-enden inngravd i morenerygg. Tildels store steiner, 1,5 x 1 m. Et vindu med overliggende steinhelle, 1,5 x 0,5 m og 0,2 m tykk. Stor bjørk i vollen i S. Margspaltede bein gjemt mellom steiner i muren. Nyere ildsted i det største rommet. En del moderne skrot (plastflasker) er kastet her. Ei stor steinhelle er bygd opp på yttersiden av muren. R3: Rydningsrøys (en av mange). Ca 7 m i diameter, 1,5 m høy. Små til store stein. Rogn vokser på toppen. Bevokst med mose. En del stein vises. I tillegg til denne er det ca 20 rydningsrøyser til i området. NV for R3 ligger R4: Steinsetting, 5 x 3,2 m. Ikke muret. Har ingen klar funksjon, trolig omrotet i nyere tid. Ildsted i midten, med noe nyere stein. Kan være ei slags tuft. Flate heller i golv. Ei steinhelle er bygd opp. R5: Hustuft. Grunnmur 11 x 4 m og 0,6 m høy. Flate, rektangulære steinheller. Uklar voll på N-siden, kan derfor være et rom til. Jernskrot etter ovn og brent tømmer. Tufta er bevokst med ungbjørk. En steinsetting på yttersiden av tufta, en slags ring med ildsted i midten, ikke tuft. 30 m Ø for tufta er ei moderne tuft (ikke reg). Torvvoll, plastikk og plank(gapahuk), kan være bygd på noe gammelt. R6: Båtstø. 17 m lang, 3 m bred og 0,5 m høy. Rullestein. Ligger i fjære, ca 30 m N for elveutløp. Det er flere støer langs stranda, men denne er den største. Det antas at kulturminnene som er registrert i nærheten hører til samme bosetning.
Bosetningsspor i form av 103 anlegg under markoverflaten, hvorav 83 stolpehull, 4 ildsteder, 11 kokegroper, 1 mulig veggrøft, 1 mulig gravrest, 1 kulturlagsrest og 2 udefinerte anlegg. Det ble også gjort funn av 73 gjenstander, hvorav et stort fiskesøkke i kleber.
1974: På en ganske markert knaus: Rundrøys av middels til stor bruddstein. Noe uklar markering, en del omrotet, men har trolig aldri bestått av mer enn 2-3 lag med stein over berget. Noe stein er veltet ut for skrentene omkring. Lavdekke, enkelte furutrær langs kantene. Tverrmål 5-6m, h 0,2-0,3m. I V-kant er 5-6 stein flyttet ca 2m ut fra røysen og lagt på rekke langs en liten NNØ-SSV-orientert brink. Fra nyere tid.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Sirkulær. Forstyrret og omrotet. Noe utkastet, særlig i N-del. Oppbygd av kraftige bruddstein. Dekket av mose, barnåler og noe furukongler. Tilnærmet ubevokst, men det vokser et mellomhøyt furutre i S-avgrensning, som riktignok er omkranset av bruddstein. Flere trær står i avgrensingen og i nærhet. Røysa er lokalisert på en mindre bergknatt med panorama utsikt. Avgrenset av en tursti i NV, orientert SV/NØ-retning. Diameter: 6 m. Høyde: 0,3 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn fra eldre havnområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av keramikk, krittpiper og flasker som kan skrive seg fra 1600-tallet til nyere tid. Gjenstandene kan skrive seg fra fartøyer og/eller rorbuer på land.
Det dreier seg her om det som trolig er to menneskefigurer samt en noe udefinerbar figur, som er malt på bergflaten. Strekene i figurene er ca. 0,5 - 1,0 cm brede og svakt rødlige av farge. I tillegg finnes det noen meter mot vest og høyere på bergveggen en rødlig linje som har samme karakter som strekene i førstnevnte figurer. Det er sannsynlig at det også finnes flere figurer på bergveggen her. Det har blitt tatt ett prøvestikk på flaten nedenfor bergmaleriene. NB: Langs hele bergveggen er det en rekke klatreruter, med faste forankringspunkter. En av disse rutene ligger så nær tett inntil figurene at den representerer en generell fare for at disse kan ødelegges. Lokalitetens plassering i forhold til vannet estimeres til i overkant av 15 m over dagens havnivå, og ligger utenfor selve ura kalt Rævuri. Det har kun lykkes å finne bergmalinger innen et begrenset område på rundt 10 m av den langstrakte helleren. Hellerflaten er her rundt 3 m bred, og undergrunnen er svært steinet. Flaten vides ut og er åpen mot selve ura i nordøst, men snevres inn til en trang passasje mellom en stor blokk og berget på motsatt side. Hellerflaten er preget av mye tråkk, felling av trær og utplanering av standplasser i forbindelse med anvendelsen av lokaliteten som klatrefelt. Denne aktiviteten har også medført at det har blitt boltet opp klatreruter flere steder i bergveggen i nærheten av malingene. Klippen gir stedvis et overheng, og et dråpefall på mellom 1-2 m. Den er karakterisert av folder og fremsprang, som gir den et nærmest plastisk preg og utstikkende bergformasjoner på tvers av klippeveggens hovedretning. Det har dermed blitt dannet flere bergflater som er orientert mot vest, i motsetning til klippeveggens front mot nordvest. Av i alt fem identifiserte figurer, finnes fire av disse på slike tverrvendte panel. Figurene fordeler seg på tre panel innenfor lokaliteten, og ligger fra 1-3 m oppe i bergveggen.