Sjakta er orientert aust-vest og undergrunnen var av grus og stein. Fleire kisteveiter var synleg i sjakta. Kokegropa ligg tett i bergkanten, som har gitt god ly mot vind, og det kan ikkje utelatast at det finst fleire kokegroper i området ved bergkanten. Det vart laga eit merke i berget med spraymaling for å syne sjaktplasseringa. Resultat av datering på kokegropa ga alderen førromersk jarnalder.
Lok. 1 ligg 6-7 m NA for hytte og 1 m SV for bergvegg. Her var 10 cm trekolblanda torv, tynt sandlag og brunjord under. Funnførande prøvestikk. Staden er ei lita lun flate.
Lok. 2 ligg på naturleg flate, 3 m NA for hytte og 2 m N for hytteveg. Prøvestikk utvida til 50x50 cm: 12-15 cm trekolblanda torv, 2 cm trekolhaldig lag og brunfarga steinhaldig jordsmonn under. Prøvestikk NA og SV for dette ga ikkje funn. Prøvestikk 2 m SV synte 12 cm kolblanda torv og sandblanda jord under.
På toppen av bergknatt: Rundrøys? noe jordblandet. Nokså uklar markering, flat form. Utrast, stein ved foten av knatten, særlig i Ø. Sparsom gressvegetasjon. D ca 5m, h 0,3m.
Lok 36 er definert som eit funnområde av kategori A. Lokaliteten er ikkje tilfredsstillande avgrensa. I fire prøvestikk vart det totalt funne 22 artefaktar. Det er funne tidsdiagnostiske artefaktar som skiveøksfragment med tilhøyrande eggoppskjerpingsavslag og eit oddfragment med treffpunktskade.
Synlige deler av ruinen sannsynligvis fra klosterkirkens kor og sakristi. De består av 2 tydelige bygningsrester/fundamenter som såvidt er synlige over bakkenivå. Murene består i hovedsak av bruddstein og tegl satt i kalkmørtel. I murene inngår også en rødlig steinart, tilsvarende den i Rygge kirke. Koret har vært ca 7 x 8 m, og murene bevart i ca 1 m høyde og har en bredde på 1,4 m . Kirken har hatt hvelv og ribber i tegl, 4 forskjellige ribbeprofiler er registrert. En kjeller i hovedhuset kan muligens tilhøre klosterperioden.
Bautasten, ca 1,9 m høy bruddsten med tilnærmet trekantet tverrsnitt, Bredde ca 0,5 m og tykkelse ca 0,3 m, avsmalnende mot toppen. På flatsiden, som vender mot V, er det innhugget et kors. Over korset og senere innhugget, er årstallene 1190-1532. På steinens S-side et borehull som tyder på at den har vært brukt som portstolpe. Trolig flyttet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsmasseområdet ved helleren utpeker seg i helhet som et selvskrevent prognoseområde for en steinalderlokalitet. Til sammen 5 prøvestikk ble anlagt i området mellom gårdstunet i V og helleren i Ø. Prøvestikk nr. 1 og nr. 5 var funnførende med slått flint. Ut over dette ble det gjort løsfunn av 6 flintavslag langs masseuttaksprofiler og veigrøfter i forbindelse med driftsbygningen på eiendommen. I tillegg til at tilslått flint er avdekket, er kullholdige kulturhorisonter og ildpåvirket stein på flere steder blottlagt som følge av massseuttak, grunnarbeid knyttet til driftsbygning og anleggelse av vei SØ for driftsbygning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Løsmasseområdet ved helleren utpeker seg i helhet som et selvskrevent prognoseområde for en steinalderlokalitet. Til sammen 5 prøvestikk ble anlagt i området mellom gårdstunet i V og helleren i Ø. Prøvestikk nr. 1 og nr. 5 var funnførende med slått flint. Ut over dette ble det gjort løsfunn av 6 flintavslag langs masseuttaksprofiler og veigrøfter i forbindelse med driftsbygningen på eiendommen. Påvisningsundersøkelsen avdekket en steinalderlokalitet med funn av tilslått flint og kulturhorisont knyttet til et løsmasseområde Ø i planområdet, mellom gårdstunet på eiendommen og en større heller mot Ø. Funn fra gravde prøvestikk og løsfunn fra blottlagt undergrunnsmasse indikerer at løsmasseflata i helhet må oppfattes som et automatisk fredet kulturminne.