1965: Fjellets NØ-ende faller bratt av mot SØ og Ø, noe slakere mot ØNØ, slakest mot N og NV. Langs en hylle fra NØ-pynten i retning ØSØ-VNV går en lav, nedgrodd mur av bruddstein i ett lag. L 15m, br inntil 3m, h inntil 1m. Muren er antagelig noe utrast. Videre VNV-over er det ikke spor av mur til tross for at adkomsten her er lett. Lyngtorven er imidlertid temmelig tykk så stein kan ligge skjult under denne. Det indre borgområdet av denne forborgen er småkupert. I dragene er lett vegetasjon, men ikke egentlig fuktig. Forborgens mål: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. Langs forborgens SV-ende løper en ØSØ-VNV-gående ca 3m br, 2-4m dyp kløft, som på passpunktet er sperret av en dobbelt rekke med store blokker. Den ene rekke stenger kløftens VNV-ende, den andre ligger ca 4m ØSØ for denne enden. Mellom disse har trolig passasjen til hovedborgen gått, da man her lettest kan momme ned fra fjellet på forborgen. I kløftens ØSØ-del finnes mindre tverrgående sperringer, særlig ca 50m ØSØ for passpunktet, den neste og kraftigste i kløftens ØSØ-ende ca 80m ØSØ for passpunktet. Alle består av bruddstein, to er meget tydelige. Den i ØSØ-enden er usedvanlig kraftig og tydelig; men utrast. På kløftens S-side står imidlertid fremdeles en del av den oppbygde mur intakt her. L ca 10m, br 4m, ytre h ca 1m. 25m SSV for forborgen på en høyere kolle i samme åsdrag: Hovedborgen. Fjellet faller bratt av mot Ø, S og V, slakt mot NNØ-NV. Her finnes 2 murer. Nedre mur - mur 1 - begynner ved brattheng i S, går i retning N-S i en l av 24m. Her kan man tenke seg inngangen, da det er lettest å gå her; men ingen markert port finnes. Muren svinger så VNV-over i en l av 60m og ender ved et stup på fjellets V-ende. 25m VSV for punktet der muren svinger VNV-over finnes en ca 5m lang murarm, retning NV-SØ, som peker mot den høyereliggende hovedmuren. Mur 1 og murarmen er bygd av temmelig jevnstor, ikke særlig grov bruddstein. Nokså utrast p.g.a. den bratte skråning og nedgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Br inntil 2-3m, ytre h inntil 0,75m. 5-10m SV for og ovenfor mur 1: Øvre mur - (hovedmuren) - mur 2. Begynner ved et stup i SØ, går 30m i NV-retning, svinger så SSV-over i en l av 30m, der den slutter ved et stup på fjellets V-ende. Hovedmuren er meget kraftig, består av jevnstore, ikke særlig grove bruddstein. Noe utrast, lite overgrodd, meget tydelig. Flere steder i muren finnes skytestillinger for storfugljakt. Murens innside synes å være svakt skrådd. Br 3-6m, ytre h 2m. Det indre borgområdet: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. I NØ-enden av dette et fint platå. Her trigonometrisk punkt over rund knatt. Inntil dennes V-side to forsenkninger, hvor det er særlig frodig vegeatsjon, bl.a. en stor furu. SV for platået faller fjellet av i avsatser, hvor det er ganske frodig vegetasjon i dragene, men ikke egentlig fuktig. Nær foten av fjellet her ligger gården "Slottet". I følge Hans Strøms bok om Eiker ble det funnet en ringbrynje på Slottet på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble sendt til "raritetskabinettet" i København.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås, S og V for Bingselva. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er fra 1965-beskrivelsen delt inn i en forborg (N-del) og hovedborg (S-del). Hovedborgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og slak skråning i N-del. Den største muren (enk.5) avgrenser platåets N-del, mens en parallellmur (enk.2-3) ligger ligger like nedenfor ved en mindre klove. Hovedmuren har spor etter nyere tids aktivitet i form av mindre skytestillinger i muren. jf. 1965-beskrivelse. Det virker naturlig at kollen i N-del (forborgen) er en del av selve anlegget. Likevel, her er høyeste punkt 197 moh, mens hovedborgen ligger høyere og har hatt god utsikt. I "forborgen" finnes kun en mulig mur (enk.4) i NØ-del, men denne virker usikker som forsvarsmur grunnet beliggenhet, form og størrelse. Høyeste punkt er 210 moh. Laveste punkt er 170 moh i V og S-del, 180 moh i Ø-del. Det er utfordrende å avgrense i N-del. Mellom S og N kolle er det 190 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 27 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 124 meter.
Tre kullgroper beliggende tett sammen. Det ble søkt med metallsøker og gravd prøvestikk for om mulig å påvise slagg, men dette ble ikke funnet. Kullgropenes tette beliggenhet tilsier likevel at dette kan være et jernvinneanlegg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på liten gresslette, 1m nordøst for sti og 10m vest for grusvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med lav voll mot øst, klar nedskjæring. Stein i bunnen av gropa. Tilvokst av gress og noe dvergbjørk, einer like ved søndre nedskjæring. Mål: indre lengde: 1,2m. Indre bredde: 0,8m. Dybde: 0,25m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kraftig tilvokst kullgrop som ligger på kant av liten høyde i terrenget. Kullgropa ligger ut mot vestlig moderat bratt helling, ca 20m nord for hytte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med noe usymmetrisk nedskjæring, ikke voll. Tilvokst av tett einerkratt, bjørk i vestre og nordre nedskjæring. Mål: Indre lengde: 3m. Indre bredde: 2,4m. Dybde: 0,6m.
Jernvinneanlegg med tre kullgroper (mulig to kullgroper og en tuft), slaggutkast, kull og malmlager . Anlegget ligger på en liten rund høyde, ut mot bratt helling. Tilvokst av einer og lyng.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på flate i bjørkeskog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Noe usymmetrisk kullgrop, delvis tildekket av avfall. Tydelig nedskjæring, ujevn voll. Tilvokst av bjørk. Ytre dm.: 7,3 x 6,3. Indre dm.: 4,4 x 3,5.
Beskrivelse fra lokalitet:
Murrester under markoverflaten NØ for høykoret i Domkirken, identifisert som den eldre Mariakirken, enl. sagaen bygget av Harald Hårdråde. Steinkirke, revet i siste halvdel av 1100-tallet av erkebiskp Øystein. Kongehyllningsstol (Gradene) reist over kirkens kor? Mariakirken felles kirkegård med Domkirken. Alle murlevninger vestover fjernet i 1865.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinkirke, murhjørne funnet NØ for domkirken.
En sirkulær kullgrop. 1,5 meter i diameter, og ca 30 cm dyp.
2024: I forbindelse med hogstbefaring ble kartfestingen flyttet. Gropen ble ikke igjenfunnet av hogstentrepenør. Den var fylt av hogstavfall fra tidligere tynningshogst og lå feil kartfestet.